Konkurransebestemmelsen og merverdiavgiftskompensasjon – ny fortolkningsuttalelse fra Finansdepartementet
Finansdepartementet har nylig gitt en fortolkningsuttalelse om sitt syn på den såkalte konkurransebestemmelsen i kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. Etter konkurransebestemmelsen foreligger det ikke rett til kompensasjon dersom en kommunal eller fylkeskommunal virksomhet driver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre som ikke har kompensasjonsrett.
Etter anmodning fra Stavanger konserthus IKS ga Finansdepartementet den 10. juni 2013 en fortolkningsuttalelse hvor departementet inntok en streng oppfatning om hvordan konkurransebestemmelsen skal forstås. Gjennom den nye fortolkningsuttalelsen har departementet inntatt et mer liberalt standpunkt sammenlignet med det som kom til uttrykk i uttalelsen fra 2013.
Den nye uttalelsen gjelder konkret for kultur- og konserthus, men vil etter min mening kunne få betydning for andre saker hvor kommuner eller fylkeskommuner driver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre som ikke har kompensasjonsrett.
I den nye fortolkningsuttalelsen uttaler Finansdepartementet at enkelte aktiviteter som hittil har vært klassifisert som økonomiske – og som dermed har medført begrensning i kompensasjonsretten – nå kan bli ansett som ikke-økonomiske og da vil kompensasjonsretten være i behold. Det er etter min mening en svakhet ved uttalelsen at Finansdepartementet ikke uttaler seg om hvilke aktiviteter som nå skal anses som ikke-økonomiske. Forutberegneligheten på området er dessverre ikke styrket.
Et sentralt spørsmål om forståelsen av konkurransebestemmelsen er om det må innfortolkes et krav om at samhandelskriteriet i EØS-avtalen må være brutt for at kompensasjonsretten skal være begrenset. Sagt med andre ord er spørsmålet om konkurransebestemmelsen kun er aktuell dersom en økonomisk aktivitet drevet i kommunal eller fylkeskommunal regi påvirker samhandelen mellom EØS-landene. Finansdepartementet står fast ved sitt standpunkt om at kompensasjonsretten kan være begrenset uavhengig av om samhandlingskriteriet er brutt. Det kan ikke utelukkes at Finansdepartementets rettsoppfatning på dette punktet vil bli utfordret i fremtiden.