Merverdiavgift og EØS: Justeringsmodellen medfører ikke ulovlig statsstøtte

EFTAs overvåkingsorgan ESA har konkludert med at kommunenes utbetalinger til private utbyggere ved bruk av den såkalte «justeringsmodellen» for infrastruktur ikke utgjør ulovlig statsstøtte.


Publisert: 3. juni 2021
Kategori:
Av advokat Cecilie Dyrnes og advokat Ingrid B. Hatlo, EY
0303.0606.21212121
Av advokat Cecilie Dyrnes og advokat Ingrid B. Hatlo, EY

Hva går «justeringsmodellen» ut på?
Den såkalte «justeringsmodellen» går ut på at en privat utbygger oppfører infrastruktur som skal overdras vederlagsfritt til en kommune ved ferdigstillelse. Utbyggeren har selv ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på infrastrukturkostnadene, men overdrar en justeringsrett til kommunen. Kommunen kan deretter, som følge av å ha overtatt justeringsretten, kreve fradrag eller kompensasjon for den merverdiavgift som utbyggeren har betalt med inntil 1/10 per år i 10 år. Kommunen utbetaler deretter hele eller deler av det årlige justeringsbeløpet til utbyggeren.

Hvorfor har dette spørsmålet kommet opp?
Når private utbyggere får avlastet hele eller deler av merverdiavgiften gjennom utbetalingen fra kommunen, oppnår de en økonomisk fordel de ikke har etter merverdiavgiftslovgivningen. Det har da oppstått diskusjoner om denne utbetalingen fra kommunen kan utgjøre ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61.

ESAs konklusjon
ESA har konkludert med at kommunens utbetalinger til private utbyggere ikke utgjør slik ulovlig statsstøtte. En forutsetning for konklusjonen er at kommunen praktiserer justeringsmodellen likt overfor private utbyggere. Dette betyr at det ikke skjer en diskriminering mellom ulike utbyggere ved at de for eksempel får ulike vilkår eller at bare noen utvalgte utbyggere får benyttet justeringsmodellen.


ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle