Juni 2026
Kommunal Økonomi
Nedenfor finner Kommunal Økonomi en i en digital utgave. Arkivet strekker seg tilbake til 2020. Trykk på hver enkelt utgave for å lese.
Siste utgave
Hovedsaker i utgaven
Alternativt kommuneregnskap
Kommuner skal sette opp to oppstillinger for driftsregnskapet: Bevilgningsoversikter drift og økonomisk oversikt etter art, drift. Det bør holde å avlegge én oversikt, og den bør ta utgangspunkt i bevilgningsoversikten og benevnes «driftsregnskapet» (og «driftsbudsjettet»). Kommunen er mer opptatt av hvor mye bevilgninger som gis til tjenester framfor til lønn samlet, som et eksempel. Spesifikasjonen av bevilgningene til tjenestene (post 6 i dagens oppstilling) bør videreføres (budsjett- og regnskapsforskriften § 5-4 andre ledd). Formålet med artikkelen til Øyvind Sunde er å sette søkelys på om dagens regnskapsoppstillinger kan bli mer rendyrket opp mot regnskapsprinsippene. Kanskje kan regnskapene bli lettere tilgjengelige for «folk flest»? Det vil si at vi unngår vanskelige regnskapsbegreper så langt råd er.
Les mer
Lovbestemte begrensninger i kommuneloven som setter rammer for kommunens låneopptak til finansiering av prosjekter organisert i aksjeselskap
Kommuner gjennomfører stadig større prosjekter, som f.eks. bygg, infrastruktur og næringsutvikling. Valget om å organisere et prosjekt i et aksjeselskap er i mange tilfeller fornuftig, da aksjeselskapsformen innehar flere egenskaper som egner seg godt til slike prosjekter. Selskapsformen er særlig egnet i situasjoner der prosjektet innebærer kommersiell risiko med behov for risikoavgrensning. Men nettopp fordi selskapet er et eget rettssubjekt adskilt fra kommunen, oppstår det raskt kompliserte spørsmål om hvordan kommunen lovlig kan bidra til finansieringen av prosjektet i aksjeselskapet.
Les mer
Valg av selskapsform for kommunale prosjekter
Kommuner må med ujevne mellomrom velge selskapsform ved gjennomføring av ulike prosjekter. Valget vil ofte stå mellom organiseringsformer som aksjeselskap, interkommunalt selskap, kommunalt foretak eller stiftelse, og dette valget får innvirkning på blant annet beslutningskompetanse, finansieringsmuligheter, struktureringsfleksibilitet, risiko og ansvar. Man må også hensynta andre regulatoriske rammer. Valg av selskapsform for kommunale prosjekter har potensielt store konsekvenser og betydning for om prosjektet lykkes. Et veloverveid valg er derfor svært viktig.
Les mer