En raus kommunaløkonom

Høgskolelektor Torstein Dahle ved høgskolen på Vestlandet deler raust av sin fagkunnskap og er en av landets ledende på kommuneregnskap. Slik ordla direktør Leif Arild Grytbakk i Sticos seg da han annonserte Årets kommunaløkonom 2017 – Sticos og NKK sin pris - under årets regnskapskonferanse i Trondheim.


Publisert: 8. desember 2017
Kategori:
8. desember 2017

Leif Arild Grytbakk begrunnet tildelingen slik:

Årets kommunaløkonom 2017 er en fagperson som har markert seg sterkt i utdanning og samfunnsdebatt. Prisvinneren har et varmt hjerte for de svake i samfunnet og er samfunnsengasjert.

Han er en av landets ledende eksperter på kommuneregnskap og har vært en skattet foredragsholder i kommuner og en lang rekke frivillige organisasjoner. Siden 1970 har han vært mye benyttet som rådgiver for fagforeninger og ansattes styrerepresentanter i forbindelse med regnskapsspørsmål, bedriftsøkonomiske analyser og tarifforhandlinger.

Som fagperson har han raust delt sin fagkunnskap innen regnskap og økonomi.

Prisvinneren ga i 2000 ut rapporten Bestiller-leverandør-modellen – Erfaringer fra ti års smertefull anvendelse, som dokumenterte følgene av innføringen av internt marked innenfor Bergen kommune sine offentlige etater.

Høsten 2008 var han medforfatter for boken Ødeleggelsens økonomi som dreide seg om bakgrunnen for Finanskrisen.

Årets kommunaløkonom er 70 år gammel, har jobbet som høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, i dag Høgskulen på Vestlandet siden 2002.

Prisen Årets kommunaløkonom 2017 tildeles Torstein Dahle, høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet.

Overrasket og glad

- Jeg er veldig overrasket, glad og takknemlig for å ha fått denne prisen. En stor oppmuntring i en litt stresset tid!

Hva betyr denne prisen for deg personlig?

For meg personlig betyr prisen først og fremst en inspirerende oppmuntring til å arbeide videre med kommuneregnskap som fagområde.  Jeg mener at dette er et forsømt felt både når det gjelder rettmessig plass innenfor regnskapsfaget generelt, og når det gjelder forståelse for de særegne behovene som kommuneregnskapet skal ivareta. Det har lenge vært min oppfatning at mye av debatten om kommuneregnskap bygger på gale premisser, og at det er viktig å arbeide med kommuneregnskap som en helt særegen disiplin innenfor regnskapsfaget. Denne prisen gir meg ytterligere inspirasjon til å gjøre det.


Torstein Dahle (t.v) gratuleres av Svein Henry Berdal, leder av fagutvalg økonomi i NKK. Foto: Geir-Ove Hauge.

Og hva betyr kommuneregnskapet for deg?

Kommuner investerer ikke i skoler og sykehjem for å tjene penger på dem. Bedriftsregnskapet er fokusert på lønnsomhet – om virksomheten fører til vekst eller nedgang i eiernes kapital. Kommuneregnskapet må fokuseres på forvaltning av store økonomiske og menneskelige ressurser for å ivareta viktige samfunnsmessige fellesoppgaver. Det krever en helt annen innretning enn bedriftsregnskapet. Det er helt feil å framstille kommuneregnskapet som en litt utilstrekkelig og rar regnskapsversjon. For eksempel snakker man om bedriftsregnskapet som fullperiodisert, mens kommuneregnskapet liksom bare er delvis periodisert. Det er helt feil: Vurdert ut fra hva som er formålet med kommuneregnskapet, er kommuneregnskapet fullperiodisert. I den grad periodiseringen ikke samsvarer med hva som er hensiktsmessig for å gi det bildet som kommuneregnskapet bør kunne levere, må manglene i periodisering rettes opp. Det har ingen sammenheng med bedriftsregnskapets periodisering, og bør slett ikke ha det.

Kvasiløsninger som den man har utviklet for statsregnskap («periodisert statsregnskap basert på såkalt motsatt sammenstilling») fører bare til forvirring. Folk som kan bedriftsregnskap, tror da at de kan lese det periodiserte statsregnskapet på samme måte, men selv om det ser helt likt ut, er betydningen av viktige størrelser en helt annen enn i bedriftsregnskapet. Jeg har opplevd på nært hold at dyktige mennesker foretar helt gale tolkninger av resultatregnskapet i et «periodisert statsregnskap». Det er en grunnleggende feilaktig tilnærming å prøve å få statsregnskapet til å ligne på bedriftsregnskapet, og det samme gjelder kommuneregnskapet (selv om kommuneregnskap og statsregnskap må være ulikt konstruert fordi statlige inntekter og utgifter brukes til å drive finanspolitikk, mens kommunene må forholde seg til gitte økonomiske rammer for løsning av spesifikke samfunnsoppgaver).


ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle