/Kommunal Finanshåndbok

Vesentlig finansiell risiko

Kommuner er utsatt for finansiell risiko knyttet til plasseringer av midler og lån av midler. Finansiell risiko er usikkerhet om den framtidige verdien av plasseringen eller forpliktelsen i forhold til verdien på plasseringstidspunktet eller tidspunktet for avtaleinngåelse. Det er samvariasjon mellom grad av risiko og avkastningspotensialet på plasseringen. Jo høyere den forventete avkastningen er, jo høyere må en legge til grunn at den finansielle risiko er. Jo lavere finansiell risiko, desto mer stabil og forutsigbar avkastning kan en forvente over tid. Dersom det legges til grunn at en kan forvente å øke avkastningen, må en samtidig legge til grunn at man påtar seg økt risiko.


Publisert: 0606.0202.15151515

Finansreglementet skal dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i gode og dårlige tider og er å anse som fullmakter fra kommunestyret til administrasjonssjefen til å forestå finansforvaltningen på vegne av kommunestyret.

Det vil først og fremst være i forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva at kommunen klan stå overfor forhold som kan medføre vesentlig finansiell risiko.

Skillet mellom kortsiktig likviditet og langsiktige finansielle aktiva vil ikke tilsvare skillet mellom omløpsmidler og anleggsmidler i årsregnskapet. Langsiktige finansielle aktiva vil som regel regnes som finansielle omløpsmidler. I finansforskriften minner derfor departementet om reglene for regnskapsføring av finansielle eiendeler, som innebærer at verdiendringer på finansielle eiendeler i mange tilfeller skal regnskapsføres i året de oppstår.

Forvaltningen av langsiktige midler vil dermed kunne ha budsjettmessige effekter, og være utslagsgivende for kommunens velferdstjenester på kort sikt. Dette innebærer at det vil kunne være nødvendig at kommuner, i den grad kommunen har midler som forvaltes langsiktig og som er utsatt for markedssvingninger, innretter sin økonomiforvaltning slik at det finnes buffere (fondsmidler) som kan benyttes til å skjerme tjenesteproduksjonen for negative verdiendringer på plasseringene.

Derfor må forvaltning av langsiktige finansielle aktiva også innrettes i forhold til kommunes økonomiske evne til å bære risiko på kort sikt. Dette må gjøres gjennom å se tapspotensialet for den langsiktige kapitalforvaltningen i lys av kommunens finansielle buffere (frie fondsmidler) som kan benyttes til å skjerme tjenesteproduksjonen for negative (bokførte) verdiendringer på finansplasseringene.

Kommunene har i utgangspunktet anledning til å ta den finansielle risiko de ønsker så lenge det ikke medfører vesentlig finansiell risiko. Det er opp til kommuenstyret selv å definere en tillatt finansiell risiko som ikke er vesentlig for sin kommune.

Den beste måten å sikre at man ikke utsetter sin kommune for vesentlig finansiell risiko vil være å vedta et finansreglement med ”skarpe” maksimale risikorammer som er i samsvar med kommunens økonomiske styrke målt ved stresstester og/eller VaR-analyser.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle