Overraskende omkamp

Et samlet Storting sa for få måneder siden nei til regjeringens forslag om å statliggjøre den kommunale skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen. I forslaget til statsbudsjett for 2016 inviterer Finansdepartemenet til omkamp - uten at reformen er endret på noe punkt eller at Stortingets spørsmål om konsekvenser av reformen er besvart.

- Vi er overrasket over at regjeringen utfordrer Stortinget til omkamp om nøyaktig den samme reformen som en samlet nasjonalforsamling avviste, sier Gerd Signe Vigebo, leder i Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund (NKK).

Stortingsflertallet pekte i juni på at Finansdepartementets reform går motsatt vei av kommunereformen: I stedet for å flytte oppgaver og ansvar til kommunene, vil regjeringen frata dem en oppgave de løser svært godt i dag. Kommunene kan dokumentere signifikant bedre innkrevingsgrad enn staten på sammenlignbare skattearter.

- Stortinget så at nærhet og god lokalkunnskap er viktig for effektiv og målrettet arbeidsgiverkontroll. Sentralisering gjennom statliggjøring vil innebære risiko for at kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet svekkes, stikk i strid med hva regjeringen hevder, sier Vigebo.

Det var tidligere i år sterkt lokalpolitisk engasjement mot at kommunene skal tappes for kompetanse og at arbeidsplasser skal sentraliseres. I høringsrunden gikk 277 av kommunene i mot reform, og kun 18 for.

- Regjeringen vil gå fra 288 desentraliserte kemnerkontorer til 33 sentraliserte statlige enheter der hovedtyngden av arbeidsplassene lokaliseres i de største byene. Dette er nøyaktig den samme strukturen og sentraliserende modellen som Stortinget avviste i juni, fastslår Vigebo.

Stortinget påpekte at konsekvensene en statliggjøring vil ha for kommunene ikke var godt nok utredet.
- Kemneroppgavene er tett integrert i kommunenes økonomifunksjon. Statliggjøring vil svekke kommunenes fagmiljø på et område som er viktig for god og forutsigbar økonomistyring. Regjeringen gjør ingen nye vurderinger av dette forholdet, sier Vigebo.

Hun påpeker at kommunene også etter en eventuell statliggjøring vil ha oppgaver knyttet til innkreving. I dag ivaretas disse i stor grad av medarbeidere som skal overføres til staten. Forslaget fra regjeringen svarer ikke på med hvilke ressurser og kompetanse disse oppgavene skal løses ved eventuell statliggjøring. Derimot er departementet tydelig på at de i forbindelse med reformen vil kutte 630 millioner kroner i kommunenes overføringer.

- Regjeringen legger opp til at det er kommunene som skal ta innsparingsstøyten for regjeringens forslag. Hvis denne reformen gjennomføres, taper kommunene penger, kompetanse og viktige verktøy for god økonomistyring, sier Vigebo.

- NKK har som faglig felleskap engasjert seg i saken. Vi er opptatt av de faglige og faktiske sidene av spørsmålet. Vi brenner for en best mulig skatteinnkreving og en effektiv kamp mot arbeidslivskriminalitet. Vi vil i tiden fremover dele oppdaterte fakta og argumentasjon med Stortinget.

- En statliggjøring av skatteinnkrevingen er ikke noen liten sak. Det vil være en irreversibel reform. NKK har tililt til at Stortinget også denne gangen vil se at de faglige argumentene taler for fortsatt kommunal innkreving og kontroll, avslutter Vigebo.

Les Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Prop. 1 LS (2015–2016), se fra side 205