Perioden 1978 – 1994

Perioden var preget av markante personligheter, for eksempel forbundets leder og redaktør fra 1978 til 1987, Reinert Guren, og av store og viktige saker som for eksempel organiseringen av økonomifunksjonen, spørsmålet om hvem som skal ha ansvaret for bidragsinnkrevingen, utvidelse av FLT-ordningen og ROSA-prosjektet! Disse, for forbundet viktige personer og saker, vil bli omtalt særskilt.

I det følgende vil det bli gitt en systematisk oversikt over forbundets liv og virke i perioden – og vi begynner med en liten repetisjon av det som skjedde på landsmøtet i 1978.

LANDSMØTET I LOEN I 1978

På landsmøtet i Loen ·i 1978 ble det som nevnt foran valgt ny formann i forbundet, nemlig daværende kommunekasserer i Tjølling, Reinert Guren. Han hadde tidligere ikke vært med i forbundets ledelse sentralt, men hadde vært formann i Vestfoldlaget i 10 år og redaktør av forbundets fagblad «Herredskassereren» siden 1972. Guren var en kjent person innen etaten, og det knyttet seg store forventninger til hans ledelse av forbundet. Og han ble en dyktig formann. Det skal vi komme tilbake til etterhvert.

I sentralstyret fikk Guren med seg to fra det avtroppende styret, nemlig kommunekasserer Lomts Olaf Strugstad, Snåsa, og kommunekasserer Marthon Johannessen, Randaberg. Han fikk også med seg to nyvalgte, nemlig kommunekasserer Sverre Dymes, Skjervøy, og kemner Egil Bjørgum, Kristiansand. Sentralstyret valgte senere Strugstad som nestformann, Johannessen som kasserer og Bjørgum som sekretær. Formannen og sekretæren ble dessuten oppnevnt som arbeidsutvalg. Da Dymes etter en tid sluttet i sin stilling, rykket Frithjof Nilsen opp fra 1. varamannsplass til fast styremedlem.

ÅRENE 1978 – 81

På sentralstyremøte 3. november 1978, som var det første ordinære møte i det nye sentralstyret, ble det blant annet oppnevnt følgende kontaktpersoner overfor Skattedirektoratet:

I generelle fagspørsmål:
– kemner Frithof Nilsen, Hamar
– kemner Hein Antonsen, Moss varamann:
– kommunekasserer Ole J. Sørlie, Skedsmo

I spørsmål vedrørende fiske og fangst:
– kommunekasserer Nils Taranger, Austevoll

I spørsmål vedrørende råfiske:
– kommunekasserer Knut Varberg, Vågan

Når det gjaldt kontakten med andre sentrale organer, i første rekke Kommunaldepartementet og Norske Kommuners Sentralforbund (NKS), ble det forutsatt at arbeidsutvalget skulle ta seg av den. Og det tok ikke lang tid før arbeidsutvalget aksjonerte. Det ble møter både med Kommunal departementet, NKS og Skattedirektoratet på nyåret 1979. Særlig møtet i NKS ble av stor betydning. Den gang var Arne Rødskog administrativ leder, og da arbeidsutvalget tok opp spørsmålet om å få nedsatt et utvalg til å utrede spørsmålet om organiseringen av økonomifunksjonen i kommunene, tente Rødskog umiddelbart på ideen. Og han handlet raskt. Allerede samme år oppnevnte NKS et utredningsutvalg, hvor Bjørgum ble valgt som vårt forbunds representant. Utvalget avga innstilling høsten samme år (KT-rapport 1/1980), og foreslo en samlet økonomifunksjon. KT-rapporten ble de nærmeste år livlig debattert i vår etat og i de ulike forbundsorganer, på kurs, i blader og så videre. Den engasjerte sterkt, og det utkrystalliserte seg to fløyer: De som var for, og de som var imot en samlet økonomifunksjon. Etterhvert stilnet debatten av, men dette er fortsatt en sak som engasjerer og som det er ulike syn på. En rekke kommuner har gjennomført en organisering av økonomifunksjonen i samsvar med KT-rapportens anbefalinger, særlig mindre kommuner. Denne saken er forøvrig omtalt særskilt annet sted i boken.

Arbeidsutvalgets møte med Kommunaldepartementet kom det lite ut av. Spørsmålet om revisjon av kommunekassererinstruksen ble tatt opp, men fra departementets side fant de ikke det nødvendig.

Generelt må en si at møtene med de tre omtalte organer: Kommunaldepartementet, Skattedirektoratet og NKS, la grunnlaget for et fruktbart samarbeid som siden har fungert meget godt.

Fra forbundets side ble det også lagt vekt på et nært og godt samarbeid med kommunedatasentralene. På den tiden fungerte disse fortsatt på mange måter som kommunenes edb-avdeling. I de senere årene har dette endret seg radikalt.

I 1979 fikk kemner- og kommunekassereretaten viktige oppgaver i forbindelse med kontroll av lønnsstoppen. Dette var en vanskelig oppgave og det kan diskuteres om vi var i stand til å utføre en effektiv kontroll, slik opplegget var.

I denne perioden var det og at spørsmålet om utvidelse av Oslo-prosjektet ble tatt opp for alvor. Ordningen kalles i dag FLT, som står for «Forenklet lønnsinnberetning og trekkoppgjør», og det var spørsmål om å gjøre den generell, ikke bare spesielt for Oslo. Skattedirektoratet med kontorsjef Tormod Glomstein i spissen gikk sterkt inn for FLT-ordningen. Fra kemner- og kommunekassereretaten var det ganske stor motstand, særlig fra Akershus-lagets side, anført av dets leder Kjell B. Johansen, Ås. Forbundet gikk inn for å gjøre ordningen generell, og slik ble det jo til slutt. Fra forbundets side ble det krevd at Skattedirektoratet ga nødvendig informasjon til etaten – og fra 1979 har det vært årlige informasjonsmøter om FLT. Etterhvert fikk imidlertid disse møtene også annet innhold.

En annen sak som forbundet var engasjert i var etableringen av ala-registeret, det vil si arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Det var dels spørsmål om innholdet i registeret, dels spørsmål om hvem som skulle ha ansvaret for føringen av det. Fra forbundets side ble det arbeidet for at skatteetaten, som kanskje den viktigste brukeren av registeret, burde ha ansvaret for det. Slik ble det imidlertid ikke. Registeret ble lagt til trygdeetaten. Registeret har ikke fått den kvalitet som er ønskelig, og i ettertid er det nok mange som mener det burde ha vært tillagt skatteetaten, med det løpende ajourhold til kemner- og kommunekassereretaten. Kommunekasserer Ragnar Faale, Skjeberg, var forbundets representant i utvalget som arbeidet med ala-registeret.

En milepæl i forbundets historie var det da det første særskilte rådsmøte ble holdt i 1979 – i Trondheim. Tidligere hadde alltid rådsmøtene vært arrangert i forbindelse med landsmøtene. Siden 1979 har det vært holdt rådsmøter hvert år.

Det er også interessant å registrere, når en blar i eldre blad og protokoller, at det var forbundet som reiste spørsmålet om en totalrevisjon av budsjett- og regnskapsforskriftene. Det skjedde allerede i 1980. Forskriftene den gang var ikke gamle, fra 1971, men de var ikke tilpasset de nye krav til økonomistyring som presset seg fram. Kommunaldepartementet oppnevnte etterhvert et utvalg til å utrede spørsmålet og komme med forslag til nye forskrifter. Arbeidet i utvalget gikk tregt, og det var først da nåværende generalsekretær i forbundet, Paul Aavik, ble engasjert av departementet, at det ble fart i arbeidet. På rekordtid utarbeidet han et forslag som ble vedtatt og som trådte kraft 1.1.1991.

I 1979 foretok forbundet en undersøkelse av alderssammensetning og utdannelse blant kemnere og kommunekasserere. Det ble sendt ut spørreskjema til alle landets 454 kommuner, og det kom inn 312 svar. Undersøkelsen, som gjengis nedenfor, viste det som en forsåvidt var klar over, nemlig at alderssammensetningen var høy og utdannelsesnivået lavt. Dette har imidlertid endret seg i de senere år. Antall kvinnelige kemnere og kommunekasserere var svært beskjedent.

LANDSMØTET I KRISTIANSAND I 1981

Det 33. landsmøtet ble holdt i Kristiansand i tiden 3. til 6. juni 1981. Med deltakere og gjester møtte tilsammen ca. 350 personer da den høytidelige åpningen fant sted i teatret torsdag formiddag. Samme kveld var det forøvrig underholdning på samme sted. Landsmøtelokalet var i Hotel Caledonien. Hovedforedragsholder under landsmøtet var finansminister Ulf Sand og skattedirektør Erling Ree-Pedersen, men de sakene som det knyttet seg størst interesse til var KT-rapporten, navnet på fagbladet og valg av sentralstyre.

Behandlingen av KT-rapporten fikk en bred plass. Det var først innledningsforedrag av avdelingssjef i NKS, Gudbrand Stiksrud, som var sekretær for utvalget bak
KT-rapporten , og av kemner Egil Bjørgum. Dernest var det paneldiskusjon, hvor direktør Odd Hagen, underdirektør Arvid M. Hannerød og kommunekasserer Jon Birger By, foruten de to innlederne, deltok. Det var helt tydelig at KT-rapporten engasjerte, men det ble ingen kampvotering om hvordan forbundet skulle stille seg til den, slik enkelte hadde ventet.

Sentralstyrets forslag til uttalelse om rapporten, som var behersket positiv, ble til slutt, med en mindre tilføyelse etter forslag fra Jon Birger By, vedtatt enstemmig.

Derimot ble det flere voteringer om navnet på fagbladet. Rådet hadde anbefalt at navnet ble endret til «Kommuneøkonomen», og under landsmøtet ble to andre forslag lansert: «Kommuneøkonomien» og «Kommunal økonomi». Enkelte mente at navnet «Herredskassereren» burde beholdes, iallfall inntil videre. Det ble et relativt klart flertall for å endre navnet til «Kommunal økonomi», og navneskiftet skjedde fra 1982.

Effektiviseringsutvalgets innstilling, med forslag til nye lover for forbundet og nye normalvedtekter for fylkeslag, ble enstemmig vedtatt. Det samme ble de nye reglene for hedersbevisninger. Det ble også vedtatt at fylkeskassererne skulle få anledning til medlemskap i forbundet. Medlemskontingenten ble fastsatt til kr. 250,-, og fylkeslagenes andel til kr. 80,-.

Når det gjelder effektiviseringsutvalgets innstilling, sett i forhold til de krav Rogalandslaget formulerte i 1978, har det tatt tid å få disse gjennomført, men en må vel kunne si at de er realisert i dag.

Lornts Olaf Strugstad og Marthon Johannessen hadde på landsmøtet meldt fra at de ikke stilte til gjenvalg som medlemmer av sentralstyret, mens Guren og Bjørgum hadde sagt ja. De to sistnevnte ble gjenvalgt, mens de nye ble kommunekasserer Jon Birger By, Verdal, kemner Arne Rossvoll, Tromsø og kemner Reidar Søbstad, Molde. Sentralstyret valgte senere Søbstad som nestformann og By som kasserer.

Under forbundets middag, som ble utmerket ledet av kveldens toastmaster Arne Myhren, var det en rekke taler og musikkunderholdning av familien Sødal. Ca. 330 personer var tilstede. De siste tildelinger av «Det Gylne Pant» foregikk uten seremonier, og de siste 3 Riddere ble utnevnt.

ÅRENE 1981 – 84

I første sentralstyremøte etter landsmøtet ble det vedtatt å gi sekretæren tittel av generalsekretær, slik det var åpnet adgang til etter den nye loven som ble vedtatt på
landsmøtet. Tittelendringen innebar ingen annen realitet enn at det ble forutsatt at sekretæren skulle arbeide mer selvstendig. Daværende sekretær, Egil Bjørgum, hadde derfor fortsatt ingen fast, lønnet stilling i forbundet.

På samme møte ble spørsmålet om å endre stillingsbetegnelsen kommunekasserer
til økonomisjef tatt opp, men det ble senere ikke gjort seriøse fremstøt for å få
dette gjennomført.

Et stadig tilbakevendende tema i denne perioden var spørsmålet om å få organisert
kurs- og opplæringsvirksomhet. Det ble oppnevnt et kursutvalg bestående av kommunekassererne Jon Birger By, Lomts O. Strugstad og Jan Osen. De fikk utredet en del, men det viste seg vanskelig å få til de ønskelige. kurs- og undervisningstilbud. Særlig problematisk var det å få til kurs innen området økonomi.

To viktige spørsmål ble tatt opp fra forbundets side helt i begynnelsen av 1980-
årene. Den ene gjaldt styrking av arbeidskontrollen. Forbundets initiativ førte til at
Finansdepartementet oppnevnte et utvalg med kontorsjef Tormod Glomstein som formann, til å komme med forslag. Fra forbundets side deltok kommunekasserer Bjarne Sunde, Sem. Utvalget avga innstilling, men dessverre ble den ikke fulgt opp fra departementets side. I forbindelse med ROSAprosjektet er det imidlertid grunn til å trekke innstillingen frem igjen. Den har fortsatt aktualitet.

Den andre saken gjaldt spørsmålet om hvem som skulle ha ansvaret for registrering
av opplysningene på lønns- og trekkoppgavene – likningskontorene eller kommunekassererkontorene. Fra Skattedirektoratets side var det forutsatt at likningskontorene skulle ha oppgaven, men dette gikk forbundet sterkt imot, og det endte som vi vet med at vår etat fortsatt skulle forestå registreringsarbeidet. Forbundet argumenterte med at det var viktig av hensyn til avregningen, arbeidsgiverkontrollen og innkrevingen, og denne argumentasjonen førte fram. I forbindelse med ROSA-prosjektet kan det vise seg at det som skjedde i begynnelsen av 1980-årene kan få betydning for avgjørelsen av hvilke oppgaver kommunekassererne skal ha i fremtiden i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen.

1. mars 1982 tiltrådte den nye skattedirektøren, Willy Ovesen, som avløste Erling Ree-Pedersen. Forbundet var raskt på plass for å gratulere han med utnevnelsen og ønske han velkommen som leder av skatteetaten. Han ble samtidig behørig intervjuet og fotografert av fagbladets utsendinger. På rådsmøtet i 1982 på Røros var KT-rapporten nok en gang i fokus, samt arbeidsgiverkontrollen. Viktige vedtak ble imidlertid ikke truffet..

En annen sak som også ble mye diskutert på dette tidspunkt var spørsmålet om nytt
edb-basert økonomisystem, til avløsning eller som alternativ til Kommunedatas
KRS. Ett av de mange systemene som var i skuddet var det såkalte GL-linus, men særlig stort gjennomslag fikk det ikke.

I 1982 fremmet Hovedkomiteen for reformen i lokalforvaltningen forslag til nytt
inntektssystem for kommunene (NOU 1982:5). Forslaget ble senere vedtatt med
visse endringer. Forbundet støttet i all vesentlighet forslaget. Ellers har vi registrert
at det i 1982 kom nytt online skatteregnskap- og at underdirektør Gunnar
Engelsrud, Skattedirektoratet, en kjent person i vår etat, gikk av ved oppnådd aldersgrense.

1983 ble et roligere år i forbundet, et år da det gjaldt å følge opp de spørsmål og saker som var reist. Av nye saker som ble tatt opp var spørsmålet om å få organisert en opplæring av regnskapskontrollører ved skatteetatskolen. Det lykkes etterhvert å få til et opplegg.

Bankavtaler, det vil si avtale mellom en kommune og bankforbindelsen var et annet spørsmål som ble aktualisert på den tid. Det viste seg at kommunene kunne tjene betydelige beløp ved å inngå avtale med bank om låne- og innskuddsvilkår og annet – etter å ha gjennomført en anbudsrunde. Interessen for dette hadde sammenheng med renteoppgangen og et lettere lånemarked.

Også i 1983 ble rådsmøtet holdt på Røros. Av saker som var oppe der kan nevnes spørsmålet om nye budsjett- og regnskapsforskrifter, opplæring av regnskapskontrollører og lovfestet utpantingsmyndighet for kommunekasserere. Både Postgiro og Bankenes Betalingssentral A/S var representert med sine førstelag for å orientere om sine tjenester. Skattedirektør Erling Ree Pedersen kåserte om kommunekasserernes lederrolle.

På slutten av året kom det fra Norske Kommuners Sentralforbund utkast til instruks for økonomisjef i kommuner der økonomisjefen også innehar oppgaven som
kommunekasserer. Forbundet hadde en grundig behandling av utkastet, blant annet ble det sendt fylkeslagene til uttalelse. Blant forhold som ble rettet på, etter forslag fra forbundet, var stillingsbetegnelsen. Forbundet foreslo at den ble økonomisjef/kommunekasserer. Instruksen var veiledende fra NKS sin side.

I 1983 opplevde et stort antall kommuner en betydelig skattesvikt. Årsakene var dels at Regjeringen ønsket mindre vekst i kommunesektoren, dels et moderat lønnsoppgjør og dels økt arbeidsledighet.

LANDSMØTET I ÅLESUND I 1984

Forbundets 34. landsmøte ble holdt i Ålesund i tiden 20.-23. juni 1984. Det som kanskje blir husket best fra landsmøtet er flystreiken og de problemer den skapte. Onsdag morgen 20. juni, dagen da deltakerne skulle reise til landsmøtet, våknet vi helt uforberedt opp til en meget ubehagelig dagsnyttmelding om flystreik. Umiddelbart etter kom de første telefoner med spørsmål om landsmøtet ble avlyst. Formannen og generalsekretæren måtte ta en rask avgjørelse, og heldigvis, vi valgte å la landsmøtet gå etter programmet, selv om vi var forberedt på at mange deltakere ikke ville nå fram.

Utover dagen, kvelden og natten ankom deltakerne, og utrolig var mange av de historier som ble fortalt om oppfinnsomhet, anstrengelser og improvisasjoner for å komme fram. Og de fleste kom. Da vi torsdag morgen holdt opptelling var det ikke mange som manglet. Det var påmeldt 212 medlemmer, og av disse møtte 191. Dertil kom en rekke gjester, særskilt innbudte og ledsagere, slik at deltakertallet kom godt over 300.

Tradisjonen tro var det også denne gang høytidelig åpning – i Parken kino. Formannen i fylkeslaget, kemner Alfred Velsvik, Ålesund, var blant de som ønsket velkommen med en velskrevet prolog. Jo, det var stil over åpningen.

Hovedforedragsholder første dag var departementsråden i Kommunaldepartementet, et senere velkjent navn, nemlig Tormod Hermansen. Han orienterte om den økonomiske situasjon i kommunesektoren. Senere samme dag var det foredrag av kommunekasserer Tormod Lund, Eidsberg, om det nye inntektssystemet, og av budsjettsjef Carl Chr. Hansen, Sandefjord, om den pågående revisjon av budsjett- og regnskapsforskriftene.

Fredag formiddag var viet skatteinnkrevingen. Det var foredrag av kemner Thore Wallestad, Bergen, og kommunekasserer Ørnulf Jacobsen, Bærum. Etter lunsj var det foredrag av avdelingssjef Gudbrand Stiksrud, NKS, og kemner Roald Natland, Oslo, om administrasjon og ledelse. Det var ingen interne forbundssaker som skapte spenning eller særlig diskusjon. Forsåvidt var landsmøtet i Ålesund ikke av de mest minneverdige.

Sentralstyret hadde lagt fram en relativt fyldig beretning som det kom noen merknader til, blant annet om hva som var gjort for å bedre kurs- og opplæringstilbudene.

Det ble gjenvalg på formannen og sentralstyremedlemmene, bortsett fra at kommunekasserer Nils Aasheim, Time, ble innvalgt i stedet for Jon Birger By som hadde bedt om avløsning.

Under festmiddagen ble kemner Arne Myhren, Lillehammer, utnevnt til æresmedlem i forbundet. Kommunekasserer Jon Birger By ble tildelt hedersmedaljen, den første utdeling etter de nye regler som ble vedtatt på landsmøtet i Kristiansand 1981.

Møteledere under landsmøtet var kommunekasserer Sindre Hauge, Ulstein, og kommunekasserer Erik Sanne, Sola. Kommunekasserer Odd Vidar Tomter, Spydeberg var sekretær.

ÅRENE 1984 – 87

Etter landsmøtet fortsatte forbundet forsåvidt i samme spor som tidligere. Bjørgum var generalsekretær, og som ny kasserer etter Jon Birger By ble Nils Aasheim valgt. Høsten 1984 oppnevnte forbundet økonomisjef Arve Ruud, Nesodden, som ny representant i Kommunaldepartementets rådgivende utvalg for budsjett- og regnskapsforskrifter. Han etterfulgte budsjettsjef Carl Chr. Hansen. Kurskomiteen ble forøvrig nedlagt, og en ny komite for utvikling av økonomikurs, under ledelse av kommunekasserer Tormod Lund, ble oppnevnt.

Av protokoller og artikler i fagbladet fremgår det at i denne perioden ble økonomioppgavene viet stadig større oppmerksomhet, noe som ganske sikkert var en følge av KT-rapport 1/1980. Flere kommuner innførte en samlet økonomifunksjon – og arbeidsoppgaver og interesse flyttet merkbart over til temaer som økonomistyring, budsjettarbeid, og finansielle spørsmål. Det skjedde samtidig en fornyelse i ledersjiktet i etaten – og ved rekrutteringen til dette ble det lagt større vekt på utdanning, og mindre på praksis og ansiennitet. En ny tid i etaten var i anmarsj.

Men mye gammelt hang igjen. Et uskyldig C-rundskriv fra NKS i 1985 kunne bringe en nybrottsmann som Reinert Guren i affekt. Han vil sikkert i dag smile over en lederartikkel han skrev i Kommunal Økonomi nummer 4/1985. For kuriositetens skyld gjengis denne:

«Ovennevnte rundskriv fra NKS angående justeringsforhandlinger av lønn pr. 1.5.85 er blitt mottatt med blandede følelser.

Også Norges Kemner- og Kommunekassererforbund har hatt mange henvendelser – nær sagt fra alle landets kanter. Nå er som kjent Kemnerforbundet ikke en Lønnsforhandlingsorganisasjon – så vi skal ikke blande oss inn i debatten om lønn og justeringsforhandlinger, men vi kan jo i farten uttrykke tilfredshet over at rundskrivet i utgangspunktet blant annet har til hensikt å minske lønnsforskjellen mellom rådmenn og etatsjefer. Og det er da heller ikke dette punktet i rundskrivet som har skapt de store bølger.

Det som vi imidlertid som fagforbund må reagere mot, – og som det også reageres kraftig mot av tjenestemannsgrupper som inntil idag har hatt tittel av etatsjefer, – er det som står i rundskrivets punkt 4.:

Unormerte stillinger.
Her kan de se ut til at NKS – nærmest med et pennestrøk – har henført kemner/kommunekassererstillingen, – sammen med en rekke andre stillinger, til en rubrikk for unormerte stillinger. Og så heter det så smukt: når disse stillingene skal Lønnsplasseres, skal de vurderes i forhold til etatsjefene. Tenkt det.

Og dette er lettvint og greit prentet uten at saken har vært forelagt for lønnsforhandlingsorganisasjonene.

Nå er selvfølgelig ingen av oss dummere enn at vi forstår at det er mønstret i den nye nemndsstrukturen som er ute og går. men er ikke dette litt lettvint av NKS bare med et C-rundskriv å slå fast at en rekke etatsjefer – fra nå – ikke er etasjefer lenger?

Når det gjelder kommunekassererstil/ingen vil vi nok tro at NKS har skje/et til KTrapport nr. 1/1980, men det skulle trolig være godt kjent at det er ikke en eneste
kemner/kommunekasserer i dette land som uten videre gir avkall på etatsjeffunksjonen selv om dette mønstret blir innført.

Man må heller ikke glemme at 50 % av denne etaten er beskjeftiget med skatteinnfordring, noe som gir kommunekassereren et suverent og selvstendig ansvar
som etatsjef.

Vi velger i det lengste å tro at NKS har forhastet seg noe i denne saken, og at nye signaler vil komme. I motsatt fall vil det nok bli både kamp og uro.»

Saken ble diskutert flittig og engasjementet var stort. Det hele endte opp med et toppmøte i NKS, hvor også Skattedirektoratets og vårt forbunds ledelse deltok. Noe konkret resultat kom det ikke ut av møtet – og heller ikke senere. Men forbundet markerte seg, forhåpentlig på en positiv måte, i alle fall den gang.

Rådsmøtet i 1985 ble holdt i Stjørdal. Det var da blant annet gruppearbeid der tre grupper ble bedt om å besvare følgende spørsmål:

1. Hvilke konkrete oppgaver bør sentralstyret prioritere fremover?
2. Hvordan stiller gruppen seg til spørsmålet om at kommunekassererne overtar ansvaret for ajourholdet av ala-registeret?
3. Og ditto når det gjelder registrering av alle data på lønns- og trekkoppgaver på maskinlesbart medium?
4. Hvordan bør etatsjefsaken behandles videre?
5. Hvordan kan aktivitetene i fylkeslagene økes, og hvordan kan kommunikasjonen mellom fylkeslagene og sentralstyret bli bedre?

Svarene kan kort sammenfattes slik:

Ad. 1
– Styrking av fagbladet og forbundets administrasjon, for eksempel ved opprettelse
av 1/2 stilling.
– Utvikling av kurspakker for aktuelle temaer, kurshåndbok a la det som kommunerevisorene har fått, samt opplæringstiltak/ kurs generelt.
– Videre oppfølging i etatsjefsaken.
– Videre oppfølging i saken om organisering av økonomifunksjonen.
– Datofestet siste frist for utlegging av likningen.
– Enhetlig pris og enhetlige systemer ved kommunedatasentralene.
– Nedlegging av Skattedirektoratets datasenter og overføring av oppgavene til kommunedatasentralene

Ad. 2
Alle tre gruppene var positive til å påta seg ansvaret for ajourholdet av ala-registeret –
på nærmere bestemte vilkår.

Ad. 3
Det samme var tilfellet når det gjelder registrering av alle data på lønns- og trekkoppgavene.

Ad. 4
Det ble foreslått å innhente, gjennom fylkeslagene, opplysninger om hvordan kommunekassererne er kommet ut lønnsmessig sammenliknet med rådmannen og andre etatsjefer.

Ellers ble det understreket at sentralstyret fortsatt måtte øve press på arbeidstakerorganisasjonene og NKS med sikte på å få kansellert rundskrivene.

Ad. 5
Gruppene var enige om at Tormod Lund hadde besvart dette spørsmålet i sitt foredrag og at det var lite å tilføye.

Spørsmålene og svarene viser hva forbundet var mest opptatt av den gang. Det er verd å merke seg interessen for å få styrket sekretariatet, et behov som økte i styrke og som fant sin løsning i 1992.

Ellers er å nevne at fra 1987 ble FLT-ordningen gjennomført for hele landet. Forbundet var i den forbindelse en aktiv pådriver, og generalsekretæren var høsten 1986 «frikjøpt» av Skattedirektoratet for å bistå direktoratet med gjennomføringen.

Rådsmøtet i 1986 ble holdt i Oslo. Hovedtemaet var «Kommunekassen I økonomi- funksjonen i forhold til økonomisk planlegging og analyse». Ansvarlig for innslaget var kommunekasserer Tormod Lund og Roland Fürst fra NIBR. Ellers var det en utførlig redegjørelse om FLT-ordningen.

LANDSMØTET I SANDEFJORD I 1987

Landsmøtet i 1987 ble holdt i Sandefjord i tiden 16.-19. juni. Dette var det 35. i rekken, og det ble arrangert på Park Hotel.

Det var et stilig gjennomført, faglig interessant – og underholdende landsmøte – til
tross for regnvær det meste av tiden.

Hovedforedragsholdere var finansminister Gunnar Berge og leder av NKS, Jacob Eng, som begge orienterte om kommunaløkonomiske spørsmål. Underdirektør Ketil Harbek, Skattedirektoratet, orienterte om aktuelle innkrevingsspørsmål. Kommunekassererens plass i kommuneforvaltningen ble et hovedtema under landsmøtet. Det var innledningsforedrag av Jacob Eng og kommunekasserer Tormod Lund om dette, og i forbindelse med en etterfølgende paneldiskusjon, var det forberedte innlegg fra økonomisjef Arve Ruud, Nesodden, og kommunekasserer Odd Vidar Tomter, Spydeberg.

Sentralstyret hadde lagt fram en relativt utførlig beretning om virksomheten i siste landsmøteperiode. Det var uvanlig mange synspunkter og kommentarer til denne. Det ble utvist et engasjement fra deltakerne som en hadde savnet på tidligere landsmøter.

Størst spenning knyttet det seg til valg av nytt sentralstyre. Leder og generalsekretær – Guren og Bjørgum – hadde på landsmøtet gjort kjent at de ikke ville stille til gjenvalg. Det samme hadde nestformann Reidar Søbstad gjort.

Valgkomiteen fikk en vanskelig og tidkrevende oppgave, under ledelse av dets formann, kommunekasserer Lornts Olaf Strugstad, Snåsa. Etter valgkomiteens flertallsforslag valgte landsmøtet enstemmig kommunekasserer Tormod Lund, Eidsberg som ny leder. Kemner Arne Rossvoll, Tromsø, og kommunekasserer Nils Aasheim, Time, ble gjenvalgt, mens de to nye ble økonomisjefene Ambjørg Hegseth, Selbu, og Jan Olav Aasbø, Enebakk. Aasheim fortsatte som kasserer. Som sekretær knyttet sentralstyret til seg kommunekasserer Odd Vidar Tomter, Spydeberg. Han var altså ikke valgt av landsmøtet.

Ellers er å nevne at tittelen forbundsformann ble endret til forbundsleder, og kanskje viktigere: det nye sentralstyret ble pålagt å oppnevne et utvalg med vidt mandat til å se nærmere på organisasjonsstrukturen.

Medlemskontingenten ble økt fra kr 250,- til kr 400,-, og fylkeslagenes andel fra kr 80,- til kr 150,-. Godtgjørelsen til lederen ble økt fra kr 6 000,- til kr 15 000,-, til sekretæren fra kr 5 000,- til kr 12 000,- og til kassereren kr 5 000,-.

Møtedirigent under landsmøtet var kemner Rolf Mikaelsen, Horten, og sekretær, kemner Øystein Hagelien, Lillehammer.

Under festmiddagen ble avtroppende leder, Reinert Guren, overrakt Kongens fortjenestemedalje i gull av fylkesmannen i Vestfold. Fylkesmannen holdt en strålende tale for Guren som var tydelig beveget – og uforberedt på denne ærefulle hedersbevisning.

To personer fikk tildelt forbundets hederstegn. Det var tidligere administrerende direktør i NKS, Arne Rødskog, for sin innsats for etaten, spesielt KT-rapporten, og til økonomisjef Evert Strøm, Lidingø, mangeårig leder av Foreningen Sveriges Kommunalekonomer. Strøm og hans kone Edith hadde representert foreningen på alle landsmøter siden 1975, og alltid vært aktive deltakere.

Festmiddagen, som var svært høytidelig, ble ledet av kemner Håkon Paulsen, Sarpsborg.

ÅRENE 1987-90

Det knyttet seg store forventninger til det nye sentralstyret, som representerte noe nytt og som hadde fått en mer ungdommelig sammensetning. To av medlemmene var økonomisjefer, og lederen var også mer orientert om økonomioppgavene enn de tradisjonelle kommunekassereroppgavene, innfordring, regnskap og lønn.

En epoke var slutt med Guren og Bjørgum i den fremste ledelsen i forbundet. De hadde vært i sine posisjoner i 9 år, og det var behov for utskiftning og nytenking.

Ved utgangen av 1987 sluttet Reinert Guren som redaktør av «Kommunal økonomi» etter 16 år. Det viste seg vanskelig å få noen til å påta seg oppgaven, og de to nærmeste årene, 1988 og 1989, kom ikke bladet ut. Sentralstyret hadde en tid en dialog med Kommunal Rapport om et samarbeid om utgivelse av bladet, men dette opplegg fikk ikke tilslutning på rådsmøtet på Røros i 1989. At bladet gikk inn føltes som et savn, og et viktig bindeledd mellom forbundets ledelse og medlemmene var borte.

Sentralstyret arbeidet i denne perioden mye med en fornyelse av forbundet. Av spørsmål som var oppe var blant annet om en skulle gjøre forbundet mer åpent for medlemskap av alle som arbeider med økonomi i kommunene, spørsmålet om fastlønnet sekretær, om navnet på forbundet, stillingsbetegnelsen, samt en større vektlegging av de rene kommunaløkonomiske oppgavene. Disse spørsmålene var også hovedtema på rådsmøtet i Stjørdal i 1988.

Særlige konkrete resultater ga ikke dette arbeid, iallfall ikke på kort sikt. Men det ble satt i gang en diskusjon innad i forbundet og i etaten, en meget nyttig diskusjon som skapte spenning og som gjeme skulle ha kommet til uttrykk på landsmøtet i Trondheim i 1990. Det var ulike syn på forbundets oppgaver og organisasjon med videre, og forbundet har neppe vært i en alvorligere «krise» enn da.

RÅDSMØTET 1989 PÅ RØROS

Rådsmøtet i 1989 ble holdt på Røros 5. og 6. oktober og var i realiteten et slags minilandsmøte. Hovedsakene på møtet var fagbladet, den fremtidige organiseringen av forbundet og lederfunksjonen.

Når det gjaldt bladet, ble sentralstyrets forslag om samarbeid med Kommunal Rapport forkastet. Etter forslag fra kemner Ame Rossvoll ble det vedtatt at rådet ønsket at sentralstyret prioriterte arbeidet med å få utgitt bladet i egen regi. Bare dersom dette ikke var mulig ble det gitt tilslutning til en samarbeidsavtale med Kommunal Rapport.

Etter landsmøtet i Sandefjord hadde sentralstyret oppnevnt en organisasjonskomite
som skulle se på den fremtidige organiseringen av forbundet. Utkast til innstilling var sendt ut til rådsmøtedeltakerne på forhånd. Saken ble drøftet på rådsmøtet, og det kom fram følgende synspunkter:

  • Medlemmer av arbeidsutvalget mener at forbundet bør utvikles fra å være et stillingsorientert forbund til å bli et funksjonsorientert forbund. Forbundet bør da åpnes for andre medlemmer enn lederen for økonomikontoret/kommunekassererkontoret.
  • Enkelte mente det burde gå et skille mellom de som hadde ansvar for henholdsvis plandelen og driftsdelen i økonomifunksjonen.
  • Andre fryktet at vi ville miste vår identitet ved å åpne forbundet for andre i sentraladministrasjonen.
  • En mente det ville kunne oppstå problemer dersom det ble flere yrkesgrupper innenfor forbundet, ved at det kan oppstå motsetningsforhold grupper imellom.
  • Knut Johansen la fram et forslag om A og B-medlemmer.
    • A-medlemmer: Ledere for kasse- og bokholderikontorene.
    • B-medlemmer: Valgte representanter fra rådgivende underutvalg.

      Forslaget innebærer at det må etableres A og B-kontingent, gradert.
  • En hevdet at det kunne bli problematisk å begrense antall deltakere på landsmøtene.

 

Det ble ikke trukket noen konklusjon eller fattet noe vedtak i saken. Når det gjaldt lederfunksjonen, skal vi her ta med det som fremgår av protokollen fra rådsmøtet:

«Tormod Lund begynte som rådmann i Spydeberg 1. september 1989. Forbundet har liten tradisjon i endringer i ledelsen når disse skifter jobb i en valgperiode. Det vanlige har vært at kemnere og kommunekasserere har vært stabile i sine stillinger og har sjelden skiftet jobb. 1 framtida må vi være forberedt på at valgte medlemmer til sentralstyret kan skifte arbeidsfelt i perioden.

Nåværende lovverk er basert på at det kun er kemnere og kommunekasserere som kan være medlem av forbundet. Medlemskapet følger stillingen. Noen unntak er gjort fra regelverket, blant annet har sentralstyret anbefalt økonomisjefer uten kommunekassereransvar å være medlem av forbundet. Under rådsmøtet på Stjørdal i 1988 ble det dispensert for Jan Olav Aasbø som sluttet som økonomisjef/kommunekasserer i Enebakk og begynte som spesialkonsulent i Akershus fylke.

Fylkeslagene ble tilskrevet om saken og ble bedt om forslag til alternativer til å løse lederspørsmålet. Arbeidsutvalget (Jan Olav Aasbø og Odd Vidar Tomter) fremmet forslag overfor sentralstyret i møte den 18. august under sak nr. 16/89 om at Tormod Lund tilbys å fortsette som leder fram til landsmøtet i 1990.


Nærmere begrunnelse for forslaget er gitt under sentralstyrets sak nr. 16/88.

Sentralstyret diskuterte arbeidsutvalgets forslag. Det ble besluttet at rådet skulle avgjøre saken på Røros. Sentralstyret vil da fremme forslag til alternative løsninger overfor rådsmøtet.

Følgende alternativer forelå til rådsmøtet:
1. Tormod Lund tilbys å fortsette som leder fram til landsmøtet i 1990 ved at det gis
dispensasjon fra § 4 i lovverket.
2. Ny leder velges blant sentralstyrets medlemmer ellers.
3. Rådet velger en annen kandidat utenfor sentralstyret.

Da sentralstyret var delt i innstillingen overfor rådsmøtet, forelå det to forslag om hvordan lederfunksjonen skulle løses.

Forslag 1: (Flertallsforslag ved Nils Aasheim, Ambjørg Hegseth og Arne Rossvoll)

Da Tormod Lund ifølge forbundets lov, § 4, ikke kan være medlem av forbundet, ser
sentralstyret det slik at Tormod Lund må fratre som forbundets leder. Styret vil i denne situasjon anbefale rådet å be kemner Egil Bjørgum om å påta seg ledervervet for perioden fram til landsmøtet i 1990.

Forslag 2: (Mindretallsforslag ved Jan Olav Aasbø og Odd Vidar Tomter)

Det gis dispensasjon fra § 4 i forbundets lovverk slik at Tormod Lund fortsatt kan være medlem av forbundet. Rådsmøtet ønsker ikke å oppheve landsmøtets valg av leder i forbundet, og forutsetter således at Tormod Lund fortsetter som leder fram til landsmøtet i 1990.

Før forslagene ble tatt opp til votering, diskuterte rådet avstemmingsprosedyren. Det ble enighet om følgende framgangsmåte:
1. Det stemmes over om rådet skal avgjøre saken.
2. Det stemmes over om det kan gis dispensasjon fra § 4.
3. Valg av ny leder.

Det ble videre avklart at sentralstyret og rådsmøtedeltakerne var stemmeberettiget, tilsammen 21. Videre ble det avklart at det var stemmeplikt og at det i tilfelle skriftlig vstemming var adgang til å stemme blankt. Det ble videre bestemt at avstemmingen kunne skje skriftlig dersom noen forlangte det.

Følgende ble vedtatt:
1. Det var enstemmighet om at lederfunksjonen avgjøres av rådsmøtet. (Avgjort ved håndsopprekning.)
2. Til dette punktet ble det krevd skriftlig avstemming. 15 stemte nei til å gi dispensasjon fra § 4. 2 stemte for å gi dispensasjon og 4 stemte blankt. Etter dette vedtaket måtte rådsmøte velge ny leder for forbundet.

Før valg av ny leder ble behandlet.fremmet generalsekretæren et benkeforslag om at sentralstyremedlem Jan Olav Aasbø velges som ny leder.

Etter at forslaget var framsatt bekreftet Jan Olav Aasbø at han ville stille som lederkandidat. Forslaget kom overraskende og noen av sentralstyremedlemmene reagerte negativt på det. Dette fordi Jan Olav Aasbø hadde blitt forespurt om han ville overta ledervervet og sagt nei. Jan Olav Aasbø svarte da at situasjonen hadde endret seg siden den gangen han hadde blitt forespurt. Han hevdet at han trodde rådet ville ha gitt Tormod Lund dispensasjon fra lovverket, slik at han kunne ha fortsatt som leder til landsmøtet i 1990.

Forslaget ble negativt mottatt og Jan Olav Aasbø valgte å trekke sitt kandidatur.

3. Flertallsforslaget fra sentralstyret på valg av ny leder ble så tatt opp til votering. Kemner Egil Bjørgum, Kristiansand ble enstemmig valgt til ny leder av forbundet.»

Bjørgum var dermed tilbake i forbundets ledelse. De viktigste oppgavene sentralstyret prioriterte på det tidspunkt, var å få utgitt fagbladet igjen, samt å forberede landsmøtet i 1990. Bjørgum påtok seg ansvaret som redaktør av bladet, som kom ut igjen fra og med 1990. Etter at bladet ikke hadde kommet ut på 2 år, ble det å starte på nytt igjen, både når det gjaldt å skaffe abonnenter og annonsører.

FORVARSEL OM ROSA-PROSJEKTET

I «Kommunal økonomi» nr. 3/ 1990 tok redaktøren opp en sak som var omtalt i statsbudsjettet for 1990, nemlig om organiseringen av offentlige innkrevingsoppgaver. Regjeringen skrev der at «det pågår et arbeid i finansdepartementet når det gjelder organiseringen av skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen med sikte på å avklare om det kan være gevinster ved organisatoriske omlegginger.»

Våren 1990 ble forbundets leder innkalt til Finansdepartementet for å ta del i disse drøftelser. Dette var starten på en sak som siden har engasjert forbundet sterkt og som ennå ikke er avsluttet. Saken er behandlet som eget tema i denne beretningen..

LANDSMØTET I TRONDHEIM I 1990

Landsmøtet i 1990 – det 36. i rekken – ble holdt i Trondheim i tiden 12.-15. juni. Landsmøtehotellet var Royal Garden Hotel. Opplegget for dette landsmøtet var forsåvidt det samme som det hadde vært siden 1981.

Det knyttet seg stor spenning til landsmøtet – i første rekke til behandlingen av organisasjonskomiteens innstilling, men også til statssekretær Dagfinn Høybråtens foredrag. (Høybråten var på det tidspunkt statssekretær i Finansdepartementet.) Høybråten gjorde blant annet rede for det arbeid som pågikk i departementet med hensyn til omorganisering av skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen.

Statssekretæren var uventet konkret og direkte, og det kom fram at spørsmålet om statlig overtakelse av skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen også var aktuelt å vurdere. Det var en lettere sjokkert forsamling som tok pause etter Høybråtens foredrag – og denne saken preget resten av landsmøtet. Positivt og overraskende var det imidlertid at KS sin leder, Jakob Eng, i sitt foredrag gikk inn for at kommunene skulle beholde skatteinnkrevingen.

Også ved dette landsmøtet var Bjørgulv Noraberg foredragsholder. På det tidspunkt var han rådmann i Lillehammer. Hans tema var, som tidligere, kommunekassererens rolle i kommuneforvaltningen. Noraberg gikk sterkt ut – og blant annet spådde han – også som tidligere – kommunekassererens «undergang» i løpet av de neste 3-4 årene.

Den store saken blant de interne sakene var den framtidige organisering av forbundet. På landsmøtet i Sandefjord tre år tidligere var sentralstyret pålagt å oppnevne et utvalg med oppgave å se på organiseringen av forbundet. Utvalget, eller organisasjonskomiteen som det også ble kalt, besto av Tormod Lund, Eidsberg, leder, (fra 1989 erstattet av Egil Bjørgum) Marit Klev, Mandal, Lomts Olaf Strugstad, Snåsa, Torleif Nyork, Sande, Leif Sylta, Lillesand og Jan Olav Aasbø, Akershus fylke. De avga sin innstilling i februar 1990, det vil si i god tid før landsmøtet. Komiteen var delt i et flertall og et mindretall. Det viktigste som skilte flertallet og mindretallet var spørsmålet om hvem som skulle kunne bli medlem i forbundet. Flertallet gikk inn for status quo, stort sett, mens mindretallet gikk inn for en utvidelse av medlemskapsadgangen. Et annet kontroversielt punkt var navnespørsmålet. Dette ble av et flertall i komiteen foreslått endret til «Kommunaløkonomisk Forbund». Mindretallet, Bjørgum og Strugstad, ønsket inntil videre å beholde det gamle navnet.

Under landsmøtets forhandlinger foreslo Reinert Guren tidlig under behandlingen at saken burde utsettes til neste landsmøte. Han begrunnet dette med den usikkerhet som var til stede når det gjaldt ansvaret for skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen, og når det gjaldt kommunekassererstillingen etter den nye kommunelov som var under forberedelse. Møtedirigenten, kemner Asbjørn Andersen, Arendal, bestemte da at det skulle stemmes over Gurens utsettelsesforslag. Dette til tross for at det var flere som tok til orde for at en ønsket å diskutere saken før en stemte over utsettelsesforslaget. Møtelederen holdt fast på sitt standpunkt – og utsettelsesforslaget ble vedtatt med 85 mot 66 stemmer. Det ble atskillig frustrasjon over at en ikke fikk diskutert saken.

Under festmiddagen ble kemner Reinert Guren utnevnt til æresmedlem av forbundet,
og disse fikk tildelt forbundets hederstegn i gull:
Underdirektør Arvid M. Hannerød, Kommunaldepartementet
– Kontorsjef Tormod Glomstein, Skattedirektoratet
– Rådmann Tormod Lund, Spydeberg
– Fylkeskasserer Jan Olav Aasbø, Akershus.

Egil Bjørgum stilte til gjenvalg som leder. Det gjorde også Arne Rossvoll, Tromsø, og kommunekasserer Nils Aasheim, Time. Jan Olav Aasbø og Ambjørg Hegseth gikk ut av styret, og som nye medlemmer valgtes kommunekasserer Lomts Olaf Strugstad, Snåsa, og kemner Håkon Paulsen, Sarpsborg.

Medlemskapskontingenten ble økt fra kr 400,- til kr 750,-, og fylkeslagenes andel fra kr 150,- til kr 250,-. Godtgjørelsen til leder ble økt til kr 20 000,- og til kasserer kr 6 000,-. Godtgjørelsen til sekretær fikk sentralstyret fullmakt til å fastsette.

ÅRENE 1990-93

Ved inngangen til den nye landsmøteperioden var det mange store og viktige saker å ta fatt på. Blant de viktigste var disse:

  • Oppfølging av ROSA-prosjektet.
  • Oppfølging av forslaget til ny kommunelov.
  • Nye budsjett- og regnskapsforskrifter.
  • Organisasjonssaken, som ble utsatt på landsmøtet i Trondheim.
  • Kursvirksomheten
  • Sekretariatspørsmålet


For å begynne med det siste strekpunktet. Kommunekasserer Odd Vidar Tomter, Askim, som ble engasjert som generalsekretær i 1987, sa etter landsmøtet i Trondheim opp engasjementet, og inntil det ble ansatt generalsekretær i full stilling fra 1.1.1992, fungerte lederen som sekretær. Dette var en uholdbar situasjon, da lederen også var redaktør av fagbladet. Spørsmålet om å ansette en generalsekretær i full stilling meldte seg derfor med stadig større styrke. Lederen var betenkt over å ansette generalsekretær i full stilling av hensyn til forbundets økonomi, men det ble til at sentralstyret annonserte i bladet etter generalsekretær. Og i møte 27. august 1991 ble Paul Aavik ansatt. Aavik begynte i stillingen 2. januar 1992. En svært viktig sak var dermed løst. I ettertid har det vist seg at lederens betenkeligheter vedrørende økonomien var ubegrunnet. Økonomien i forbundet har aldri vært bedre enn etter at vi fikk generalsekretær i full stilling. Likeledes har det vist seg at vi fikk den rette personen til stillingen. Men mer om det et annet sted i beretningen.

Også ROSA- prosjektet og forbundets engasjement i forbindelse med ny kommunelov blir omtalt særskilt. Her skal bare bemerkes at disse to sakene har krevd mye tid og ressurser fra forbundets side. Når dette skrives, er den nye kommuneloven vedtatt med et, for forbundet relativt tilfredsstillende resultat, mens ROSA-prosjektet først vil få en avklaring i løpet av høsten 1994, forhåpentligvis. Kort fortalt har hovedspørsmålet for forbundet i forbindelse med ny kommunelov vært om det skulle tas inn i loven noen bestemmelse om kommunekassererstillingen. I kommuneloven av 1954 var det i § 41 bestemmelse om at det skulle være en kommunekasserer i enhver kommune, og en fylkeskasserer i fylkeskommunen. Både kommunelovkomiteen og Regjeringen foreslo at § 41 skulle utgå og ikke erstattes med noen tilsvarende bestemmelse. Dette utfra at det var et overordnet mål at det ikke skulle lovfestes bestemte stillinger, men la det bli opp til hver enkelt kommune å bestemme sin organisering.

Under behandlingen i Stortinget lyktes det å få inn en bestemmelse i § 24.2 om at det i enhver kommune og fylkeskommune skal være en regnskapskyndig person med det faglige ansvaret for regnskapet. I forbundet og i etaten ble dette betraktet som en «halv seier». En hovedbegrunnelse fra forbundets side var å få regnskapets betydning understreket i loven.

Når det gjelder ROSA-prosjektet har forbundet – forøvrig i nært samarbeid med Kommunenes Sentralforbund – arbeidet for at kommunene skal beholde ansvaret for skatteoppkrevingen og arbeidsgiverkontrollen.

Rådsmøtet i 1991 ble holdt i Stjørdal. Hovedsaken var som ellers på de fleste møtene i forbundets organer på den tiden, ny kommunelov, ROSA-prosjektet og organisasjonssaken. Ellers var det gruppearbeid. Deltakerne ble delt i 5 grupper og bedt om å svare på følgende spørsmål:

1. Bør forbundet gå inn for at både
a) skatteoppkrevingen (inklusive arbeidsgiveravgiften) og
b) arbeidsgiverkontrollen fortsatt skal være kommunale oppgaver eller
c) at disse oppgavene bør overtas av staten?

2. Bør forbundet gå inn for at andre statlige innkrevingsoppgaver for eksempel innkrevingen av merverdiavgiften og investeringsavgiften skal overtas av kommunen?

3. Hvordan ser gruppen på en organisering der alle offentlige innkrevingsoppgaver, unntatt innkrevingen av rene kommunale krav, blir samlet i et statlig lokalt/regionalt innkrevingskontor?

4. Hvilke oppgaver forventer gruppen at sentralstyret skal ta opp og løse i inneværende landsmøteperiode?

5. Mener gruppen at sentralstyret bør ansette generalsekretær i heltidsstilling?
6. Hva er gruppens vurdering av fagbladet «Kommunal økonomi»? Nevn positive og negative sider.

7. Hvilken rolle og hvilket ansvar skal fylkeslagene ha (også når det gjelder fagbladet)?

Av spørsmålene fremgikk tydelig hva forbundet var opptatt av – og av svarene fremgikk like tydelig at det var full enighet om det viktigste, nemlig:
– at skatteinnkrevingen fortsatt bør være en kommunal oppgave
– at kommunekassererne bør påta seg skattefogdens innkrevingsoppgaver
– at forbundet bør ansette generalsekretær i full stilling.

Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen, gikk 4 grupper inn for at den fortsatt skal være en kommunal oppgave. En gruppe hadde et visst forbehold på dette punkt.

I begynnelsen av 1990-årene ble det i en rekke kommuner, særlig i bykommunene, satt igang skatteaksjoner som vakte oppmerksomhet. Først ute var Oslo og Tromsø, og særlig sistnevnte hadde stor suksess. Hensikten med aksjonene var blant annet å avdekke svart arbeid og styrke skatte- og betalingsmoralen.

1992 ble en milepæl i forbundets historie i og med at generalsekretær Paul Aavik begynte i stillingen. Forbundet fikk leie kontorlokaler av Kommunenes Sentralforbund i Kommunenes Hus, Haakon VII’s gate 5. Og det tok ikke lang tid før generalsekretæren hadde etablert seg og var i full sving. Det aller første han tok fatt på av faglig arbeid var å avholde kurs i regnskapsavslutning – i samtlige fylker. Deltakelsen var svært god, og tilbakemeldingen om kursets kvalitet meget rosende, ja, det ble en god start, også økonomisk.

Rådsmøtet i 1992 ble holdt i Stjørdal i april. Igjen var forslaget til ny kommunelov og ROSA-prosjektet hovedsakene. For å styrke forbundets økonomi ble det vedtatt å henstille til fylkeslagene å avstå sin del av medlemskontingenten. Når det gjelder ROSA-prosjektet, ble det vedtatt å oversende
et brev til Finansdepartementet der det ble stilt nærmere bestemte krav i forbindelse med utredningsarbeidet. Blant de forhold som utredningen burde inneholde var:

  • Klarlegging av hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre godt.
  • Erfaringer fra Danmark og Sverige.
  • Konsekvensene for kommunene om staten skulle overta ansvaret for skatteinnkrevingen.
  • Sammenhengen mellom innfordring og kontroll.
  • Skillet mellom fastsettelse og innkreving.
  • Hva en kan oppnå med bedre samarbeid.
  • Om likning som kommunal oppgave.


At forbundets brev hadde betydning for utredningsarbeidet, er det neppe tvil om, men det ble ikke tatt hensyn til alle forbundets krav.

Når det gjelder organisasjonssaken, en gjenganger i forbundet, ble også den behandlet på rådsmøtet. Rådsmøtet vedtok at sentralstyret skulle forberede den til landsmøtet i Bergen i 1993.

Etter at generalsekretær Aavik hadde tiltrådt stillingen, tok han initiativet til en rekke
kurs som ble avholdt i 1992 og 1993. Foruten det foran omtalte kurs i regnskapsavslutning, kan nevnes kurs om anmeldelse, den nye tvangsfullbyrdelsesloven, merverdiavgift/investeringsavgift, aktivering/ avskriving og regnskapsanalyse – og om innfordring. Når det gjelder sistnevnte kurs, er opplegget et 3-trinns kurs.

LANDSMØTET I BERGEN I 1993

Det 37. landsmøtet ble holdt i Bergen i tiden 16. til 19. juni 1993. Landsmøtehotellet var SAS Royal Hotel Bryggen.

Dette ble et landsmøte preget av langt større optimisme enn tilfellet var i Trondheim 3 år tidligere. Det hadde i første rekke sammenheng med at det var blitt en avklaring når det gjaldt kommunekassererens stilling i den nye kommuneloven, nemlig at det kom inn i lovens § 24 at det skal være en regnskapskyndig person i enhver kommune, og at innstillingen fra ROSA-utvalget holdt fast på at skatteoppkrevingen fortsatt skal være en kommunal oppgave. Dessuten at en hadde fått ansatt generalsekretær med den aktivitetsøkning som det hadde ført med seg.

Og det ble et meget vellykket landsmøte. Den lokale arrangementskomiteen hadde gjort et meget godt arbeid, under ledelse av kemneren i Bergen, Brit A. Bennett, og takket være denne komiteen ga landsmøtet også et solid økonomisk overskudd.

Hovedtalen var ved statssekretær Jan Aaboen, Finansdepartementet. Tittelen på hans foredrag var: «Økonomiske problemer for fedrelandet, hva kan kommunesektoren bidra med?»

Ellers vakte det betydelig interesse foredraget til Bjarne Hope, direktør for FLID-prosjektet, som ga synspunkter på temaet: «Bedre samspill mellom kommunale og statlige instanser, hvilke potensiale ligger der?» Spørsmålet gikk i første rekke på forholdet kemner/kommunekassererkontorene og likningskontorene. Og foredragsholderen så mange muligheter for gevinster ved et mer utviklet samarbeid.

Bred plass innen den faglige delen hadde følgende tema: Kommune-Norge med nye oppgaver, nye arbeidsformer, nye organisasjons-, styrings- og ledelsesformer. Henger du med i svingene som leder? Eller ber du: Stopp verden, jeg vil av?

Det var en rekke innledningsforedrag om temaet – og det endte opp med en paneldebatt.

Behandlingen av de interne sakene gikk greit unna. Beretning og regnskap ble godkjent uten særlige merknader og diskusjoner, likeså 3-års plan og fastsetting av medlemskontingent. (Økte fra 750,- til 800,-).

I forbindelse med organisasjonssaken, som til landsmøtet ble lagt fram som ny lov for forbundet, begrenset diskusjonen seg stort sett til to forhold: navnet på forbundet og medlemskapsadgangen. Sentralstyret foreslo at navnet skal være som tidligere, det vil si Norges kemner- og kommunekassererforbund, men med undertittel:
Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring. Her kom det et alternativt forslag fra økonomisjef Lillian Jamt, Sortland, som foreslo navnet: Norges Kommunaløkonomiske Forbund. Sentralstyrets forslag ble vedtatt med stort flertall.

Når det gjaldt medlemsadgangen, innebar sentralstyrets forslag en viss utvidelse i forhold til tidligere lov, idet forbundet skulle åpnes for personer med overordnet lederansvar knyttet til andre deler av den overordnede økonomiforvaltning enn regnskap og skatteinnfordring, for eksempel plan- og budsjettsjefer. Også her forelå det et alternativt forslag fra Lillian Jamt. Hennes forslag gikk ut på at de som har arbeidsoppgaver knyttet til andre deler av den overordnede økonomiforvaltning skulle kunne være medlemmer.

Det var vanskelig å se særlig forskjell på disse to forslagene. Forslaget til Jamt fikk imidlertid ikke tilslutning.

Valgkomiteens forslag til nytt sentralstyre ble vedtatt, bortsett fra for en av vararepresentantenes vedkommende. Leder og nestleder ble gjenvalgt, det vil si Bjørgum og Strugstad. Som nye medlemmer kom kommunekasserer Eigil Fredriksen, Asker, kommunekasserer Roald Borgen, Bjarkøy, og økonomisjef Helen Leversund, Bømlo inn.

Den andre kvelden under landsmøtet var deltakerne kommunens gjester på en mottakelse i Håkonshallen, og det ble en stor opplevelse. Toastmaster under festmiddagen var rådmannen i Bergen, Bjarne Jensen. Forbundets hederstegn ble tildelt to av de avtroppende sentralstyremedlemmer, Ame Rossvoll og Nils Aasheim. Skattedirektør Willy Ovesen ble overrakt gave fra forbundet. Møteledere under landsmøtet var kommunekasserer Rolf Baglo, Verdal, og Arnfinn Ihle, Fitjar, og møtesekretærer var Bjørg Wøllo, Svelvik og August Salvesen, Farsund.

ÅRENE 1993 – 94

Det var et samlet og styrket forbund som fremsto etter landsmøtet i Bergen. Situasjonen hadde endret seg radikalt siden landsmøtet i Trondheim i 1990.

For å styrke forbundets faglige virksomheter ble det på landsmøtet vedtatt å opprette tre fagutvalg med et sentralstyremedlem
som leder for hvert av dem, slik:
Fagutvalg for skatt: Roald Borgen
Fagutvalg for regnskap: Eigil Fredriksen
Fagutvalg for økonomi: Helen Leversund

Det knytter seg store forventninger til fagutvalgenes arbeid – at de skal skape større bredde og engasjement i forbundet.

Kurs og opplæringstiltak er fortsatt høyt prioriterte oppgaver. Blant annet arbeides
det, som tidligere nevnt, med et 3-trinns opplegg for innfordring. Trinn l er utviklet som et regionalt kurs over tre dager – et elementærkurs. Trinn 2 er under utvikling omtrent etter samme opplegg som trinn 1, men som et mer spesialisert kurs på regionnivå. Når det gjelder trinn 3, arbeides det for tiden med et opplegg på Høyskolen i Agder (HIA). Dette kurset vil gi vekttall.

1. mai 1994 ble det første landsstyremøtet holdt, og møtestedet var Ålesund.
Landsstyret erstatter rådet etter den nye loven. Fagutvalgene deltok også på dette
møtet.

Den kronologiske framstilling

Perioden 1919-1946

Les mer om:

  • Stiftelsmøtet i 1919
  • Forbundets lover
  • Avholdelse av landsmøter
  • Store saker de første årene
  • Forbundets navn
  • Landsmøtene
  • Krigsårene

Perioden 1946-1958

Les mer om:

  • Årene 1946-1958
  • Landsmøte i Trondheim
  • Landsmøte i Stavanger
  • Landsmøte på Hamar
  • Landsmøte på Hankø
  • Landsmøte i Bergen
  • Landsmøte på Lillehammer
  • Landsmøte i Ålesund

Perioden 1958-1978

Les mer om:

  • Årene 1958-1978
  • Landsmøte i Narvik
  • Landsmøte i Larvik
  • Landsmøte i Haugesund
  • Landsmøte i Trondheim
  • Landsmøte i Lillehammer
  • Landsmøte i Tromsø
  • Landsmøte i Loen

Perioden 1978-1994

Les mer om:

  • Årene 1978-1994
  • Landsmøte i Loen
  • Landsmøte i Kristiansand
  • Landsmøte i Ålesund
  • Landsmøte i Sandefjord
  • Landsmøte på Røros
  • Landsmøte i Trondheim
  • Landsmøte i Bergen
  • Forvarsel om ROSA-prosjektet

Perioden 1994-2019

Les mer om:

  • Årene 1995-2019
  • Kvalitet og effektivitet i skatteoppkrevingen
  • Omkamp om statliggjøring
  • Landsmøte på Lillehammer
  • Landsmøte i Alta
  • Landsmøte i Haugesund
  • Landsmøte på Hell
  • Landsmøte i Geiranger
  • Landsmøte på Hamar
  • Landsmøte i Tromsø

Temadel

Les mer om:

  • Forbundets tillitsmenn
  • Forbundets æresbevisninger
  • Årets kommunaløkonom
  • Fagbladet

Temadel

Les mer om:

  • Utvikling av kommunekassererstillingen fra 1837 til idag
  • Utvikling av kommuneregnskapene
  • God kommunal regnskapsskikk
  • KOSTRA
  • De interkommunale datasentraler
  • NIT
  • Modning i bruk av EDB i kommunene

Temadel

Les mer om:

  • Skatt av årets inntekt
  • Innkreving av underholdningsbidrag
  • Organisering av økonomifunksjonene i kommunene
  • Rosa-prosjektet
  • Fylkeslagene
  • NKKs forlag – Kommunaløkonomisk forlag
  • Til slutt
Rull til toppen