/Kommunal Finanshåndbok

Risikopremie

I praksis er det imidlertid slik at de fleste investorer anskaffer finansielle instrumenter i den hensikt å oppnå en avkastning over den risikofrie renten. På generell basis kan sies at jo større risiko, dvs. jo høyere usikkerhet det er knyttet til den framtidige kontantstrømmen, jo høyere vil kravet til forventet avkastning være.


Publisert: 0606.0202.15151515

For å se på hva som bestemmer risikopremien kan det være hensiktsmessig å se nærmere på hva finansinvesteringer i hovedsak består av. Finansinvesteringer har den felles egenskap at de i varierende grad er knyttet opp til inntjeningen i ulike institusjoner/foretak/bedrifter. Dette kan illustreres som vist under:

forventningsverdier

På venstre side genereres inntektsstrømmen i institusjonen/foretaket/bedriften basert på de (forretningsmessige) aktiviteter som bedrives. Den netto kontantstrømmen som aktiviteten generer, vil i sin tid fordeles på de som har ”krav” på denne. Dvs. eierne – de som har skutt inn/eier egenkapitalen og långiverne, dvs. de som har ytt lån.

Til forskjell fra å investere i sikre statspapirer som vist over – er det usikkerhet knyttet til størrelsen på den kontantstrømmen som eierne/långiverne vil motta. I tillegg er det en vesentlig forskjell på de avtaler som er knyttet til andelen av den frie kontantstrømmen for hhv. långivere og eiere. Det siste har stor betydning for hvordan risikopremien bestemmes for hhv. gjelds- og egenkapitalinstrumenter. For långiverne er situasjonen normalt enkel, siden det på forhånd (vanligvis) er avtalt hvor stor absolutt andel av kontantstrømmen som skal mottas. Dette skjer via den rentesatsen som settes på gjeldsinstrumentet. Långivernes krav på kontantstrømmen vil følgelig være asymmetrisk i den forstand at enten er kontantstrømmen tilstrekkelig til å dekke de løpende rentebetalinger og evt. avdrag/nedbetalinger – eller så er den det ikke – og långiverne vil følgelig kunne lide et tap ved at ikke hele lånet tilbakebetales. Blir kontantstrømmen større enn det som kreves for å betjene gjelden, vil resten tilfalle egenkapitaleierne uavhengig av størrelsen. Slikt sett kan en si at eierne har et residualt bestemt krav på egenkapitalen.

Det som er i igjen av kontantstrømmen etter at kravene fra långiverne er dekket, tilfaller egenkapitaleierne. Enten direkte ved at det utbetales utbytte på kapitalen, eller indirekte ved at kontantstrømmen tilbakeholdes og verdien på egenkapitalen økes tilsvarende. Den avkastningen som eierne kan forvente å oppnå, er symmetrisk ved at den varierer direkte med kontantstrømmen i institusjonen/foretaket/bedriften. Jo høyere/lavere kontantstrøm jo høyere/lavere avkastning. Denne symmetrien for egenkapitalen og asymmetrien for gjelden har stor betydning for hvordan risikopremien fastsettes for de ulike instrumenter.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle