September 2026



Premieavviksordningen er politiske og budsjettmessige deformeringer. Driftsresultatene blir kunstig sminkende og fremstår som langt sunnere enn det virkeligheten tilsier. Statlige myndigheter og Stortinget kan bruke de oppvarmede regnskapstallene som et alibi for å gi lavere rammetilskudd. Når regnskapet viser lavere kostnader enn de faktiske utbetalingene, kan beslutningstakere tro at det finnes større økonomisk handlingsrom enn det egentlig gjør. Mer realistiske regnskapstall gir bedre grunnlag for budsjettvedtak og prioriteringer. Kritikere peker på at et akkumulert premieavvik i kommunesektoren har vokst til flere titall milliarder kroner og derfor ikke lenger kan ses på som en midlertidig utjevningsmekanisme. Når ordningen har utviklet seg til å omfatte så store beløp, svekkes begrunnelsen om at den kun skal dempe årlige svingninger.
Staten viser ofte til størrelsen på disposisjonsfond som et tegn på at kommuneøkonomien er god. Problemet er at disse tallene ikke nødvendigvis sier noe om hvor mye penger kommuner og fylkeskommuner faktisk har tilgjengelig. Dette trekkes gjerne fram i forbindelse med statsbudsjettet, når rammetilskuddet til kommunesektoren skal fastsettes. Fra statens side framstilles de ubundne disposisjonsfondene ofte som «penger på bok» som kommuner og fylkeskommuner fritt kan bruke. Slik er det ikke.


Kommuner har som hovedregel rett til kompensasjon for merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester. Det ytes likevel ikke kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie. Et viktig unntak fra dette, er at det ytes kompensasjon for merverdiavgift en kommune har for anskaffelser til boliger med «helseformål eller sosiale formål», så lenge disse kan anses som «særskilt tilrettelagt», jf. kompensasjonsloven § 4, jf. kompensasjonsforskriften § 7. For at unntaket skal komme til anvendelse, må to kumulative vilkår være oppfylt. For det første må boligen være «særskilt tilrettelagt» for helseformål eller sosiale formål (vilkår 1), og for det andre må boligen brukes av en beboer som på grunn av funksjonsnedsettelse har behov for særskilt tilrettelegging for å kunne bo i eget hjem (vilkår 2).