Bli medlem

Artikkelen er skrevet av:

Asbjørn O. Pedersen

Asbjørn O. Pedersen er generalsekretær i NKK. Han har 23 års erfaring fra kommunesektoren, og har i alle år jobbet med organisasjon og ledelse, økonomistyring, regnskap, lønn, revisjon, skatteinnkreving og kontroll i små, mellomstore og store kommuner. Han underviser i tillegg ved flere av landets universiteter og høgskoler i emnene finansregnskap, videregående regnskap med teori, regnskapsorganisasjon, kommuneregnskap, strategisk økonomistyring mv.

Til kamp mot svart arbeid

Svart arbeid, hvitvasking og kriminelle truer norske arbeidsplasser. Arbeidsminister Robert Eriksson vil derfor kalle inn til krisemøte.

Organiserte kriminelle miljøer får stadig større innpass i det norske samfunnet, og utkonkurrerer den legale delen av markedet. Trusselbildet mot arbeids-Norge undergraver de seriøse bedriftenes muligheter til å konkurrere og overleve. Kriminaliteten koster samfunnet og bedriftene enorme summer hvert år og de fleste virksomheter rammes. Det setter arbeidsplasser, verdiskapningen og skatteinntekter i fare. Det svekker dessuten en tillit det lovlydige næringslivet er helt avhengig av.

Kampen mot svart arbeid ser nå ut til å være på veg inn i en ny fase. Vi snakker ikke lenger bare om enkeltpersoner som unndrar deler av omsetningen fra skatt. En ny type aktører er på veg inn i den svarte økonomien i bransjen. Både byggenæringen, skattemyndighetene, fagforbund og politiet opplyser at deler er styrt av kriminelle nettverk med mafialignende trekk. Kripos advarer mot utviklingen, som de frykter vil undergrave samfunnet.

Fra nyttår må arbeidsgivere innenfor frisør-, serverings- og bilpleiebransjen dokumentere hvem som er på jobb hver eneste dag. Årsaken er enkelt og greit at myndighetene mener omfanget av svart arbeid i disse bransjene er meget utbredt. For å hindre at ansatte tar enkelte oppdrag svart og resten hvitt, skal det nå føres bedre kontroll med hvor de ansatte tilbringer arbeidsdagen. Svart arbeid fører til uheldig konkurransevridning og at det offentlige taper inntekter. Målet er å gjøre det enklere for myndighetene å avdekke svart arbeid ved kontroller ute på arbeidsplassene.

Modellen som nå innføres har vært svært vellykket i Sverige, der utvalgte bransjer allerede i 2007 måtte begynne å føre såkalte personallister. Prinsippet er enkelt: Arbeidsgiver må hver eneste dag dokumentere hvem som har vært på jobb og hvor lenge den enkelte har jobbet. På den måten skal Skatteetaten enkelt kunne kontrollere blant annet at de ansatte har arbeidstillatelse og at lønn utbetales korrekt.

Skattemyndighetene har de siste årene intensivert kampen mot den svarte økonomien. Likevel er risikoen for å bli tatt for liten, og myndighetene innrømmer at de bare ser toppen av isfjellet. Kampen mot svart arbeid i byggebransjen må skjerpes. Hvis ikke så risikerer vi å få en todelt bransje. På den ene siden har vi de som holder lover og regler. På den andre siden og en del som bryter både arbeidslivets regler og lar være å betale skatt og avgifter. Dette blir en konkurranse på fullstendig ulike vilkår.

Svart arbeid er en trussel mot bedrifter som jobber seriøst, og skadelig for en hel bransjes omdømme. Den svarte økonomien kaster lange skygger. For bedrifter som driver ryddig og seriøst, er svart arbeid en trussel mot hele deres eksistens.

Seriøse bedrifter kan ikke konkurrere med bedrifter som selger sine tjenester svart hvis de skal gi medarbei­derne en lønn å leve av i samsvar med tariffen, gode arbeidsforhold og en trygg arbeidsplass over tid.

Ifølge departementet kan bedrifter uten personalsystemer forvente merarbeid med ordningen, mens de som allerede har slike systemer enkelt skal kunne følge de nye reglene.

I sin pressemelding viser departementet til erfaringer med lignende regler i Sverige. I Sverige skal innrapporteringen av lønn ha økt, og dermed ført til mer seriøsitet innenfor bransjene som er nevnt, ifølge departementet.

– Innbetalingen av arbeidsgiveravgift har økt med sensasjonelle tall, sa lederen i restaurantprosjektet i det svenske skatteverket ifølge rapporten fra Skatteunndragelsesutvalget.

Useriøse bedrifter svekker hele bransjens omdømme. De useriøse unnlater ofte å betale skatter og avgifter og bidrar ikke til fellesskapet. De tar ofte i bruk ulovlig arbeidskraft eller bryter på annen måte arbeidsmiljøloven. Dette skader ikke bare de ansatte, men gir bedriftene ulike konkurransevilkår og svekker økonomien i bransjen. Et komplisert regelverk og høye skatter og avgifter gir grobunn for useriøse aktører. Hvis kontrollapparatet ikke fungerer, eller ikke å involvere alle aktørene skaper dette ulike konkurransevilkår og tapper fellesskapet for verdier.

I EU er det nå besluttet å styrke kampen mot svart arbeid. Europaparlamentets komité for arbeidslivsspørsmål har nå gått inn for et forslag fra Europakommisjonen om å styrke kampen mot svart arbeid. I enkelte medlemsland utgjør svart arbeid opptil 20 prosent av BNP. Dette kan svekke den europeiske velferdsmodellen, ødelegge for konkurransen i det indre marked og fører til sosial dumping. Komiteen har derfor bedt medlemslandene øke insentivene for å benytte lovlig arbeidskraft.

I Sverige førte et lignende tiltak til at det dukket opp 6.000 hvite årsverk tilbake i 2007. Og den norske skatteetaten vil følge opp med hyppige kontroller rundt om i hele landet i 2014.

Skatteetaten opplyser at de vil gjennomføre 5.000 besøk på forskjellige tidspunkter, og flere hundre personer vil delta både fra Skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne.

Til sammen er de omtrent 21.000 virksomheter som nå må føre personallister. Foreløpig finnes det ingen planer om å utvide kravet til å gjelde flere bransjer. (ANB).