/Kommunal Finanshåndbok

Verdipapirfond

Et verdipapirfond kan kort beskrives som en kollektiv investering, der mange sparere har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet i fellesskap. Verdipapirfondet, som er en egen juridisk enhet, eies av andelseierne, og midlene i fondet forvaltes av et forvaltningsselskap. Det er ingen begrensning i antall andelseiere i et verdipapirfond, og hver andelseier tildeles nye andeler i fondet tilsvarende den del hans nye midler utgjør av fondets totale verdi på tegningstidspunktet. Andelseierne har ikke økonomiske forpliktelser overfor verdipapirfondet ut over sin egen investering.


Publisert: 6. februar 2015

For å sikre at den enkelte andelseiers midler forvaltes forsvarlig, er et verdipapirfonds virksomhet regulert av myndighetene gjennom lov om verdipapirfond. Verdipapirfondloven stiller også krav til hvordan forvaltningsselskapet skal være organisert. Verdipapirfondene og forvaltningsselskapene er videre underlagt tilsyn av Kredittilsynet.
Ideen med et verdipapirfond er altså at investorer kan gå sammen for å delta i verdipapirmarkedet, og gjennom fondet diversifisere sine investeringer (det vil si etablere en bredt sammensatt verdipapirportefølje). Gjennom å diversifisere fondets investeringer reduseres sannsynligheten for store fall i fondets verdi som følge av store verdifall i enkelte verdipapirer. Verdipapirfondloven fastsetter visse overordnede krav til hvordan et verdipapirfonds portefølje skal settes sammen for å sikre diversifisering av fondets plasseringer.

Et aksjefond vil for eksempel måtte investere i minst 16 forskjellige aksjeselskaper, og fondets plasseringer i ett selskap kan maksimalt utgjøre 10 prosent av markedsverdien i ett og samme verdipapirfond, såfremt Kredittilsynet ikke har innvilget unntak fra denne hovedregelen i loven. For rentefond (fellesbetegnelse for obligasjons- og pengemarkedsfond) kan også noen andre regler gjøres gjeldende. Dersom midlene plasseres i verdipapirer utstedt eller garantert av stater eller lokale myndigheter i EØS-området kan inntil 35 % av fondets forvaltningskapital plasseres i verdipapirer utstedt av samme myndighet. Kredittilsynet kan også gi tillatelse til at inntil 100 % av fondets midler plasseres i verdipapirer utstedt av samme myndighet, og i visse tilfeller innvilge unntak fra ovennevnte hovedregler.

Dersom fondet ikke har søkt Kredittilsynet om spesiell dispensasjon kan bare inntil 10 % av et verdipapirfonds eiendeler plasseres i andre finansielle instrumenter enn de omsettelige instrumentene et fond skal forvalte. Det betyr at et aksjefond/obligasjonsfond normalt kun kan ha inntil 10 % av sine midler i banken. Derfor, uavhengig av forvalters markedssyn, må minimum 90 % av fondets kapital til enhver tid være investert i aksjer/obligasjoner, enten markedsutsiktene er positive eller ikke.

1. Pengemarkedsfond
Pengemarkedsfond er et rentefond som investerer i rentebærende verdipapirer med løpetid inntil et år, dvs. hovedsakelig sertifikater, obligasjoner med under et års gjenstående løpetid og bankinnskudd. Med sin kortsiktige natur, vil pengemarkedsfond ha lav renterisiko og brukes for andelseierne ofte som et supplement/alternativ til bankinnskudd.

Korte pengemarkedsfond:
Fond som investerer i korte pengemarkedsinstrumenter, det vil si fond som har en referanseindeks med lav rentefølsomhet. De korte pengemarkedsfondene er igjen inndelt i to undergrupper avhengig av om fondenes kredittrisiko er lav eller ikke.

Lange pengemarkedsfond:
Fond som investerer i lange pengemarkedsinstrumenter, det vil si at pengemarkedsfondene har en referanseindeks med en noe høyere rentefølsomhet. De lange pengemarkedsfondene er igjen inndelt i to undergrupper avhengig av om fondenes kredittrisiko er lav eller ikke.

Internasjonale pengemarkedsfond:
Fond som har en referanseindeks bestående av pengemarkedsinstrumenter denominert i utenlandsk valuta, eller der referanseindeksen består av en kombinasjon av pengemarkedsinstrumenter denominert i norsk og utenlandsk valuta.

2. Obligasjonsfond
Obligasjonsfond er et rentefond som investerer i obligasjoner, dvs. fordringer med løpetid lenger enn et år. Med sin langsiktige natur (i forhold til pengemarkedsfond), vil obligasjonsfond kunne ha betydelig renterisiko og brukes av andelseierne oftest som en av flere aktivaklasser i en langsiktig portefølje. Det er vanlig å skille mellom obligasjonsfond med forskjellig renterisiko:

Obligasjonsfond 0-2:
Fond som vanligvis investerer i relativt korte rentebærende verdipapirer. Forskjellen mellom et pengemarkedsfond og et kort obligasjonsfond er at obligasjonsfondet kan investere i enkeltpapirer med rentebindingstid lengre enn ett år.

Obligasjonsfond 2-4:
Fond som vanligvis investerer i middels lange rentebærende verdipapirer.

Obligasjonsfond 4+:
Fond som vanligvis investerer i lange rentebærende verdipapirer.
Internasjonale obligasjonsfond    Fondene i denne gruppen har en referanseindeks bestående av rentebærende verdipapirer denominert i utenlandsk valuta, eller der referanseindeksen består av en kombinasjon av rentebærende papirer denominert både i norsk og utenlandsk valuta.

3. Aksjefond

Verdipapirfondenes Forenings standard definerer et aksjefond som et verdipapirfond som normalt skal investere minst 80 % av fondets forvaltningskapital i aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter) og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.

Aksjefondene er igjen inndelt i ulike grupper avhengig av hvilket investeringsunivers fondene skal plassere sine midler innenfor. Investeringsuniverset kan for eksempel være geografisk avgrenset eller bransjeavgrenset (investeringer i bestemte næringer). Fond med relativt likt investeringsunivers er plassert i egne grupper med tanke på at det skal bli oversiktlig å sammenligne avkastning, risiko og kostnader aksjefondene i mellom.

Lov om verdipapirfond setter krav til spredning av fondets investeringer. For spesielle indeksfond tillates imidlertid inntil 20 % (kan forhøyes til 35 %) plassert i aksjer fra en utsteder for at fondet skal ha en rimelig mulighet til å kunne sette sammen en portefølje som skal gjenspeile indeksen. Slike fond er laget for å duplisere en indeks, f. eks. Oslo Børs OBX indeks som består av aksjene til de 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs. Ved kjøp og salg av aksjer i et slikt fond brukes det få verdivurderinger, og det legges opp til en mest mulig teknisk håndtering. For et indeksfond vil ”verdien” av det forvalterarbeidet som legges inn være liten, og slik forvaltning vil være lite kostnadskrevende.

For aksjefond som ikke er ren indeksforvaltning, snakker man gjerne om vekstfond og verdifond. Det ligger i ordet at et vekstfond investerer i selskaper med et vekstpotensial. Slike selskaper har ofte en høy pris i forhold til løpende inntjening fordi det forventes betydelig vekst i inntjeningen fremover.

Et verdifond investerer hovedsakelig i solide, etablerte bedrifter ofte med relativt lav pris i forhold til løpende inntjening fordi denne inntjeningen forventes å være stabil over lang tid.

Strenge regler for norske aksjefond, bl. a. det at man ikke kan short selge aksjer, dvs. selge aksjer man ikke eier, og det at man må ha minimum 80 % av fondets kapital investert i aksjer, gjør dette til et litt ”firkantet” instrument i turbulente tider. Det har skapt muligheten for at forvaltningsformer som hedge fond og allokeringsfond har fått betydelig oppmerksomhet.

4. Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond er en slags kombinasjon av et aksje- og et rentefond, som er samlet i ett fond. For eksempel kan det være et fond som investerer 50 % av forvaltningskapitalen i aksjer og 50 % i rentebærende papirer.

En variant av kombinasjonsfondene er livssyklusfondene, som er fond hvor andelen aksjer er høy i en tidlig fase av fondets syklus, men der obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter utg
jør en stadig større andel av fondets portefølje, etter hvert som fondet går over i en fase der forvaltningsselskapet antar at andelseierne ønsker å innløse sine andeler. Overgangen fra høy aksjeandel til høy andel rentebærende verdipapirer innebærer at andelseiernes kursrisiko reduseres etter hvert som innløsningstidspunktet nærmer seg.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle