/Kommunal Finanshåndbok

Risiko i kommunens finansforvaltning

Både gammel og ny forskrift har med definisjoner av ulike typer av finansiell risiko i sine merknader. Disse risikoene skal vi gi ytterligere kommentarer med bakgrunn i at hver av disse er fullt ut legitime risikoer som vi kan være villige til å inkludere i en portefølje, hver for seg eller samlet.


Publisert: 6. februar 2015

Risikoene må imidlertid tilpasse formålene for de porteføljene vi forvalter.

Det er derfor viktig at vi vet hva hver enkelt av risikoene innebærer (både hver for seg og flere sammen) slik at vi ikke risikerer å utsette oss for ”vesentlig finansiell risiko”. Vi tar her utgangspunkt i definisjonene fra den nye finansforskriften.

Kredittrisiko
Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en kontrakt, for eksempel en låntaker eller motparten i en derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. Eksempelvis at motpart i en låneavtale eller en selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene).

Kredittrisiko, eller motpartrisiko, har vi i det meste vi foretar oss på finanssiden. Det er imidlertid ikke alltid like lett å skille kredittrisiko fra markedsrisiko og disse to risikoene er i høyeste grad positivt korrelert.

Når vi ser på de ”vanlige” produktene – egenkapitalinstrumenter og fremmedkapitalinstrumenter – i sin enkleste form, er det åpenbart at egenkapitalinstrumentene har størst kredittrisiko. Fremmedkapitalen skal honoreres før egenkapitalen får sin avkastning eller blir tilbakebetalt til eierne.

En gammel, ”gylden” regel har vært at kredittrisiko tar man i aksjemarkedet og renterisiko tar man i rentemarkedet. Dette bildet har imidlertid blitt sterkt forandret gjennom de siste 10-årene ved fremveksten av hybridprodukter og renteprodukter med betydelig kredittrisiko.

Parallelt med dette har det oppstått et marked for ”pakker” med kredittrisiko” og et ”forsikringsmarked” som selger forsikring til de som ønsker å begrense kredittrisikoen.

Denne utviklingen fikk imidlertid en bråstopp med finanskrisen i 2008/2009. Finanstransaksjonene var blitt for kompliserte og kredittrisikoen så uoversiktlig at bankene og andre store finansaktører ikke lenger stolte på hverandres kredittverdighet.

Kreditt-rating og BIS-vekter er verktøy som gir en god pekepinn om kredittrisikoen som er involvert, men vi står likevel igjen med at egen kjennskap til motparter og tilretteleggere, og kunnskap om finansielle instrumenter og hvorledes de fungerer, er helt nødvendig i en finansforvaltning som tar kredittrisiko.

Markedsrisiko
Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader som følge av endringer i markedspriser (kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen eller fylkeskommunen er eksponert.

Her bør vi ha med oss ”universalregelen” om at avkastning og risiko henger sammen. Jo høyere avkastning vi søker i finansielle markeder, jo høyere (markeds)risiko utsetter vi oss. Markedsrisikoen er spesielt stor i markeder hvor det ikke er avtalt noen underliggende avkastningsfaktor (som kan være en rente), f. eks. i råvaremarkedet, aksjemarkedet og valutamarkedet.

Markedsrisiko er noe vi nødvendigvis ”søker” i disse markedene dersom vi vil ha en forventet høy avkastning.

Markedsrisikoen i en portefølje kan reduseres gjennom differensiering, dvs. å spre seg på flere markeder som ikke svinger i takt.

Renterisiko
Renterisiko representerer risikoen for at verdien på plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Det er også renterisiko knyttet til kommunens eller fylkeskommunens innlån. Endringer i markedsrenten påvirker rentekostnader, og for eksempel også innløsningsverdi på opptatte fastrentelån.

Den enkleste formen for renterisiko er jo rett og slett den risikoen vi utsetter oss for ved at på lån eller plasseringer med løpende rente vil avtalt rente kunne endres opp eller ned med kort varsel.

En mer komplisert renterisiko er den renteendringen som gir seg utslag i markedsverdien/ innløsningsverdien på en fastrenteplassering/et fastrentelån endrer seg. Dersom du f. eks. sitter på et omsettelig rentepapir som har igjen 3 år med fastrente, og tilsvarende 3 års fast markedsrente har falt til et nivå lavere enn din rente, vil ditt papir ut fra en markedsbetraktning bli mer verdt pga. den høyere renta du har på det.

