Stiftelsesmøtet i 1919

Stiftelsesmøtet i 1919

Norges Herredskassererforbund ble stiftet den 9. desember 1919 i møte på Hotel Norge, Kristiania. Av protokollen går det fram at møtet var kommet i stand «efter forutgående bekjentgjørelser ved cirkulærer til de stiftede fylkesforeninger i landet, og til de enkelte kasserere i landet i et antall av ca. 400.»

I 1919 var altså flere fylkesforeninger igang. Kassererne i Sogn og Fjordane hadde som de første, stiftet forening allerede i 1914. Ikke lenge etter kom Østfold som stiftet sin fylkesforening i 1916. Og det er ingen tvil om at det var Østfoldlaget som tok det første initiativ til å få dannet et landsforbund. Møteboka derfra viser nemlig at på generalforsamling 8.5.1918 ble styret pålagt «at opta arbeide for dannelse av foreninger i andre amter med tanke paa sammenslutning til landsforbund.» Da dette gav gode resultater, ble det på ny generalforsamling i oktober 1919 vedtatt å innkalle til stiftelse av et forbund.

Stiftelsesmøtet ble åpnet av Østfoldforeningens formann, J. A. Thøgersen, Skjeberg. Etter å ha ønsket velkommen og orientert om hensikten med møtet, foreslo han Einar Østtorp fra Tune valgt som møtedirigent. Dette var et naturlig valg, ettersom også han representerte det fylkeslaget som hadde tatt initiativet til møtet. Protokollen fra stiftelsesmøtet viser at det under sak 1 enstemmig ble besluttet å danne et landsforbund, og at det under sak 2 med 32 mot 11 stemmer ble bestemt at forbundet skulle ha navnet Norges Herredskassererforbund.

De 11 stemte for navnet Norges Herredskassererlag.

Under sak 3 ble det vedtatt lover som i styremøte ble innført i protokollen neste dag.

(Lovteksten er inntatt nedenfor.)
Under sak 4 ble det foretatt valg av 7 styremedlemmer med følgende utfall:

Einar Østtorp, Tune, Østfold34 stemmer
J. C. Pindsle, Sandeherad, Vestfold32 stemmer
Johs. Bremer, Hafslo, Sogn og Fjordane31 stemmer
Otto Aasgaard, Røken, Buskerud31 stemmer
Alf Berglann, Stor-Elvdal, Hedmark31 stemmer
Wilh. Bærøe, Oppegård, Akershus26 stemmer
Lars Bjerketvedt, Eidanger, Telemark25 stemmer

Ved skriftlig votering ble deretter Einar Østtorp valgt til formann og J. C. Pindsle til nestformann.

Til varamenn valgte man: L. Brodahl, Levanger, Nord-Trøndelag, J. A. Thøgersen, Skjeberg, Østfold, Emil Berge, Ringebu, Oppland, Knut Nordtorp, Fåberg, Oppland og Carl Frydendahl, Romedal, Hedmark.

Revisorer ble Johs. Kirkeng, Rakkestad, Østfold og Emil Fredriksen, Lier, Buskerud.

Videre tok stiftelsesmøtet opp følgende saker til behandling:
Sak 5: Lønnssaken
Sak 6: Pensjonsspørsmålet
Sak 7: Utpantinger og innfordringer av skatter
Sak 8: Skattelovens§ 31. Utvidelse av adgangen til skatteoppkreving hos samtlige skattytere, hvor dette kan anvendes.

Tilsammen undertegnet altså 38 deltakere protokollen, noe som skulle fortelle at oppmøtet var meget bra.

Forbundets lover
De lovene som ble vedtatt i stiftelsesmøtet lyder slik:

§ 1 Norges Herredskassereiforbund har tilformål å samle landets herredskasserere til felles arbeid og felles opptreden for sine saklige, økonomiske og sosiale interesser.

§ 2 Forbundet består av fylkesforeninger (lag), som kan representeres på landsmøtene med I representant fra hvert fylke.

Enkeltmenn i de fylker hvor forening ikke er dannet, kan bli medlem av landsforbundet. De har forslagsrett direkte til forbundsstyret og kan delta i landsmøtets forhandlinger, men har ikke stemmerett.

