Perioden 1958 – 1978

ÅRENE 1958 – 1960

Etter at «Skatt av årets inntekt» var innført fra 1.1.1957, med kommunekassereren som den aktive part når det gjaldt å ta imot og kreve inn de forskjellige skatteartene, kom vår etat mye mer fram i lyset enn tilfelle var før nyordningen. Det ble satt fokus på kommunekassererens arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder fordi resultatet av alt dette fikk stor betydning for det offentliges økonomi. En skulle ikke bare påse at skattene ble betalt, men også kontrollere at arbeidsgiverne foretok korrekt skattetrekk og betalte i rett tid. Allerede i 1956 var det satt i gang kurs for ansatte ved kommunekassererkontorene, og denne kursvirksomheten fortsatte utover 1960-tallet. Etterhvert klarte man å opparbeide ekspertise innen egne rekker på de forskjellige saksområdene, og med bistand fra Skattedirektoratet og skattefogdene ble fylkeskursene gjennomført ved hjelp av lokale krefter.

For å kunne gjøre skatteinnfordringen så effektiv som mulig, ble det vedtatt enkelte nye lover og regler i forbindelse med videre dekningsforfølgning.

Kommunekassererne fikk blant annet anledning til å søke om utpantingsrett for
skatter og avgifter. Arbeidsgiverkontroll og trekkettersyn ble nye, viktige oppgaver, men dette arbeidet ble ikke så effektivt som ønskelig i mange kommuner, idet det manglet bevilgninger til nye stillinger. Staten og fylkene var heller ikke villige til å delta i finansieringen av kontrolltiltakene. Dette skyldtes at disse arbeidsoppgavene etter deres syn tilhørte de plikter som kommunene skulle ha som ansvarlige for innfordringsarbeidet.

LANDSMØTET 1960 I NARVIK

Forbundet holdt sitt 26. landsmøte i Narvik 23.-25. mai 1960. Møtet ble åpnet i Folkets Hus av forbundsformann Halfdan Olsvold i nærvær av ca. 250 deltakere og gjester, deriblant skattedirektør K. L. Bugge som for første gang besøkte vårt forbunds landsmøte.

Som vanlig var det en rekke hilsningstaler, både fra innenlandske og utenlandske gjester. Under åpningen kunne formannen opplyse at forbundet hadde mottatt en meget flott gave fra tidligere mangeårig formann Erling Grorud. Gaven var en sølvbeslått formannsklubbe med den latinske inskripsjon: «Gutta cavat lapidem, non vi sed saepe cadendo» som betyr «dråpen uthuler stenen, ikke ved sin tyngde, men ved stadig å falle». Forsamlingen ga umiddelbart sin tilslutning til at det ble sendt et takke- og hilsningstelegram til den gamle formann og æresmedlem.

Umiddelbart etter åpningen, startet landsmøtets faglige del, og programmet bar tydelig preg av at en for første gang skulle evaluere «Skatt av årets inntekt». Det var foredrag av byråsjef Ame Scheel i Finansdepartementet om «Endringer i skattebestemmelsene», og av avdelingsdirektør Harald Glenne fra Skattedirektoratet som stilte spørsmålet: «Hvor langt er vi kommet, og hva står vi overfor?». Etter foredragene var det anledning til spørsmål. Programmet inneholdt også foredrag av ekspedisjonssjef Helge Brustad i Kommunaldepartementet som tok for seg de kommende kommunesammenslutninger og de følger dette ville få for kommunale tjenestemenn. Dette var jo også en meget aktuell sak på det tidspunkt.

Forbundets interne saker ble deretter behandlet i to «avdelinger», der valg ble unnagjort første dag, og de øvrige forbundssaker på avslutningsdagen. Ved valgene ble kommunekasserer A. B. Anderssen, Laksevåg, valgt _til ny formann etter Halfdan Olsvold, som hadde bedt seg fri etter 9 år i ledervervet. Valgkomiteen hadde foreslått Alfred Lund, men ved skriftlig avstemning ble Anderssen valgt med 59 mot 55 stemmer. Roald Claussen fra Vefsn og Arne Garnaas fra Tønsberg kom inn som nye styremedlemmer, mens Alfred Lund, Vang, og Sigurd Rygh, Stavanger, ble gjenvalgt. Sistnevnte hadde også vervet som redaktør for «Herredskassereren».

Av saker som var oppe til behandling var blant annet spørsmål om endring av forbundets og medlemsbladets navn. Begge disse saker var gjengangere på landsmøtene, og forble også denne gangen uløst. Men medlemskontingenten ble forhøyet, fra kr.30, til kr.40,-. Egentlig en ganske betydelig forhøyelse. Men når en vet at av denne kontingenten skulle fylkeslagene ha kr.15,-, ble det likevel ikke den store summen til disposisjon for forbundets drift.

Festmiddagen ble en enestående hyllest til den avgåtte formann Halfdan Olsvold. Under stående applaus ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. Deretter ble han utnemnt som forbundets æresmedlem, den 6. i rekken på 40 år! Det var også stort medaljedryss fra forbundets orden «Det Gylne Pant». Peter Indreberg fra Borgund, med hele 13 år bak seg i sentralstyret, ble utnevnt til Commandør, mens hele 7 personer fikk Ridderkorset. «Riddernes» navn er gjengitt i egen oversikt i denne beretningen

ÅRENE 1960 – 1963

I 1962 dukket en ny tanke opp blant politikerne. En skulle søke å gjennomføre en
ordning med såkalt «lønnsskatt». En slik ordning skulle medføre at trukket skatt i
løpet av inntektsåret skulle bli lik skatten av årsinntekten, og derved skulle etterfølgende likningsbehandling kunne falle bort. Forbundets formann, A. B. Anderssen, ble medlem av det utvalget som departementet oppnevnte for å komme med innstilling i saken. Utvalget avga sin innstilling 13. oktober 1963. Den var ikke enstemmig, idet medlemmene Anderssen og Glenne i en særuttalelse sa seg skeptiske til de foreslåtte endringer i gjeldende innbetalings- og oppgjørsordninger. En høringsrunde i forbundet viste at det også blant medlemmene var stor skepsis til lønnsskatteordningen, og forbundets styre vedtok i møte 22.4.1964 å gå mot innstillingen. Bakgrunnen var nok den oppfatning at de tekniske hjelpemidler som da fantes rundt om på kommunekassene, ikke var tilfredsstillende til å gjennomføre en utliknings- og betalingsordning som ville være totalt avhengig av slike hjelpemidler.

I november 1964 uttalte Riksskattestyret: «Når det gjelder forslagene om å etablere en årsutjevningsordning og oppheve selvangivelsesplikten for det store flertall av lønnstakere, er Riksskattestyret, i samsvar med den oppfatning som er kommet til uttrykk i de aller fleste uttalelser fra likningskyndig hold, kommet til at forslagene ikke for tiden kan anbefales gjennomført.»

Denne uttalelsen førte til at saken ble lagt på is for en tid, men tanken om en lønnsskatt var fortsatt levende. Dette skal vi komme tilbake til.

LANDSMØTET I LARVIK I 1963

Forbundets 27. landsmøte ble holdt 30.9.-10.1963 i Larvik, og dette ble et av de største som hittil var blitt arrangert. Ca. 300 deltakere hadde møtt fram da formannen A. B. Anderssen foretok den høytidelige åpning i «Munken» kino.

Første dag var avsatt til forbundets interne saker, og «som vanlig» var en endring av
forbundets navn, bladets navn og forbundets lover på programmet. Men, noen navneendringer ble det ikke denne gangen heller. Derimot ble det vedtatt å søke om å få tittelen kommunekasserer endret til kemner i alle kommuner. (Dette ble imidlertid avvist av Finansdepartementet i brev til forbundet 25.8.1964)

Som foredragsholdere var byråsjef Thomas Schiøtz fra Statistisk Sentralbyrå og underdirektør Gunnar D. Germeten fra Statens Rasjonaliseringsdirektorat engasjert. Dessuten var det forberedte innlegg fra de nordiske lands representanter (Danmark, Sverige og Finland) som orienterte om kommuneforvaltningens oppbygging i sine respektive land. Det norske bidrag i denne forbindelse var ved konsulent Einar Tofte, Kommunaldepartementet.

Under landsmøtet ble kemner Th. Mesel, Oslo, utnevnt som forbundets 7. æresmedlem for sine fortjenester som forbundets og bladets juridiske konsulent i en årrekke. Ved valgene ble A. B. Anderssen gjenvalgt som formann. Terje Hansen, Trømsøysund, ble nytt styremedlem istedenfor R. Claussen som ba seg fri, forøvrig ble hele sentralstyret (Alfred Lund, Vang, Sigurd Rygh, Stavanger og Arne Garnaas, Tønsberg) gjenvalgt for en ny 3-årsperiode.

Forbundets landsmøtemiddag foregikk i tradisjonelle former, under sikker ledelse av kveldens toastmaster, Kjell Tollefsen. Det var en rekke taler, blant annet av avdelingsdirektør Harald Glenne som høstet stor applaus da han hilste forbundet og avsluttet med det latinske «Vivat, crescat, fioreat» som oversatt betyr «Gi det må leve, gi det må ha fremgang, gi det må blomstre».

Under middagen ble A. B. Andersson utnevnt til Commandør av «Det Gylne Pant» mens Knut E. A. Høiaas fikk Ridderkorset.

ÅRENE 1963 – 1966

I 1965 ble ordningen med fødselsnummer på 11 siffer for alle landets innbyggere innført. Allerede den gang hadde man store forventninger til hvordan en kunne benytte dette nummeret i forskjellige sammenhenger.

Ved innføring av «Skatt av årets inntekt» ble hullkortmetoden tatt i bruk rundt om i kommunene, og dette systemet utviklet seg videre. Fra 1.1.1965 ble det i Larvik kommune tatt i bruk et system for integrert databehandling også for kommuneregnskapet. Disse nye metodene medvirket nok sterkt til at det ble nødvendig med en revisjon av gjeldende forskrifter for budsjettoppstilling og regnskapsføring for kommunene. I brev av 13.4.1965 anmodet Kommunaldepartementet vårt forbund om å foreslå ett av medlemmene til et utvalg på seks som skulle ha som mandat å utarbeide forslag til nye forskrifter. Forbundet foreslo da formannen A. B. Anderssen, og han ble også senere oppnevnt. Formann i utvalget ble byråsjef Thomas Schiøtz fra Statistisk Sentralbyrå.

Den 1.1.1967 trådte Lov om folketrygd av 17. juni 1966 i kraft. Folketrygden skulle blant annet finansieres av en arbeidsgiveravgift på det beløpet arbeidsgiverne pliktet å innberette som lønn og godtgjørelse til sine ansatte. I de 10 årene som var gått siden «Skatt av årets inntekt» var innført, hadde kommunekassererne vist at de hadde et godt tak på kontroll- og innfordringsarbeidet overfor arbeidsgiverne. Det var derfor et naturlig valg når kommunekassererne også ble tillagt arbeidet med innkreving av arbeidsgiveravgiften. Det ble nå nødvendig med ny kursvirksomhet under ledelse av skattefogdene. Nå kunne de imidlertid stort sett bruke de samme instruktørene som tidligere.

LANDSMØTET I HAUGESUND I 1966

Forbundets 28. landsmøte ble arrangert i Haugesund den 25.-27. august 1966. Den høytidelige åpning foregikk i «Festiviteten» kino med musikk, prolog og en rekke hilsningstaler. Og mens ledsagere og gjester deretter dro ut på en sight-seeing i Haugesund og omegn, ble landsmøtets faglige del åpnet med foredrag av avdelingsdirektør Harald Glenne, Skattedirektoratet. Temaet var naturlig nok «Folketrygden og kommunekassererne», og etter foredraget var det avsatt tid til spørsmål og kommentarer.

Det andre store fagtema var «Revisjon av budsjett- og regnskapsforskriftene» ved
byråsjef Ths. Schiøtz, Statistisk Sentralbyrå. Også dette emnet var imøtesett med stor interesse, og det var etter foredraget avsatt tid til en rundebordskonferanse med deltakere fra store og små kommuner. I samme forbindelse holdt disponent Leif Ellingsen fra Vestfold og Telemark Hullkortsentral en orientering om «EDB-kommuneregnskapet».

Forbundets middag ble holdt i Hotell Saga. Kveldens toastmaster var kommunekasserer Torger Skretting, Klepp, og som vanlig var det en rekke taler. Økonomidirektør Landelius fra Nacka, Sverige, hilste fra de utenlandske gjester, og det var også tale av skattedirektør K. L. Bugge. Under middagen ble kemner Arne Myhren, Lillehammer, utnevnt til Commandør av «Det Gylne Pant» og 3 kemnere/kommunekasserere fikk Ridderkorset.

Forbundets interne saker ble behandlet på møtets siste dag, og tradisjonen tro ble det foretatt noen lovendringer, mens forslag om å endre navn på forbund og medlemsblad ikke fikk tilslutning. A. B. Anderssen ble gjenvalgt som forbundets formann med kraftig akklamasjon, og det ble også de 2 styremedlemmene som mottok gjenvalg, nemlig Alfred Lund, Vang, og Arne Garnaas, Tønsberg. Nye medlemmer av styret etter Rygh og Hansen ble Ørnulf Jacobsen, Bærum og Rolf Lind Ytterstad fra Harstad.

ÅRENE 1966 – 1969

10.10.1966 ble «De interkommunale Datasentralers Landsforbund» stiftet med de 7
kommunale hullkortsentralene som medlemmer. På denne tiden ble det stadig mer
aktuelt for kommunene å skaffe nytt maskinelt kontorutstyr, og kontormaskinfirmaene ga nye tilbud om EDB-løsninger, blant annet i samarbeid med hullkortsentralene. Brukerprogrammene ble utviklet sammen med ressurspersoner fra de forskjellige miljøene.

I forbindelse med det merarbeid som kommunekassererne ble pålagt ved iverksettelsen av folketrygdloven, ble det reist krav om godtgjørelse. Det ble ført forhandlinger om saken, men disse førte ikke fram. Resultatet ble at kravet ble avvist av Norges By- og Herredsforbund i brev av 1.3.1968. Mange av kommunekassererne følte i denne saken at de var blitt «sveket» av sin egen arbeidsgiver.

LANDSMØTET I TRONDHEIM I 1969

Forbundets 29. landsmøte ble arrangert i Trondheim 24.-26. september 1969. Dette ble samtidig en markering av forbundets 50-års jubileum, idet forbundet ble stiftet på Hotell Norge i Kristiania den 9. desember 1919.

Landsmøtets åpning fant sted i «Sentrumbygget» i nærvær av ca. 300 deltakere fra fjern og nær. Det var Trondheims kemner Otto Angell-Petersen som ønsket forsamlingen velkommen. Han opplyste at det var 4. gang at kommunekassererne la sitt landsmøte til Trondheim, og at fylkesforeningen var spesielt glad for å kunne arrangere dette landsmøte som samtidig var en markering av forbundets 50-års jubileum. Hilsningstalene ved åpningen bar da også preg av at dette var et jubileum, og det kom mange rosende ord til forbundet for dets virke gjennom disse årene. Forbundets formann, A. B. Anderssen, kunne deretter erklære landsmøtet for åpnet.

Møtets faglige del startet med foredrag av konsulent Tove Friis-Petersen om endringer i Skattebetalingsloven som særskilt berørte kommunekassererne. Senere var det foredrag av økonomisjef Ths. Schiøtz om de nye budsjett- og regnskapsforskrifter som skulle tre i kraft fra 1.1.1972. Det 3. foredrag ble holdt av disponent O. E. Michaelsen om EDB-samarbeidet med kommunekassererne. Etter alle foredrag var det ordskifte med stor oppslutning fra en entusiastisk forsamling. Og, mens møtedeltakerne jobbet som verst med faglige spørsmål, var gjestene ute på sight-seeing, til Ringve Museum, til Skistua og til Nidarosdomen, der det også ble arrangert en orgelkonsert ved domorganist Ludvig Nielsen.

Forbundets jubileumsmiddag ble holdt i Palmehaven på Hotell Britannia og ble et maratonløp uten sidestykke. Den ene tale avløste den andre, korte og lange, spirituelle og pompøse. Med gratulasjoner og takksigelser. Og innimellom ble det spist og drukket. Og sunget. Takkesanger og hyldningssanger. Og ikke mindre enn 4 nasjonalsanger. Pluss kongesangen. Gjestene koste seg, men tiden fløy. Ved midnatt, fremdeles med gjestene til bords, startet den tradisjonelle ordensutdeling i «Det Gylne Pant». Hele 3 Commandører ble utnemnt, nemlig underdirektør Harald Glenne, kemner Knut E. A. Høiaas og kemner Ame Garnaas. I tillegg ble fire kemnere/kommunekasserere slått til Riddere. Middagen ble avsluttet med sang og en skål for vårt kjære forbund. Ja, en slik jubileumsmiddag er det nok ikke mange ganger man får oppleve!

På landsmøtets siste dag ble forbundets interne saker behandlet. På grunnlag av en meget grundig utredning, framført for landsmøtet av kemner Angell-Petersen, ble det enstemmig vedtatt å endre forbundets navn til «Norges Kemner- og Kommunekassererforbund». Det var nok mange som dermed følte lettelse, ettersom navnesaken hadde vært en gjenganger på de fleste landsmøtene etter krigen. Og by- og herredskasserere var det i realiteten svært få igjen av. Men navnet på bladet ble ikke endret. Det ble utsatt til senere. Ved valgene sa forbundets formann gjennom de siste 9 år bestemt fra seg gjenvalg, og ny formann ble kommunekasserer Ørnulf Jacobsen, Bærum. Styremedlemmene Alfred Lund og Arne Garnaas hadde også frabedt seg gjenvalg, og etter skriftlig avstemning ble kemner Kjell Tollefsen, Horten, kemner Knut E. A. Høiaas, Drammen og kemner Otto Angell-Petersen, Trondheim, innvalgt som nye styremedlemmer. Rolf Lind Ytterstad fra Harstad ble gjenvalgt. Dermed gikk det store jubileumsmøtet i Trondheim over i historien.

ÅRENE 1969 – 1972

Tidlig på 1970-tallet kom et par lover som skulle få stor betydning for vårt arbeid. Fra 1.1.1970 fikk vi den nye «Merverdiavgiftsloven» som blant annet førte til en omlegging av den kommunale regnskapsføringen. Kommunene ble også momspliktige for deler av sin egen virksomhet, og dette ble derfor et nytt område kommunekassererne måtte sette seg inn i. Fra 1.7.1971 trådte også «Lov om offentlighet i forvaltningen» i kraft, og selv om store deler av vår virksomhet falt utenfor lovens virkeområde, fikk den stor betydning for kravet om offentlighet omkring saksbehandlingen i kommunene.

Spørsmålet om innføring av «lønnsskatt» hadde ligget på is noen år, men var så smått kommet på programmet igjen. Etter at den store skattekomiteen (Sandbergkomiteen) var ferdig med sitt arbeid i 1969, tok departementet på nytt fatt på arbeidet med lønnsskatten. Høsten 1971 ble det opprettet et arbeidsutvalg med likningssjef Odd Hagen som formann, og med blant annet Alfred Lund fra vårt forbund som medlem. Dette utvalget skulle bistå departementet med råd. Nå var det nok liten tvil om kommunekasserernes «råd». Våre folk var fortsatt negative til hele ordningen, og forholdet til likningsfolkene i direktoratet var ikke særlig hjertelig.

LANDSMØTET PÅ LILLEHAMMER I 1972

Midt oppe i denne «turbulente» tid, ble forbundets 30. landsmøte arrangert på Lillehammer i dagene 5.-7. oktober 1972. Egentlig startet det hele om kvelden den 4. oktober med en meget hyggelig krabbefest på ett av byens utesteder. Men den høytidelige åpning fant sted i Maihaugens store festsal 5. oktober der ca. 200 medlemmer og ca. 100 ledsagere og gjester hadde møtt fram. Arrangementskomiteens formann, kemner Arne Myhren, ledet åpningen som i tradisjonell stil inneholdt en rekke hilsningstaler fra inn- og utland.

De faglige innslag som kom til å prege dette landsmøtet var først og fremst byråsjef
Bjørn Wichstrøms foredrag om lønnsskatten. Han gjennomgikk i detalj Stortingsmelding nr. 12 og de forslag Regjeringen der hadde lagt fram, men understreket at de foreliggende forslag ville kreve ytterligere utredninger. I forbindelse med foredraget ga landsmøtet en uttalelse, forfattet av en nedsatt komite med kemner Gunnar Svendsen, Oslo, som formann. Denne uttalelsen uttrykte positiv holdning til endel forandringer av de materielle regler, men stor skepsis til om de foreslåtte oppgjørs- og meldingsregler ville virke forsvarlig i praksis. Landsmøtet ba også om å bli tatt med ved videre drøftinger og forsøksordninger.

Byråsjef Per Øygards foredrag om kommunenes økonomi var også imøtesett med stor interesse, særlig hans kommentarer til Funksjonsfordelingskomiteens innstilling. Det var fra mange hold reist sterk tvil om kommunene hadde fått den kompensasjon som var utlovet i forbindelse med overføring av oppgaver fra stat og fylke.

Under de interne forbundssaker på landsmøtets siste dag oppsto en meget følelsesladet debatt om en foreslått lovendring. Sentralstyret og rådet (med 13 mot 5 stemmer) hadde foreslått en tilføyelse i paragraf 2, 2. ledd angående medlemskap i forbundet. I den gamle loven sto at «medlem som går over i annen kommunal stilling kan fortsatt bli stående som medlem». Nå var det foreslått følgende tilføyelse «men er ikke valgbar til tillitsverv i forbundet eller fylkeslag». Dette mente flere var å overkjøre tidligere kasserere som tross omplassering i sammensluttede kommuner ønsket å fortsette som medlemmer. Det ble hevdet at disse personene slett ikke representerte noe problem for forbundet, tvert imot var de en ressurs, og et forslag fra kemner Ame Myhren om at tilføyelsen ikke skulle vedtas, fikk flertall.
Ved valgene ble Ørnulf Jacobsen enstemmig gjenvalgt som formann. Av sentralstyrets øvrige medlemmer hadde både Ytterstad og Tollefsen frasagt seg gjenvalg, og i deres sted ble valgt kemner Jarle Leonhardsen, Hammerfest og bykasserer Edwin Østensen, Flekkefjord. De andre styremedlemmene, Høiaas og Angell Petersen, ble gjenvalgt.

Et av de store høydepunkter under landsmøtemiddagen var også denne gang tildelingen av utmerkelsen «Det Gylne Pant». Til stor jubel ble avtroppende styremedlem Kjell Tollefsen, Horten, og rasjonaliseringssjef (og tidligere medlem i forbundet) Chr. Granerud, Oslo, utnevnt til Commandører. Hele 5 kasserere/kemnere fikk Ridderkorset.

ÅRENE 1972 – 1975

I 1973 opprettet Skattedirektoratet, på grunnlag av St.meld. nr.12 for 1972/73, en ny avdeling, nemlig lønnsskattavdelingen. Leder ble avdelingsdirektør Odd Hagen, og som sine nærmeste medarbeidere fikk han Thorbjørn Gjølstad og Ingrid Tvedt. Disse skulle de nærmeste årene kjempe en ganske hard kamp mot en samlet kommunekassererstand for å få innført «lønnsskatt» i Norge. Det ble en underlig «kamp». Avdelingen på sin side kjørte sitt løp med en kontinuerlig standardisering av skatteregler, og en tilpasning av likning og kontroll til maskinelle medier. Kommunekassererne var nærmest «prinsipielt uenige», og selv om forbundet i 197 4 ble representert med 2 medlemmer i et rådgivende utvalg, (jfr. landsmøtets henstilling) var det tydelig at kommunekassererne var svært tilbakeholdne med positive og konstruktive innspill. Grunnene til det kan være mange. Kanskje så man lønnsskatten som en trussel mot «Skatt av årets inntekt» som nå var så godt innarbeidet, kanskje fryktet man at den tekniske utvikling skulle utkonkurrere den menneskelige faktor ved likning og innfordring, eller kanskje var det fortsatt tvil om den tekniske utvikling hadde kommet langt nok for en slik omlegging.

I ettertid kan det nok synes som om forbundet gjennom sin negative holdning i denne saken mistet en del av sin gamle troverdighet, og at det bredte seg den oppfatning at forbundet ikke kunne tas på alvor. Men arbeidet i lønnsskatteavdelingen fortsatte ufortrødent. Det ble holdt fylkeskurs, der folk fra Skattedirektoratet og skattefogdene, i samarbeid med lokale instruktører, sørget for gjennomføringen etter samme mønster som tidligere. Og etter hvert utviklet det hele seg fram mot Oslo-prosjektet (1975) og senere FLT-ordningen. Men en «seier» må en vel si at kommunekassererne fikk i kampens hete, nemlig kontrollen av lønns- og trekkoppgavene, som det etter utredning av det såkalte Børstingutvalget, så ut som om vi skulle miste. Det syntes heller ikke å være tvil om at vi skulle beholde ansvaret for arbeidsgiverkontrollen.

På denne tiden oppsto også en diskusjon om nødvendigheten av å investere i kostbart registreringsutstyr for EDB i kommunene når det var anledning til å benytte et optisk lesbart medium. Det ble laget blanketter til alle formål med skrivefelt som kunne leses maskinelt ved hullkortsentralene. Disse produserte så i sin tur vanlige rapporter o.l.

Den 3.12.1973 ble A/L Kommunedata stiftet. Selskapet avløste «Interkommunale Datasentralers Landsforbund» og de 7 kommunale hullkortsentralene og Norske Kommuners Sentralforbund ble eiere.

LANDSMØTET I TROMSØ I 1975

Forbundets 31. landsmøte ble arrangert i Tromsø i tidsrommet 22.-24. mai 1975. Dette var andre gang landsmøtet ble holdt i Tromsø. Første gang var i 1923, og da kom nok de fleste deltakerne – både fra nord og sør – med båt. Denne gang var nok de fleste flybårne, eller kom i egen bil langs kronglete fjordarmer.

Landsmøtet ble åpnet i Grand Nordic Hotels store festsal torsdag 22. mai kl.10.
Oppmøtet var meget bra, formannen kunne opplyse at det faktisk var bare 12 færre medlemmer tilstede enn på Lillehammer i 1972. Som vanlig skjedde åpningen i høytidelige former med hilsningstaler og musikk. Hilsenen fra de utenlandske gjester ble denne gang framført av economisjef Evert Strøm fra Sverige, som var med for første gang. Strøm skulle senere, sammen med sin frue, bli en kjær gjest på våre landsmøter i mange, mange år.

Det var lønnsskatten som også denne gang sto i fokus under den faglige del av møtet, og avdelingsdirektør Odd Hagen ved Skattedirektoratets lønnsskatteavdeling holdt innledningsforedraget. Han kom der inn på alle sider ved lønnsskatteordningen, både formål og innhold, og – kanskje det viktigste for oss – kommunekassererens rolle ved gjennomføringen. Denne mente han ikke ville bli vesentlig endret fra nåværende system, og han inviterte til et nært samarbeid med alle de «som til syvende og sist skal sette ordningen ut i livet og praktisere den».

Kommunekassererens plass i den kommunale administrasjon var tema for rasjonaliseringssjef Arvid Hannerøds foredrag på landsmøtets andre dag. Han holdt et meget interessant og engasjert foredrag der han også ga klar beskjed til kommunekassererne om å kjenne sin besøkstid og være positiv i våre holdninger til utviklingen. Denne henstillingen fra en «gammel» veteran og kommunekasserervenn gikk nok «rett hjem», og Hannerød fikk stor applaus etter sitt innlegg.

«EDB i kommunekassens tjeneste» var også post på programmet, denne gang i form av en paneldebatt med deltakelse av folk fra Kommunedata, Postgiro, Skattedirektoratet m.fl.

LANDSMØTET I LOEN I 1978

27. – 30. september 1978 ble forbundets 32. landsmøte holdt på Alexandra Hotell i Loen i Stryn. Forbundets formann, kommunekasserer Ørnulf Jacobsen, åpnet møtet i nærvær av ca. 220 medlemmer, samt en skare av ledsagere og innbudte gjester.

Møtets faglige innhold var foredrag av skattedirektør Erling Ree- Pedersen om «Aktuelle spørsmål i innkrevingssektoren», av kommunekasserer Kjell B. Johansen om «Overføring av bidragsfogdens innkrevingsoppgaver til kommunekassereren» og av Ørnulf Jacobsen om «Arbeidsgiver/Arbeidstakerregisteret». Etter foredragene var det diskusjon og spørsmålsrunde der forsamlingen ivrig deltok.

En av hovedsakene på landsmøtet ble imidlertid forbundets organisasjonsform med henblikk på en styrking av forbundets virksomhet. Grunnlaget for diskusjonen var den innstillingen som styret hadde lagt fram, men under forhandlingene ble det klart at landsmøtet ønsket en sterkere opptrapping enn innstillingen la opp til. Det var særlig Rogalands-laget ved dets formann, kemner Torbjørn Vasstveit, Sandnes, som tilkjennega dette syn. Han la fram forslag til vedtak som kan sammenfattes i følgende 5 punkter:

1. Styrking av sekretariatet.
2. Etablering av faste kontaktorganer overfor sentrale instanser.
3. Bruk av fagutvalg.
4. Uttalelser fra fylkeslagene.
5. Årlige rådsmøter.

Resultater av forhandlingene ble at landsmøtet gjorde følgende vedtak:

«Landsmøtet nedsetter et utvalg på 5 medlemmer, hvorav 2 fra landsstyret, som får i oppdrag å komme med en utredning om en effektivisering av forbundets organisasjonsform og virksomhet.

Utvalget må påvise hvilke økonomiske konsekvenser utredningen vil medføre og hvilke tiltak som må gjennomføres for å løse disse.

Utredningen forutsettes å foreligge i god tid før neste landsmøte, og at den blir undergitt en organisasjonsmessig behandling i forbundets organer.»

Deretter ble følgende effektiviseringsutvalg oppnevnt:

Kommunekasserer Lornts Olaf Strugstad, kommunekasserer Reinert Guren, kemner Torbjørn Vasstveit, kemner Asbjørn Rudshagen og kommunekaserer Knut Schjøll Larsen. Da utvalget senere ble konstituert ble Strugstad valgt som formann. Effektiviseringsutvalgets innstilling ble lagt fram og vedtatt på neste landsmøte i Kristiansand i 1981, men det skal vi komme tilbake til.

På landsmøtet i Loen er ellers å merke seg at medlemskontingenten ble vedtatt forhøyet fra kr 100,- til kr 150,-. På det tidspunkt var altså kontingenten beskjeden.

Det ble videre vedtatt å endre fagbladets navn fra «Herredskassereren» til «Norsk
Kommuneblad». Norske Kommuners Sentralforbund frarådet imidlertid å bruke det
nye navnet, og sentralstyret vedtok 3. november 1978 derfor ikke å endre bladets
navn.

Ørnulf Jacobsen, som hadde ledet forbundet i 9 år, fraba seg nå gjenvalg, og ny formann ble Reinert Guren, Tjølling. Ellers gikk også Knut E. A. Høiaas og Ewald Larsen ut av styret. De ble erstattet av Egil Bjørgum, Kristiansand og Sverre Dyrnes, Skjervøy. Strugstad og Johannessen ble gjenvalgt.

På landsmøtefesten ble Jacobsen hjertelig takket for sin innsats for forbundet og han ble under festmiddagen utnevnt til Commandør av «Det Gylne Pant». Samtidig ble det utnevnt 4 nye Riddere.

Landsmøtet i Loen ble en stor opplevelse for deltakerne. I strålende høstsol fikk vi se Vestlandet i all sin prakt, blant annet gjennom en flott organisert tur til Briksdalsbreen. Oppholdet på Hotel Alexandra var også ypperlig. Her kunne alle deltakerne være sammen både på dagtid og kveldstid, noe som skapte en sjelden god sosial kontakt.

Men landsmøtet i Loen viste også at forbundet nå sto overfor en ny giv, med nye tanker og meninger om den framtidige drift. Og dermed begynner en ny epoke i forbundets historie.

Den kronologiske framstilling

Perioden 1919-1946

Les mer om:

  • Stiftelsmøtet i 1919
  • Forbundets lover
  • Avholdelse av landsmøter
  • Store saker de første årene
  • Forbundets navn
  • Landsmøtene
  • Krigsårene

Perioden 1946-1958

Les mer om:

  • Årene 1946-1958
  • Landsmøte i Trondheim
  • Landsmøte i Stavanger
  • Landsmøte på Hamar
  • Landsmøte på Hankø
  • Landsmøte i Bergen
  • Landsmøte på Lillehammer
  • Landsmøte i Ålesund

Perioden 1958-1978

Les mer om:

  • Årene 1958-1978
  • Landsmøte i Narvik
  • Landsmøte i Larvik
  • Landsmøte i Haugesund
  • Landsmøte i Trondheim
  • Landsmøte i Lillehammer
  • Landsmøte i Tromsø
  • Landsmøte i Loen

Perioden 1978-1994

Les mer om:

  • Årene 1978-1994
  • Landsmøte i Loen
  • Landsmøte i Kristiansand
  • Landsmøte i Ålesund
  • Landsmøte i Sandefjord
  • Landsmøte på Røros
  • Landsmøte i Trondheim
  • Landsmøte i Bergen
  • Forvarsel om ROSA-prosjektet

Perioden 1994-2019

Les mer om:

  • Årene 1995-2019
  • Kvalitet og effektivitet i skatteoppkrevingen
  • Omkamp om statliggjøring
  • Landsmøte på Lillehammer
  • Landsmøte i Alta
  • Landsmøte i Haugesund
  • Landsmøte på Hell
  • Landsmøte i Geiranger
  • Landsmøte på Hamar
  • Landsmøte i Tromsø

Temadel

Les mer om:

  • Forbundets tillitsmenn
  • Forbundets æresbevisninger
  • Årets kommunaløkonom
  • Fagbladet

Temadel

Les mer om:

  • Utvikling av kommunekassererstillingen fra 1837 til idag
  • Utvikling av kommuneregnskapene
  • God kommunal regnskapsskikk
  • KOSTRA
  • De interkommunale datasentraler
  • NIT
  • Modning i bruk av EDB i kommunene

Temadel

Les mer om:

  • Skatt av årets inntekt
  • Innkreving av underholdningsbidrag
  • Organisering av økonomifunksjonene i kommunene
  • Rosa-prosjektet
  • Fylkeslagene
  • NKKs forlag – Kommunaløkonomisk forlag
  • Til slutt