/Kommunal Finanshåndbok

Relevante plasseringsformer

1. Bankinnskudd
Bankinnskudd kan gjøres både som løpende pt. innskudd (innskudd uten tidsbinding) eller som termininnskudd (innskudd med tidsbinding).


Publisert: 0606.0202.15151515

Valg mellom disse to innskuddsformene vil normalt bli gjort ut fra en samlet vurdering av det kortsiktige rentemarkedet (opp til et år); rentenivå, rentekurvens helning, forventning til opp eller nedgang i kort rente, etc.

Den enkleste forn for bankinnskudd er å la pengene stå i kommunens normale kontosystem hos hovedbankforbindelsen. Dersom det er rentebetingelser hos andre banker (løpende eller på tidsinnskudd) som er bedre enn hos hovedbankforbindelsen, og disse innskuddsmuligheter blir benyttet, må dette være etter at kommunen på vanlig måte har kredittvurdert den angjeldende bank og har forsikret seg om at en slik plassering ligger innenfor finansreglementets rammer.

Ut fra det som er sagt over om likvide midler, bør tidsinnskudd begrenses til 3 mdr. innskudd, til nød 6 mdr. innskudd dersom kommunen benytter en pålitelige og gjennomprøvd likviditetsmodell.

2. Kjøp av enkeltpapirer
Sertifikater er omsettelige ihendehaverpapirer med løpetid opp til 12 måneder og egner seg derfor godt som et instrument i forvaltningen av kortsiktig og mellomlangsiktig likviditetsoverskudd.

Sammenlignet med bankinnskudd er det enda viktigere å gjøre en grundig kredittvurdering når det investeres i sertifikatmarkedet. Går man utenfor direkte bankinnskudd med kortsiktig og mellomlangsiktig likviditetsoverskudd, er det for å få noe høyere avkastning og dermed må man også ta noe høyere kredittrisiko.

En slik kredittrisiko må være vurdert og kalkulert og ligge innenfor de rammer finansreglementet setter. For å gjøre det enkelt anbefales det å kun investere i norske papirer denominert i NOK og som har såkalt maksimum 20 % BIS-vekt. Dette er papirer utstedt eller garantert av banker, forsikringsselskaper og kommuner/fylkeskommuner.

Obligasjoner med flytende rente (såkalte floatere) som vil ha kort rentedurasjon, men ofte en ”kredittdurasjon” på flere år, bør unngås i den kortsiktige likviditetsforvaltningen.

3. Pengemarkedsfond
Et standard pengemarkedsfond vil i h. t. lov om verdipapirfond måtte inneholde papirer fra minimum 16 utstedere, og ingen utsteder kan utgjøre mer enn 10 % av fondets forvaltningskapital.

Pengemarkedsfond som kan ha rentedurasjon opp til 12 måneder, er et alternativ for plassering av kortsiktig og mellomlangsiktig likviditetsoverskudd.

Som for enkeltpapirer, bør kommunen begrense kreditt- og likviditetsrisikoen og derfor holde seg til fond med 20 % BIS-vekt i den kortsiktige likviditetsforvaltningen. Det er likevel viktig å følge mer på fondets ”kredittdurasjon”.

Verdipapirfondenes forening har fastsatt ny bransjestandard for pengemarkedsfond med ”lav risiko”:

  • Fondets rentefølsomhet skal være mindre enn 0,5.
  • Fondets kredittdurasjon skal være mindre enn 1 år.
  • Fondet skal kun investere i norske rentepapirer, dvs. papirer denominert i norske kroner, uavhengig av hvilke jurisdiksjoner utsteder er underlagt og hvilke nasjonale markeder papirene omsettes i.
  • Fondet kan kun investere i papirer med risikovekt (BIS-vekt) mindre eller lik 20 prosent.
  • Fondet kan ikke investere i FRN (floatere) med tid til forfall over 3 år.
  • Maks 25 prosent av fondets eierandeler kan plasseres i FRN uten put (eller med putklausul hvor innløsningskurs ikke ligger nær opp til pari) med gjenværende tid til; forfall mellom ett og tre år.

Foreningens medlemmer har frist frem til 30.06.2010 med å implementere endringene.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle