/Kommunal Finanshåndbok

Renterisiko

Oppdelingen i risikoklasser for rentepapirer setter rammer for utstederrisikoen (dvs. kredittrisikoen), men gir ingen føringer for renterisikoen eller løpetidsrisikoen. Ved lang vektet rentebindingstid (lang durasjon) i en (omløps)obligasjonsportefølje reduseres markedsverdien/ den bokførte verdien når rentenivået i markedet stiger. Eksempelvis vil en gjennomsnittlig modifisert durasjon i porteføljen på 5 år føre til et verdifall på 10 % dersom rentenivået stiger med 2 prosentpoeng.


Publisert: 6. februar 2015

For å eliminere renterisikoen kan imidlertid deler av (eller hele) obligasjonsporteføljen klassifiseres som obligasjoner som holdes til forfall (anleggsmidler), jfr. høringsutkast til kommunal regnskapsstandard nr. 6 (KRS nr. 6) – Noter og årsberetning. En slik klassifisering er imidlertid en ren ”bokføringsbehandling” der man unnlater å ta hensyn til endringer i markedsverdien. Skal man sammenligne avkastningen av ulike porteføljer, vil bruk av markedsverdier gi det beste grunnlaget for å vurdere forvalters dyktighet.

For den delen av obligasjonsporteføljen som ligger i rentefond eller som omløpsobligasjoner, må det settes en ramme for samlet renterisiko. En slik ramme kan f. eks. være for samlet modifisert durasjon på mellom 1 og 4 år, med maksimal modifisert durasjon for et enkeltpapir på inntil 7 år. Det viktigste er at slike rammer settes slik at de innebærer en reell risikobegrensning i forhold til den absolutte risiko porteføljen tåler.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle