/Kommunal Finanshåndbok

Risikopremie og egenkapital (aksjer)

Avkastningen til egenkapitalen vil variere direkte med to forhold;


Publisert: 6. februar 2015
  • den generelle makroøkonomiske utviklingen – det vil si hvorledes etterspørselen etter varer og tjenester utvikler seg, og mer selskapsspesifikke forhold;
  • hvordan utviklingen er i den bransjen hvor en er etablert, i forhold til øvrige bransjer
  • samt hvor konkurransedyktig foretaket er sammenlignet med andre foretak.

I forbindelse med fastsetting av markedspremiene benevnes de to første forholdene gjerne som systematisk risiko, mens den siste kalles usystematisk risiko.
Betydningen av dette er, gitt at det investeres i aksjer basert på langsiktig forvaltning, så er den systematiske risikoen utenfor investorens kontroll. Den usystematiske risikoen derimot kan investoren i større grad kontrollere ved at han sprer investeringene på flere selskaper.

Ved denne diversifiseringen vil han sikre seg at selv om han har investert i selskaper som gjør det dårligere enn snittet innenfor sin bransje, vil dette kunne oppveies av at han tilsvarende har investert i selskaper som gjør det bedre.

Denne grunnleggende teorien gir opphav til følgende ligning som uttrykk for forventet avkastning for en aksje/aksjeportefølje:

Forventet avkastning = Risikofri rente + β * Markedpremien + α.
β (beta) * Markedspremie angir her den meravkastningen en får ved å være eksponert i aksjemarkedet. Dette utgjør på lang sikt den største kilden til avkastning.

Eksponeringen mot denne typen risiko er billig og tilgjengelig for alle.

Beta er et uttrykk for hvordan en aksjes kurs svinger i forhold til det samlede markedet. Verdier større enn 1 innebærer at svingningene er større enn markedets svingninger og da at den angjeldende aksje har større avkastningsrisiko enn markedet samlet. Tilsvarende utrykker en beta mindre enn 1 det motsatte.

En markedsindeks som kun inneholder systematisk risiko har alltid ß-verdi på 1, mens en risikofri plassering har en ß-verdi på 0.

De enkelte aksjers ß-verdi fremgår av aksjeoversikter i dagspressen. Der vil man se at sterkt sykliske shippingselskaper har ß-verdi på 2-3, mens mer tradisjonelle industri- og transportselskaper har ß-verdi på mellom 0 og 0,5.

Når forvalterne av aksjefond som skal være ”indeksnære” setter sammen sin portefølje, benytter de at en porteføljes ß-verdi er det veide gjennomsnittet av alle aksjenes ß.

Midlertidige ”feilprisninger” (både i positiv og negativ forstand) i aksjemarkedene er den andre kilden til avkastning, såkalt alfa (α). Ren alfa inneholder ingen eksponering mot risikopremier.

Mens risikopremien for fremmedkapital er enkelt å observere i markedet, men særs vanskelig å estimere, er risikopremien for egenkapital noenlunde enkelt både å observeres i markedet og estimeres ut fra markedsdata.

Det har blitt gjort en rekke studier med hensyn på å avdekke den underliggende markedspremien tilknyttet investeringer i aksjer. Den mest kjente og omfattende studien er gjort av de britiske økonomene Dimson, Marsh & Stanton som antyder en markedspremie for en internasjonal diversifisert portefølje på i området 3-5 % poeng.
Med en bredt diversifisert portefølje vil følgelig den langsiktige årlige, forventede avkastningen fra aksjemarkedet ligge i området 4-5 % (risikofri rente) + 3-5 % (aksjepremie), dvs. 7-10 %.

forventet_arlig_avkastning

Nedenfor vises årlig avkastning i det globale aksjemarkedet siste 40 år.

arlig_avkastning_aksjemarked_siste_40_ar
Denne tidsperioden er ikke nødvendigvis den beste indikasjon på forventet framtidig avkastning i aksjemarkedet, men i snitt har markedet for denne tidsperioden gitt en avkastning på 5,71 %.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle