Kommunal Økonomi - Juni 2026

• Generalsekretærens spalte

  Kommuner kan ikke tjene på utbyggers merverdiavgift

  

  Asbjørn O. Pedersen

  Les artikkelen
  Regnskap

  Alternativt kommuneregnskap

  

  Øyvind Sunde

  Formålet med denne artikkelen er å sette søkelys på om dagens regnskapsoppstillinger kan bli mer rendyrket opp mot regnskapsprinsippene. Kanskje kan regnskapene bli lettere tilgjengelige for «folk flest»? Det vil si at vi unngår vanskelige regnskapsbegreper så langt råd er.

  Les artikkelen
  Annet

  “Jeg godkjenner betalinger for 50 millioner i året, hva skal jeg egentlig se etter?”

  

  Malin Påve Solberg

  Kommuneøkonomens nye virkelighet: Når deepfake-sjef ringer og ber om akutt betaling, hvordan vet du at det faktisk er sjefen? Når en attraktiv eiendom tilbys til underpris, hvordan sjekker du at pengene er rene? PSTs trusselvurdering 2026 og Finanstilsynets ROS 2025 ber oss ikke tenke at kommuner er skjermet for økt risiko for hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering.

  Les artikkelen
  Regnskap

  Lovbestemte begrensninger i kommuneloven som setter rammer for kommunens låneopptak til finansiering av prosjekter organisert i aksjeselskap

  

  Silje-Marie Wegner Lønning

  Kommuner gjennomfører stadig større prosjekter, som f.eks. bygg, infrastruktur og næringsutvikling. Valget om å organisere et prosjekt i et aksjeselskap er i mange tilfeller fornuftig, da aksjeselskapsformen innehar flere egenskaper som egner seg godt til slike prosjekter. Selskapsformen er særlig egnet i situasjoner der prosjektet innebærer kommersiell risiko med behov for risikoavgrensning. Men nettopp fordi selskapet er et eget rettssubjekt adskilt fra kommunen, oppstår det raskt kompliserte spørsmål om hvordan kommunen lovlig kan bidra til finansieringen av prosjektet i aksjeselskapet.

  Les artikkelen
  Regnskap

  Valg av selskapsform for kommunale prosjekter

  

  Silje-Marie Wegner Lønning

  Kommuner må med ujevne mellomrom velge selskapsform ved gjennomføring av ulike prosjekter. Valget vil ofte stå mellom organiseringsformer som aksjeselskap, interkommunalt selskap, kommunalt foretak eller stiftelse, og dette valget får innvirkning på blant annet beslutningskompetanse, finansieringsmuligheter, struktureringsfleksibilitet, risiko og ansvar. Man må også hensynta andre regulatoriske rammer.

  Valg av selskapsform for kommunale prosjekter har potensielt store konsekvenser og betydning for om prosjektet lykkes. Et veloverveid valg er derfor svært viktig.

  I denne artikkelen tar vi for oss noen av de sentrale forskjellene mellom følgende selskapsformer, på et overordnet nivå:

  • Aksjeselskap (AS
  • Interkommunalt selskap (IKS)
  • Kommunalt foretak (KF)
  • Stiftelse (STI)

  Les artikkelen
  Finans

  Rentebarometeret – juni 2026

  Kilde: Bergen Capital Management (BCM)

  Rentebarometeret er utarbeidet av Bergen Capital Management (BCM) og viser gjeldende renteforventninger og hvilke rentebetingelser kommuner og fylkeskommuner kan oppnå i dagens marked. Nivåene er pr. 22. mai 2026.

  Les artikkelen
  Annet

  NKKskolen er 20 år

  

  Asbjørn O. Pedersen

  Totalt 1 846 har avlagt eksamen siden den første NKKskolen i grunnleggende kommuneregnskap startet opp høsten 2006.

  Les artikkelen
  Kjære medlem

  Når utredningsinstruksen ikke lenger gjelder i praksis

  

  Elise Eek Jensen

  Les artikkelen