Paradise Papers kaster lys over hvor eliten holder pengene sin

Avsløringene er en del av et enormt graveprosjekt der flere redaksjoner over hele verden er med. Ifølge de lekkede dokumentene som Aftenposten har fått tilgang til, skal flere enn 200 nordmenn ha verdier i skatteparadiser. Dette i seg selv er ikke ulovlig med mindre de forsøker å skjule noe for skattemyndighetene.

Paradise Papers er en påminnelse om at arbeidet ikke er ferdig, skrev Bård Bjerkholt i Dagens Næringslov 7. november. Nyheten om at den amerikanske Wilbur Ross driver business med den russisk presidentens svigersønn, kan umulig være spesielt velkommen i en administrasjon som fra før holder på å synke ned i gjørmen på grunn av sine russiske forbindelser.

Kjernen til lekkasjen, totalt over 13,4 millioner dokumenter, fokuserer på det bermudiske advokatfirmaet Appleby, et 119-årig selskap som henvender seg til blue chip-selskaper og svært velstående mennesker. Appleby hjelper kundene med å redusere sin skattebyrde; skjule sitt eierskap av eiendeler som selskaper, private fly, eiendommer og yachter; og sette opp store offshore trusts som i noen tilfeller holder milliarder av dollar.

Som med Panama-papirene kom Paradise Papers-lekkasjen gjennom en duo reportere i den tyske avisen Süddeutsche Zeitung, og ble deretter delt med ICIJ, en Washington-basert gruppe som vant Pulitzer-prisen for å rapportere om millioner av rekorder av en panamansk lov fast. Frigivelsen av dokumentet førte til en statsministers oppsigelse i fjor og til avmasking av rikdom av mennesker nær president Vladimir V. Putin i Russland.

Men skatteunndragelse handler ikke bare om profitt og penger. Rikdom og velstand skaper gode liv for dem det gjelder, men går også hånd i hånd med makt og innflytelse. Den misbrukes – til gagns. «Paradise Papers» bør vekke like stor harme som «Panama Papers» gjorde i 2016. 120 internasjonale politikere og tusen nordmenn knyttes til skatteparadiser i den nye lekkasjen. De rikeste har vondt i skatteviljen og behøver alvorlig press og hjelp for å betale fellesskapet det de skylder.

Listen over hvem som benytter seg av skatteparadiser inneholder mange myndighetspersoner og store multinasjonale selskaper som selv benytter seg av dette systemet og det brukes som skjulested for penger som stammer fra korrupsjon eller skatteomgåelser også videre.

Det kan forklare hvorfor det er vanskelig å få til politisk vilje til løsninger globalt. Myndighetspersonene har makt og innflytelse i samfunnet og har finansielle muskler til å hindre å trenere tiltak på lovgivningssiden. Dette til sammen blir en kraftig motstand for endringer.

Skatteparadisene tjener store penger. På Mossack Fonsecas kundeliste står blant annet 12 statsoverhoder/statsledere, over 100 andre politikere, 29 milliardærer og de 200 nordmennene, ifølge dokumentene Aftenposten har tilgang til.

Skatteparadis er typisk en stat som har en lovgivning som tilbyr utlendinger og de selskapene som er eid av utlendinger, spesielt gunstige vilkår. En rekke stater i verden har et lovverk som oppmuntrer til misbruk – og de har flere ting å tjene på det
Vilkårene skatteparadisene tilbyr består ikke bare av nullskattevilkår, men også vilkår som gjør at man kan skjule hvem som eier selskapet og hvem som sitter i styret.

Summen av disse reglene gjør at realiteter kan skjules og legger på den måten til rette for at de som er de reelle eierne ikke skal kunne stilles til ansvar for beslutninger som er i strid med lover og regler i landet de er hjemmehørende i.

Skatteparadisene oppmuntrer til misbruk, og kan brukes på flere måter. Det kan være et firma uten innhold som står i samsvar med det det utgir seg for (skallfirma). Det har normalt lite aktivitet, veldige lite kapital, men det brukes for å gi inntrykk av at det er noe mer enn hva det reelt sett inneholder. Det kan brukes fordi man ønsker et selskap som skal utløse rettigheter og plikter etter det enkelte lands rett eller etter skatteavtaler landene imellom.

Eller at skatteparadisene brukes til å hvitvaske penger. Det kjennetegnes ved at man fører midler fra skjult virksomhet over til en form for aktivitet som er registrert og offentlig. Hvis man da får flyttet det til kilder som er åpne, kan man bruke pengene i ordinær økonomi uten å forklare til skattemyndighetene hvor de kom fra. Man fører penger inn i en løpende næringsvirksomhet, så fremkommer det et overskudd. Da kan man bruke de pengene på lovlig måte senere, uten å få en egen skattesak.

Menneskehetens største bedrift er ifølge Alexander Cappelen, professor på NHH, et skattesystem som årlig krever inn over 40 prosent av den samlede verdiskapingen i et land, uten å ty til ekstremvold. Skatt er sivilisasjon og belønningen er et fellesskap som klarer å samarbeide seg ut av problemer. Hver for oss har vi ikke råd til adekvat helsehjelp, god utdanning eller tilfredsstillende infrastruktur, men sammen har vi det.

Og i nettopp slike moralske appeller til verdien av samarbeid og skatteplikt, finnes det håp. Cappelen og tre kolleger på NHH forsker nå på hvordan vi kan nudge (eller dulte) rikfolk til å øke skatteviljen. Ved å sende ut et brev som appellerer til folks moralske plikt til å betale den skatten de skal, doblet de den selvrapporterte inntekten fra utlandet. I snitt rapporterte gruppen som mottok moralbrevet over 10 000 kroner mer enn de som ikke mottok brevet.

«Paradise Papers» minner oss på noe viktig. Laber skattevilje kan bli et stort demokratisk problem framover, skrev Ola Magnussen Rydje, i Dagbladet 7. september. Han avsluttet artikkelen med å si følgende:

«Den sikreste måten å unngå økonomisk dominans fra samfunnets rikeste, er ved å forsterke mekanismer som fordeler ressurser likere og mer rettferdig enn i dag. Når vi ser hvor lett det er for de rike, praktisk og moralsk, å overlate skatteregningen til vanlige folk, bør vi være varsomme med å overføre dem mer makt enn de allerede har. Forskningen viser at mange av dem belønner tilliten og incentivene vi gir, som lavere skatt og gunstige reguleringsvilkår, med å stikke penger unna og bedra oss bare de blir rike nok.

«Panama Papers» ble en vekker. «Paradise Papers» bør holde norske politikere våkne om natten til de er kvitt problemet.»