§ 3 Forbundet ledes av et styre på 7 medlemmer som velges av landsmøtet for 2 år ad gangen. I tillegg velges 5 varamenn og 2 revisorer for 1 år ad gangen.

Formann og nestformann velges av landsmøtet, men kasserer og sekretær velges av forbundsstyret blant de øvrige styremedlemmer for 1 år ad gangen.

Hvert år uttreder vekselvis 3 og 4 medlemmer av styret, første gang foretas loddtrekning.

Herredskasserere som er medlem av fylkesforeningene er pliktige til å motta valg til de forskjellige tillitsverv innen forbundet, men de kan unnslå seg for gjenvalg for like lang tid som de har fungert.

Styret er selvskrevne medlemmer av forbundet og har stemmerett.

§ 4 Fylkesforeningene betaler til forbundet en årlig kontingent som beregnes på grunnlag av medlemmenes lønn, således at:
Medlemmer med lønn inntil kr 500,- betaler kr 5,-
Medlemmer med lønn inntil kr 3 000,- betaler kr 10,-
Medlemmer med lønn derover betaler kr 15,-

Direkte medlemmer betaler etter samme skala.

§ 5 Ordinært landsmøte avholdes hvert år i september måned. Ekstraordinære landsmøter kan avholdes når forbundsstyret finner det ønskelig.

§ 6 Forslag til behandling av forbundsstyret eller landsmøtet må først være behandlet av fylkesforening. Fra enkelt medlem av forbundet behandles av forbundsstyret.
Forslag til behandling på landsmøtet må være sendt forbundsstyret 2 mnd. Innen dette avholdes.

§ 7 Alle beslutninger avgjøres ved alminnelig flertall av de møtende stemmeberettigede.
I tilfelle stemmelikhet gjør fonnannens stemme utslaget.

For å fatte gyldig beslutning på landsmøtet må dog minst 4 styremedlemmer være tilstede.

Alle valg avgjøres i tilfelle stemmelikhet ved loddtrekning.

§ 8 Det påhviler forbundsstyret:
a) å avholde styremøter så ofte det måtte ansees påkrevet.
b) å føre protokoll over sine forhandlinger i styremøter og landsmøter, og forberede de saker som på disse skal behandles.
c) å innkreve kontingent.
d) forøvrig ivaretaferliiindets interesser.

§ 9 Kemnere i byer og ladesteder, som synes å ha samme interesse som herredskassererne kan opptas som medlemmer av en fylkesforening.

LOVENDRINGER
Forbundets lover ble de første årene gjenstand for mange endringer. Vi skal her se på noen av de viktigste.

Medlemskap
De første lover inneholdt ingen bestemmelse om hvem som kunne bli medlem av forbundet,
og det er heller ingen holdepunkter for at noen slik bestemmelse kom inn de første årene. Men under de omfattende lovendringene i 1929 fikk § 2 følgende ordlyd:

§ 2 Som medlemmer kan kun opptas herredskasserere eller den øverste ansvarlige leder for herredskassererkontorer og sognekasserere. Dog kan kemnere
i byer og ladesteder opptas hvis han synes å ha samme interesse som herredskasserere. Æresmedlemmer kan innvelges av landsmøtet etter enstemmig forslag fra forbundsstyret.

Ved forskjellige anledninger var det også oppe forslag om å endre loven slik at også bokholdere og assistenter ved herredskassererkontorene kunne opptas som medlemmer, men dette vant aldri tilslutning.

Styret og fylkeslagene
Som det framgår av den opprinnelige § 2 ble altså organisasjonen bygd opp på fylkeslagene. I fylker uten fylkeslag var det anledning til direkte medlemskap.

Forbundet skulle ledes av et styre på 7 medlemmer, valgt på fritt grunnlag, samt av landsmøtet som besto av 1 representant fra hvert fylkeslag. Alle medlemmer i forbundet, både medlemmene i fylkeslagene og de direkte medlemmer, kunne imidlertid møte på landsmøtet. Men det var bare de valgte representanter som hadde stemmerett.

På landsmøtet i Tromsø i 1923 ble § 2 endret slik at alle medlemmer som møtte på landsmøtene fikk stemmerett. Dette førte selvsagt til at landsmøtene ble mer interessante for alle de som møtte opp uten å være valgte delegater.

Men i 1929 ble det igjen innført en begrensning i stemmeretten for de direkte
medlemmene. Som kompensasjon skulle fylkeslagene få 2 valgte representanter til landsmøtet. Samtidig ble § 2 endret til § 3(på grunn av nye § 2 om medlemskap), og de øvrige paragrafer ble forskjøvet tilsvarende.

På landsmøtet i Bodø 1939 ble det store forandringer med hensyn på forbundets
ledelse. § 4 fra 1929 (opprinnelig § 3 fra I 919) ble helt endret og fikk nå følgende
ordlyd:

§ 4 Forbundets styre skal bestå av ett medlem fra hvert tilsluttet fylkeslag. Styret og dets formann velges på landsmøtet.

Fylkesforeningen (lag) bør dog i god tid før landsmøtet komme med forslag til valg på en representant. Funksjonstiden for styret er 4 år. En halvpart går ut annenhvert år, første gang ved loddtrekning. Det sist fungerende styre har plikt til å stå til nytt landsmøte holdes. For hvert styremedlem velges en personlig varamann.

Landsmøtet velger også 2 revisorer.

Dessuten velger landsmøtet et sentralstyre på 4 medlemmer med 2 upersonlige varamenn medfunksjonstid 2 år. De plikter dog å fungere til nytt valg foretas.

Sentralstyret skal lede forbundets daglige drift.

I sentralstyret skal landsstyrets formann være selvskrevet medlem og formann.

De øvrige 3 medlemmer bør velges således at sentralstyret lett kan komme sammen.

Medlemmer i forbundet har plikt til å motta valg som medlemmer i landsstyret og
sentralstyret, men kan unnslå seg for valg i like lang tid som de har fungert.

Arbeidsordningen skal være:
Sentralstyret framlegger for landsstyret de saker som finnes å ha særlig betydning for forbundet. Disse saker behandles av landsstyret ved postomsending mellom medlemmene.

Sentralstyret skal avgi årsberetning til landsstyret hvert år innen mai måned.

I 25-årsberetningen fra 1944 karakteriseres denne organisasjonsendringen som «den mest betydningsfulle avgjørelse som er fattet innen forbundet» og møtet i Bodø fikk status som «en av de store merkepeler.» Samtidig tilføyes det: «Det er bare sørgelig at krigen har hindret arbeidet etter de opptrukne linjer. Ellers ville forbundet sikkert ha arbeidet seg kraftig fram. Bodø-beslutningen brakte utvilsomt en samfølelse og en vilje til positiv innsats for vårt forbunds trivsel. Det står i dag oppslag over alt: VI GÅR MOT LYSERE TIDER. Det gjelder også vårt forbund!»

Etter hvert åpnet forbundets lover for at flere kunne være medlemmer. Men også ved 100-års jubileet er det svært begrenset hvem som kan være medlemmer. I forbundets lover i 2019 kan følgende være medlemmer:

Ǥ 1 Navn og medlemskap
Forbundets navn er:
NKK – Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

Forbundet er en organisasjon for kommunalt og fylkeskommunalt personell med faglig leder-ansvar innenfor økonomiforvaltningen og skatteområdet. Rett til å være medlem har
a) Den faglig ansvarlige for (fylkes)kommunens regnskaper
b) Den som er kommunens skatteoppkrever i henhold til skattebetalingsloven
c) Den/de i (fylkes)kommunen utenom administrasjonssjefen som har lederansvar/fagansvar knyttet til andre deler innenfor NKKs fagområde
d) Ledere i kommunale virksomheter innenfor NKKs fagområde

NKKs fagområde: Skatteinnkreving, innkreving kommunale avgifter og gebyrer, arbeidsgiverkontroll, økonomi, budsjett, finansforvaltning, regnskap, lønn, innkjøp mv.).

Medlemmene stiller, innenfor et rimelig arbeidsomfang, sine kunnskaper til disposisjon for forbundet.

Innmelding skjer gjennom fylkeslaget. Ved tvilstilfelle avgjøres medlemskap av styret i fylkeslaget med ankemulighet til sentralstyret og med adgang for sentralstyret til på eget initiativ å overprøve avgjørelsen.

Utmelding må skje skriftlig.»