Jubileumsberetning - NKK 100 år

Kjære Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund, kjære alle sammen.

Et jubileum er en anledning til å reflektere over fortiden, men også til å se fremover. Kommunal økonomi handler om tradisjon, men også om innovasjon. Det handler om å fornye for å bevare.

Derfor er det gledelig å se at programmet på jubileet reflekterer de siste 100 år. Men like gledelig er det at dere også ser fremover.

Siden starten i 1919 har forbundet utviklet seg til et bli et viktig organ i utviklingen innen kommunal økonomi, skatt og arbeidsgiverkontroll. Dette blir først levende i møte med mennesker.

Det er når man lytter til hverandre, og jobber sammen, at ekstraordinære ting kan oppstå. Vi gleder oss til de neste hundre årene.

Norges kemner- og kommunekassererforbund ble stiftet 9. desember 1919 i Oslo (Kristiania). Og akkurat på dagen feirer forbundet sitt 100 års jubileum. 100-års jubileet arrangeres samtidig med to parallelle konferanser: Kemnerkonferansen og Regnskapskonferansen. Begivenhetene arrangeres på nye Clarion Hotel The Hub i Oslo med storstilt feiring kvelden 9. desember.

Denne jubileumsberetningen er blitt til i anledning jubileet.

Det er tidligere gitt ut tre jubileumsberetninger – i 1929, 1944 og i 1994 ved henholdsvis 10-års, 25-års og 75-års jubileene, men disse bøkene er forlengst utsolgt. Vi har derfor i denne jubileumsberetningen omtalt hele den 100-årige epoken.

Dessverre har mye av forbundets arkiv før 1970 gått tapt. Det har gjort det vanskelig å omtale årene fra 1944 til 1969/70. Heldigvis har forbundets blad vært tilgjengelig – og det har vært den nyttigste stoffkilde under arbeidet med denne beretningen, som ved tidligere beretninger.

Det er med stor glede og ikke så lite stolthet at jubileumsberetningen nå er ferdig i tolvte time til jubileumsarrangementet. Som man vil skjønne av innledningen til denne jubileumsberetningen har forslaget om sentraliseringen av skatteoppkreveren tatt mye av tiden. Derfor har beretningen blitt til på overtid.

 

Sarpsborg, november 2019
Asbjørn O. Pedersen
Generalsekretær/redaktør av jubileumsberetningen
og Kommunal Økonomi

I 100 år har han han stått på. Krevd inn kongens skatte og avgifter. Nå ser det ut til å være en sagablott.

I 100 år har han sloss med staten, men nå er det ingen som bryr seg om futen lenger.

I motsetning til de tidligere jubileumsberetninger starter vi denne gangen med år 100.

Da forbundet rundet 75 år pågikk det også en sentraliseringsdebatt – ROSA-prosjektet (Reorganisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen). Den gangen lå saken i Stortinget da jubileumsberetningen ble skrevet. Det gjør også saken når 100-års beretningen skrives.

Regjeringen ville den gang som nå flytte skatteoppkrevingen fra de kommunale kemnerne til Skatteetaten. Ansvaret for å fastsette, innkreve og kontrollere skatter og avgifter blir da samlet i en etat. Ansvar for innkreving og regnskapsføring av kommunale krav, samt kommunal inkasso skulle fortsatt være kommunale oppgaver. En slik samling av oppgaver i Skatteetaten ville etter regjeringens mening være mer hensiktsmessig, både faglig, styrings- og ressursmessig.

Regjeringen ville «skal skape store og gode fagmiljøer, økt grad av likebehandling og rettssikkerhet, og én etat å forholde seg til for skattebetalerne.
Regjeringen hevdet for 25 år siden videre at sentraliseringen over tid kan redusere antall ansatte, og skal gi en innsparing på flere hundre millioner kroner. Det var den gangen ikke offentliggjort noe faglig kildegrunnlag for dette anslaget.

Forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingen er ikke nye tanker. Strid om kompetanse på dette området har vært en evig dragkamp mellom kommune og stat siden 1892 – og egentlig lenger tilbake. Siden etableringen av kommunene med formannskapslovene har det kommet jevnlige forslag om statliggjøring. Det er en godt kjent hemmelighet at det sentrale embetsverket alltid har ønsket en slik endring.

I Norge er skatte- og avgiftsadministrasjonen delt i to etater, Skatteetaten og Toll- og avgiftsdirektoratet, begge underlagt Finansdepartementet. Skatteoppkreverne i kommunen er underlagt Skatteetaten som har det faglige ansvaret for fastsettelse og innkreving av skatt og merverdiavgift, samt oppfølging. Etter skattebetalingsloven § 2-1skal den myndighet og de plikter som er lagt til skatteoppkreveren i skattebetalingslovene, utøves av den kommunale skatteoppkreveren. Det er den enkelte kommune som har det administrative ansvaret for skatteoppkrevingen. Skattebetalingsloven legger ikke føringer for hvordan kommunen internt organiserer oppkrevingen og oppkreverfunksjonen kan organiseres i et interkommunalt samarbeid.

Skattebetalingsloven, med tilhørende forskrifter og Instruks for skatteoppkreverne, legger føringer for skatteoppkreverens oppgaver og plikter i forbindelse med skatteoppkrevingen. Det er tre hovedoppgaver som inngår i skatteoppkreverfunksjonen:

• Innkreving av inntekts- og formueskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
• Arbeidsgiverkontroll
• Føring av skatteregnskapet

Det er verdt å merke seg at det mange av de kommunale skatteoppkreverkontorene i tillegg har ansvaret for kommunale oppgaver i form av innkreving av kommunale krav, håndtering av kommunale lønninger og regnskap og kommunal inkasso.

Det er skattekontorene som har ansvar for fastsetting av inntekts- og formueskatt og utskriving av forskudds- og forhåndsskatt.

Skatteetaten forvalter tre store systemer:

• Folkeregistersystemet
• Skattesystemet
• Merverdiavgiftssystemet

Det overordnede målet til Skatteetaten er å sikre at pliktig skatt og avgift blir korrekt fastsatt og innbetalt. Over 80 prosent av de totale skatter og avgifter til stat og kommune kommer inn gjennom skatte- og avgiftssystemene som etaten forvalter.

Skatteetaten har ansvar for å fastsette, kontrollere og kreve inn merverdiavgift. I tillegg har etaten faglig ansvar for de kommunale skatteoppkreverne, noe som medfører veiledning og bistand i faglige spørsmål, mål- og resultatstyring, samt ettersyn og restansekontroll hos skatteoppkreveren. Merverdiavgift fastsettes og innkreves av skattekontoret i den regionen der den næringsdrivende er registrert.

Andre oppgaver for Skatteetaten er fastsettelse og kontroll av folketrygdavgift, utskrift av skattekort, håndtering av forskuddsskatt, kontroll av selvangivelsene og ansvar for folkeregisteret.

Som de fleste vil skjønne er det ikke overraskende at NKK er imot denne statliggjøringen. Hver gang denne saken har vært opp har forbundet argumentert saklig, og vunnet saken i Stortinget.

Norge er i verdenstoppen i skatteoppkreving.  På sammenlignbare skattearter er de kommunale kemnerne er mer effektive enn de statlige innkreverne.

Lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de gode, lokale resultatene. Nærhet gir rett og slett bedre oppfølgning av og økt betalingsmotivasjon for skyldnere.

NKK frykter regjeringen undervurderer kompleksiteten det totale omstillingsarbeidet skatteetaten står midt oppe i. Listen over endringer som allerede er vedtatt er lang.

• Anskaffelse og innføring av nye, kompliserte datasystemer
• Tar over flere oppgaver fra tolletaten
• Tar over dokumentavgift fra Kartverket
• Innlemming av Statens innkrevingssentral
• Årsavgift på motorvogn omgjøres til trafikkforsikringsavgift

Skatteetaten i Norge har allerede gjennomført omfattende digitalisering. Det er usikkert hvor godt effektiviseringsgevinsten av dette er tatt ut.

Danmark statliggjorde sin skatteoppkreving i 2005. Siden da har restansene økt hvert eneste år, og de forespeilede effektiviseringene er ikke gjennomført. Viktige årsaker har ifølge riksrevisjonen vært massive problemer i utvikling av IT-systemer, utfordringer i planlegging av ny organisasjonsstruktur samt personellmangel (for få medarbeidere ble overført fra kommunene).

På oppdrag fra NKK i 2014 gikk Oslo Economics gjennom tallmateriale fra Finansdepartementet og beregnet konsekvensene av endret innkrevingsprosent. Tallene viste endringer i innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre reformen ulønnsom for fellesskapet, selv etter en eventuell betydelig bemanningsreduksjon.

Beregningene viste videre at det norske fellesskapet risikerer et årlig provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner.

NKK mente i 2014/2015 som nå i 2019 at det i sum er høy risiko for at statliggjøring vil bety tapte skatteinntekter også for det norske fellesskapet.

De kommunale kemnere er viktige for god lokal økonomistyring. Kemneren inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og bidrar med viktig kompetanse. Erfaringen viser at man lokalt, gjennom kemnerne, fanger opp avvik fra forventet skatteinngang langt raskere enn man klarer på nasjonalt plan. Dette gir kommunene mulighet for å justere driften tidligere enn dersom man skulle ventet på statens offisielle justerte skattetall. Dette er særlig viktig for kommunene i perioder med sviktende skatteinngang.

Kommunene vil fortsatt måtte kreve inn penger selv etter en statliggjøring. I de fleste kommunene har det vært skatteoppkreveren som har innfordret de kommunale avgiftene og gebyrene. Det er høyst uklart hva som skjer med kompetansen og effektiviteten i denne innkrevingen etter en statliggjøring.