Hadde du derimot sittet på et omsettelig fastrentelån med samme gjenværende vektet renteløpetid (durasjon) på 3 år, ville ditt lån stige i verdi for långiver (være mindre verdt for deg) basert på de samme betraktninger.

Jo lenger fastrente som er avtalt og jo høyere rentenivå som er i markedet, jo høyere er renterisikoen.

Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan gjøres disponible for kommunen eller fylkeskommunen på kort tid, uten at det oppstår vesentlige prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon.

Best likviditet er det i organiserte markeder hvor det er mer eller mindre kontinuerlig omsetning. Jo større omsetningsvolum for det konkrete instrument, jo bedre likviditet. Jo mer bilateralt og spesielt markedet for det konkrete instrument er, jo fortere kan likviditeten tørke inn.

Et instrument som omsettes i et velorganisert marked vil tilnærmet alltid være likvid, dvs. det lar seg omsette, men omsetningsprisen kan være der etter. For et instrument som markedsføres av en tilrettelegger som ”garanterer” at han vil stille daglige priser, kan hele ”markedet” være vekk over natten.

Et forhold er likviditeten i et marked som utvikler seg ”normalt”, et annet forhold er likviditeten for det samme instrumentet i en unormal situasjon. Det er som regel i de ”unormale” markedstider vi trenger likviditeten.

Valutarisiko
Valutarisiko representerer risikoen for tap på plasseringer og lån pga. kurssvingninger i valutamarkedet.

I det lange løp kan valutamarkedet på mange måter ses på som et null sum spill, valuta i seg selv skal ikke gi noen avkastning eller tap. Dvs. at over tid vil valutakurser tilpasse seg den økonomiske styrke de enkelte land og regioner imellom.

På kort sikt, og gjerne over flere år, kan valutakurser imidlertid avvike fra sine ”naturlige” nivåer med bakgrunn i politiske og/eller økonomiske kortsiktige forhold.

En investor kan bevist velge å ligge åpen med valutarisiko og si at valutakurssvingninger er en del av den avkastningsrisikoen (på godt og vondt) som han er villig til å ta.

For de fleste porteføljer vil det derimot være begrensninger på valutarisiko. Slik begrensning gjøres enten ved å holde en portefølje vekk fra valutarisiko, eller dersom man av andre årsaker ønsker å være i internasjonale markeder, ved hjelp av valutaterminkontrakter.

I dette tilfellet vil en slik valutaterminkontrakt være en avtale gjort i dag om å mota den aktuelle valuta med det aktuelle beløp, f. eks. 3 måneder frem i tid. Har den aktuelle valuta styrket seg, vil du få et tap på din aktuelle plassering i NOK, mens du vil få en tilsvarende gevinst på din valutaterminhandel.

Systematisk risiko i aksjemarkedet
Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt.

Som porteføljeforvalter er det i hovedsak den systematisk risiko i et marked vi er ute etter; det være seg risikoen på Oslo Børs, risikoen i et internasjonalt aksjemarked, risikoen i statsobligasjoner eller f. eks. risikoen i papirer utstedt av banker.

Gjennom analyser kan det vises at en portefølje på 15 – 20 utstedere innenfor det aktuelle marked, vil gi oss 95 % av den systematiske (markeds)risikoen. En slik systematisk markedsrisiko er ofte målt ved en indeks som gjenspeil
er markedet (aksjeindeks, obligasjonsindeks, eiendomsindeks, etc.)

Usystematisk risiko i aksjemarkedet
Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet - både på kort og lang sikt.

Jo mer ”aktive” vi er i forvaltningen av en portefølje, jo mer vil vi i tillegg søke spesifikk utstederrisiko, dvs. den (markeds)usystematiske risikoen som er tilknyttet et konkret selskap/ investeringsobjekt.

Ren tradingorientert virksomhet vil falle inn under denne kategorien. Men også aktivt forvaltete fond vil søke å utnytte den usystematiske risikoen til sin fordel.

Annen risiko
I tillegg til de ”veletablerte” finansielle risikoene vil finansiell aktivitet også innebære annen type risiko. Først og fremst vil det være administrativ risiko involvert som kan få betydelige konsekvenser om ting ”går galt” eller ”gjøres galt”.

For et folkevalgt organ som kommunestyret vil også renommé risiko og politisk risiko være av betydning.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle