Perioden 1946 – 1958

Endelig var krigen slutt, og opprydningsarbeider begynte på alle fronter. «Herredskassereren» kom ut allerede i mai 1945, men det første landsmøtet etter frigjøringen ble ikke avholdt før 13.-15. juni 1946 i Trondheim.

Våre «overordnede» fra krigstiden, det vil si kommunerevisjonssjefen og revisjonstjenestemennene, som alle var eller hadde vært medlemmer av NS, ble suspendert fra sine stillinger, og det eksisterte visstnok intet kommunerevisjonskontor i departementet lenger. Forhåpentligvis var vi nå ferdige med denne kostbare revisjonsordningen som ble etablert av nazistene under krigen.

Pensjonsordninger for herredskassererne var et tema som det hadde vært arbeidet med i mange år. I 1945 var det vel 100 kommuner som hadde gjennomført en eller annen ordning for sine ansatte. Herredskassererforbundet var svært aktive for å løse denne meget viktige saken for sine medlemmer. De større bykommunene lå best an med egne pensjonskasser. Ellers hadde forsikringsselskapene vært flinke til å tilby sine tjenester.

Budsjettering og regnskaper var også et tema som forbundsstyret satset på. Det var tydelig at kommunekassererne higet etter et bedre system for budsjett og regnskap.

Forskriftene fra 1936 var lite uttømmende, så da de nye forskriftene kom i 1942, var det ikke noe tynt hefte, men snarere ei tykk bok på 245 trykte sider.

Lønnssaken var også et aktuelt tema etter krigen. Under krigen var det nemlig forbud mot å forhøye lønningene uten samtykke av meglingsmyndighetene.

LANDSMØTET I TRONDHEIM 13.-15. JUNI 1946

Dette var det 19. landsmøtet, og det ble ledet av forbundets formann, herredskasserer Aksel Tingulstad. I sin velkomsttale rettet han en spesiell hilsen til kemnerne som var med for første gang, dessuten til kolleger fra Danmark, byråsjef Reidar Borge fra Justisdepartementet, direktør Kjell T. Evers i Norges By- og Herredsforbund og Trondheims politiske topper. Formannen holdt også en minnetale over de som var gått bort etter siste årsmøte.

Under landsmøtets faglige del holdt konsulent Arneberg fra Sem & Stenersen A/S foredrag om arkivering i kommunene. Derpå holdt herredskasserer Alfred Lund, Vang en interessant utredning om utpantingsretten. Han fremholdt at utpantingen måtte overføres til kommunekassererne. Etter foredraget utspant det seg en livlig diskusjon om temaet. Interessen for å overføre utpantingsretten til kommunekassererne var nemlig meget stor. Byråsjef Borge anbefalte at saken ble tatt opp med Finansdepartementet.

Ved behandling av de interne saker knyttet det seg stor interesse til forslaget om navneendring på forbundet. Grunnen til at dette spørsmålet var aktualisert, var selvsagt at landets kemnere, som etter spesiell invitasjon hadde meldt seg inn i forbundet, hadde kommet til landsmøtet i stort antall. At kemnerne ble med ville bety en stor styrkelse av vårt forbund, og det var selvsagt at det dermed ble aktuelt med en navneendring. Flere forslag var framme, men da det ble framsatt forslag om at det nye navnet måtte være Norges By- og Herredskassereiforbund vant dette enstemmig tilslutning. Derimot fikk «Herredskassereren» beholde sitt gamle navn da man ikke fant på et mer klingende navn.

Under spørsmålet om å fastsette kontingenten for forbundet ga Grorud en utredning om forbundets organisasjon. Opprinnelig var det slik at det ble stiftet fylkeslag på forskjellige steder, og disse slo seg så sammen og dannet et forbund. Det ble valgt et landsstyre med representanter fra de forskjellige deler av landet. På grunn av dårlig økonomi og de lange avstander, ble det vanskelig for landsstyret å møtes. Derfor ble det som oftest holdt styremøte bare i forbindelse med landsmøtene. Det var fylkeslagene som skulle kreve inn kontingenten og holde medlemsfortegnelsen i orden, men dette viste seg meget vanskelig. Etter diskusjon framsatte styrets formann Grorud forslag om kr 20,- til forbundet, og kr 10,- til fylkeslaget. Det ble samtidig vedtatt at forbundets kasserer, Alfred Lund, Vang skulle ta imot kontingenten på kr 30,- pr. år.

Valgene ga som resultat at Erling Grorud ble valgt som ny formann etter Tingulstad som nå ba seg fri etter 15 år som formann. Nils Brevig ba også om avløsning, og nye styremedlemmer ble Peter Indreberg, Borgund, og Alfred Lund, Vang. Indreberg hadde også vært med i styret en kort periode før krigen. 4. mann i styret, Johan Staxrud, ble gjenvalgt.

Etter to dager med et faglig spekket program var tiden kommet til den mer avslappende delen av menyen. Festkomiteen, med Nils Brevig fra sentralstyret som formann, hadde på en utmerket måte sørget for de kulinariske nydelser. Menyen bestod av: suppe, laks og is. Etter hovedretten ble detm holdt en rekke taler.

Avtroppende formann, Tingulstad, var en meget populær person, og det var Erling Grorud som fikk æren av å holde takketalen for ham. Under middagen var det også ordenstildeling av «Det Gylne Pant», og 4 personer fikk sitt ridderskap.

ÅRENE 1946-1947

I november 1946 oppnevnte Regjeringen et utvalg som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til en ordning med betaling av skatt etter hvert som inntekten ble opptjent.

Utvalget fikk denne sammensetningen:
Kontorsjef K. Torgersen, formann
Byråsjef Chr. Utbye
Skatteinspektør A. Chr. Holthe
Skattefogd J. Rørvik
Forbundets formann E. Grorud

Allerede her ser vi begynnelsen til «Skatt av årets inntekt».

LANDSMØTET I STAVANGER 19. – 21. JUNI 1947

Landsmøtet i Stavanger ble gjennomført i strålende vær og med enestående stor oppslutning. Dette var forbundets 20. landsmøte og det ble holdt i dagene 19.-21. juni 1947 på Solborg Ungdomsskole i Hetland ved Stavanger.

Det møtte omlag 200 deltakere, helt fra Kautokeino i nord til Lindesnes i sør. De fleste av deltakerne og en del hustruer var innkvartert på Solborg Ungdomsskole der det var internat. Det var også mange gjester som hadde kommet til møtet. Fra Danmark kom kommunaldirektør Axel Nielsen, Randers, formann i Dansk Kæmnerforening, kasserer Holter Hansen, Sundby, herr Hvorup som representant for landsforeningen for kommunesekretærer, kemner Honore Veiby, Riiskov, og kommunesekretær Aage W. Jensen, Skævinge-Gørløse.

Norske gjester var byråsjef Brustad, Justisdepartementet, kontorsjef Torgersen, Aker, forlagssjef Arneberg, Sem & Stenersen A/S, ligningssekretær Dalen, Haugesund, kommunalinspektør Borge, marinekaptein Gundersen, sekretær Peder Hoftun, Kommunalt Sentralbyrå og bankkasserer Th. Aasen, Hægeland, for Norges Herredsforbund. Forbundets nestor, tidligere formann Aksel Tingulstad var også innbudt, men kunne dessverre ikke komme.

Fra Rogaland fylke var følgende personer invitert: fylkesmann Norem, fra Hetland kommune ordfører Askeland og kontorsjef Heggebø, og fra Stavanger ordfører Karlsen og finansrådmann Johnsen.

Programmet var lagt slik til rette at det nyttige kunne forenes med det behagelige.
Sakslisten var heller stor, men godt beregnet, og det viste seg at den oppsatte timetabellen holdt. Som avveksling for landsmøtets deltakere hadde Hetland kommune første dag innbudt til en tur inn i Lysefjorden. Det var strålende sommervær, og turen ble en opplevelse for deltakerne.

Landsmøtet ble åpnet av formann, kontorsjef E. Grorud, som uttalte sin glede over den store oppslutningen møtet hadde fått. Den var bortimot dobbelt så stor som noen gang tidligere. Formannen rettet også en hilsen og takk til de danske gjester som var kommet. Kommunaldirektør Axel Nielsen kvitterte.

Den faglige delen av landsmøtet var følgende:
1. Byråsjef Brustad fra Justisdepartementet talte om kommunefunksjonærene og kommunelovgivningen.
2. Kontorsjef Torgersen, Aker, formann i Regjeringsutvalget som forberedte skattereformen,
holdt foredrag om «Skatt av årets inntekt». Dette foredraget ble forørvig holdt i lukket møte.
3. Ligningssekretær Dalen, Haugesund, talte om «Sjømannsskatten».
4. Marinekaptein Gundersen holdt foredrag om «Kontorrasjonalisering»
5. Forlagssjef Arneberg holdt foredrag om «Kommunalt valgoppgjør»

De interne forbundssaker ble behandlet på landsmøtets siste dag. Ved fastsettelse av kontingenten oppstod det en lengre diskusjon, men tilslutt ble det enstemmig vedtatt å beholde samme sats som før.

Herredskasserer Indreberg innledet til diskusjon om hvorvidt forbundet skulle ta opp andre fagsjefer som medlemmer, eventuelt om medlemmer som gikk over i annen stilling kunne fortsette som ordinære medlemmer.

Formannen tok deretter opp fastsettelsen av neste landsmøte. Han mente det var vanskelig å ha landsmøte hvert år. Diverse synspunkter kom fram før sentralstyret fikk et enstemmig vedtak om selv å bestemme når og hvor neste landsmøte skulle være.

Formannen ønsket en komite til å revidere lovene. Han foreslo Fredriksen, Messe! og Rygh, og dette ble enstemmig vedtatt. Valgene ble raskt gjennomført idet det var gjenvalg over hele linjen med Erling Grorud som fremste mann. Grorud ble også gjenvalgt som redaktør av «Herredskassereren».

Ved den avsluttende fest på Sola Strandhotell, hygget både innenlandske og utenlandske gjester seg til ut i de små timer. Blant høydepunktene var utdelingen av ordenen «Det Gylne Pant», som foregikk under høytidelige seremonier. Som Commandør ble kontorsjef Erling Grorud, Sem utnevnt, mens 3 herredskasserere og 2 av de danske gjestene ble Riddere.

Kontorsjef Grorud bad deretter om ordet, og uttalte på vegne av de nylig opptatte Riddere og seg selv en oppriktig takk for den heder som var vist dem, og lovet at de ville bestrebe seg for å vise seg verdig til denne heder.

ÅRENE 1947-1949

Utpantingsretten for kommunale skatter hadde i lengre tid vært omtalt i «Herredskassereren». Det hadde i årenes løp vært skrevet meget om dette spørsmålet, men fordi en kom inn på lensmennenes inntektsforhold, var spørsmålet svært ømtålig. Finansdepartementet hevdet at dersom en lensmann utførte utpantingene tilfredsstillende, var det ingen grunn til å frata ham utpantingsretten. Men departementet så ikke på at lovbestemmelsen – ca. 50 år gammel- ikke stod i forhold til kommunenes utvikling. Arbeidet med å fremme skatteinnfordringen ble nå ansett som en av herredsstyrets viktigste oppgaver. Man mente at det mest korrekte ville være at ledelsen og ansvaret for skatteinnfordringen til enhver tid var i formannskapets og herredskassererens hender.

Lønnssaken hadde også jevnlig vært omtalt i Herredskassereren, men det var liten respons å spore. Enkelte kommuner markerte seg ved å regulere lønnen til herredskassereren. Politikerne gikk imidlertid varsomt fram – det vil si beskjedne tillegg, og reaksjonene fra Herredsforbundet var meget labre.

Man besluttet å søke utarbeidet forelesninger for de viktigste grener i kommunalkunnskap.
Foredragene skulle gi oversikt over:
a) Kommunelovene
b) Skatteregler
c) Budsjett- og regnskapsvesen
d) Sosiallovgivning

De foredrag som ble utarbeidet var ment å danne grunnlag for kommunekassererkurs som skulle avholdes fylkesvis. Man forutsatte at arrangementet av disse kursene kunne overlates til et fylkesutvalg oppnevnt av By- og Herredskassererforbundet og Norges Kommunerevisorers Forbund.

Året 1948 var «skatteinnfordringens trange år». Alle berørte parter: Justisdepartementet, By- og Herredskassererforbundet, fylkeslagene, kommunene og formannskapene var i ilden. Departementer og kommuner ønsket seg bedre skatteinngang. Noen kommunekasserere var forbauset, andre klaget over arbeidsmengden, og atter andre ba om styrket bemanning. Enkelte kommunekasserere fikk sine ønsker oppfylt. Men skatterestansene økte – av flere årsaker. Det var naturlig at de nominelle beløp økte, etter den voldsomme økning i utlikningsbeløpene. Men også prosentvis opplevde man stadig høyere restanser. Departementet mente at dette ikke var den eneste årsaken til at skatterestansene
hadde økt. Skattene var blitt uhyggelig store, og for den store masse av små lønnsmottakere, som var den klasse i samfunnet som betalte den største delen av kommuneskatten, så var skattene mer tyngende enn noensinne. For disse – sa departementet – er det umulig å få betalt skatten på annen måte enn ved lønnstrekk, fordelt over hele året.

Etter at skatten som sjøfolk i utenriksfart hadde betalt i krigsårene var delt mellom kommunene, var det omlag 25 millioner som ingen kommune hadde gjort krav på. Grunnene til dette kan være så forskjellige, men mest fordi sjøfolkene ofte hadde benyttet andre navn enn de som var kjent hjemme. Krigen varte også såpass lenge at mange kan ha blitt uteglemt av ligningskontorene.

Sentralstyret holdt møte i Oslo 31. januar 1949. Styret behandlet lønnsregulativet og innstillingen til «Skatt av årets inntekt». Til å arrangere forelesninger om kommunalkunnskap i de forskjellige fylker, ble formannen i hvert fylkeslag oppnevnt. Han skulle komme sammen med en representant fra revisorene og en fra herredsforbundet i hvert fylke. Både lønnsregulativet og innstillingen til «Skatt av årets inntekt» ble utsatt til møte 21. februar samme år.

Hovedinnstillingen til «Skatt av årets inntekt» ble av det nedsatte_ utvalget innlevert til finansministeren lille julaften. Innstillingen til overgangsbestemmelser skulle forhåpentligvis bli ferdige i løpet av vinteren. I mellomtiden ville Finansdepartementet gjennomgå hovedinnstillingen og legge fram sin proposisjon. Innstillingen ble meget ommfattende, og utgjorde hele 600 maskinskrevne sider. Den nye skatteordningen ble forutsatt å omfatte betaling av ordinær skatt av formue og inntekt til stat og kommune, samt alderstrygd- og krigspensjoneringsavgift. Skattene skulle innfordres under ett av de kommunale skatteoppkrevere.

Den årlige sum av utlignede kommuneskatter i Norges byer og herreder steg i 10-års perioden fram til 1946/47 fra 325,3 til 839 millioner kroner, eller med 158 %. De samlede kommuneskatterestanser steg i samme tidsrom fra 104 til 274,2 millioner kroner, eller med 163 %. Stigningen hadde imidlertid kulminert. I løpet av det neste året sank nemlig skatterestansene for byer og herreder under ett fra 274,2 til 265,4 millioner kroner, eller med 3 %. For herredene alene viste tallene en nedgang på 10 %, mens tallene for byene viste fortsatt stigning.

LANDSMØTET PÅ HAMAR 16. – 18. JUNI 1949

Den 16. juni 1949 ble det 21. landsmøte åpnet i de vakre Festivitetslokalene på Hamar. Lokalet var fullstappet, med et deltakerantall på over 350 personer. Dette var det største landsmøtet som var blitt holdt i Norges By- og Herredskassererforbunds historie. Deltakerantallet var nesten dobbelt så stort som i Stavanger to år tidligere. Samtidig var dette også forbundets 30-års jubileum.

Dette året hadde man fått gjester fra flere av våre nordiske naboland. Både Danmark, Sverige og Finland var nemlig representert på landsmøtet. Foredragsholderne som formann Grorud kunne friste med denne gang var: ekspedisjonssjef Arnold Dybsjord fra Kommunaldepartementet, byråsjef John Vilsted fra Finansdepartementet, fylkeskontorsjef Reidar Borge, Kristiansand, kontorsjef Th. Mesel, Oslo og konsulent Rolf Gundersen, Oslo.

Ved landsmøtets åpning ble det nedsatt en valgkomite bestående av et medlem fra hvert fylkeslag. Grorud gjorde oppmerksom på at han ikke kunne motta gjenvalg, hverken som formann eller redaktør. Arbeidet var blitt så stort at han ikke så seg i stand til å fortsette lenger.

I løpet av landsmøtet ble det imidlertid klart at det ville bli meget vanskelig å skaffe ny formann som både var skikket og villig til å motta valg. Derfor hadde Grorud likevel latt seg overtale til, på visse betingelser, å motta gjenvalg som formann. Man hadde blant annet blitt enig om å utvide sentralstyret med ett medlem fra 4 til 5, Alfred Lund hadde sagt seg villig til å fortsette som kasserer og Indreberg skulle ta seg av lønnssakene. Og kanskje viktigst av alt, kemner Sig. Rygh var villig til å påta seg vervet som redaktør. Dermed ble valgkomiteens innstilling presentert og enstemmig vedtatt, og vi fikk følgende sentralstyre:

– Formann Erling Grorud, Sem
– Herredskasserer Alfred Lund, Vang
– Herredskasserer Peter Indreberg, Borgund
– Herredskasserer Blom-Olsen, Asker
– Kemner S. Rygh, Stavanger

De 2 siste var nye styremedlemmer. Blom-Olsen erstattet Johan Staxrud som hadde frasagt seg gjenvalg og Rygh fikk den «nye» 5. plass.

Første foredragsholder var organisasjonskonsulent Rolf Gundersen som holdt foredrag om «Kommunal rasjonalisering». Kontorsjef Th. Mesel, Oslo holdt foredrag om «Skattetrekk, forhåndstrekk og innfordring». Dagen ble avsluttet med en båttur på Mjøsa, og om aftenen var deltakerne samlet på Hedmarkstoppen og Breidablikk til middag.

Dagen etter var ekspedisjonssjef Dybsjord første taler, og holdt foredrag om «Valgordningen i Norge». Deretter var det foredrag av byråsjef Vilsted om «Skatt av årets inntekt». Dette foredraget ble forøvrig delt i to etapper.

Lørdag var tredje møtedag, og ble innledet av herredskasserer Peter Indreberg. Han ga en orientering om lønnsregulativet. Det oppstod en livlig diskusjon, og det fremgikk av innleggene at alle syntes at styrets forslag til lønnsregulativ var for lavt. Styret fant på sin side ingen mulighet til å forhøye satsene, bortsett fra at man erklærte seg enige i at regulerings- og krisetillegget burde være likt for menn og kvinner. Deretter ble det enstemmig vedtatt å utsette saken. Til slutt ga ekspedisjonssjef Dybsjord en orientering om budsjett- og regnskaps-forskriftene.

Landsmøtets fest ble holdt på Høsbjør Turisthotell under sikker ledelse av toastmaster Peter Indreberg. Det var en rekke taler, blant annet holdt formannen en enestående tale der han hilste landsmøtets gjester og takket for et meget vellykket møte. Det var også hilsener fra både innenlandske og utenlandske gjester. Mens stemningen var på det høyeste, ble det foretatt ordensutdeling av «Det Gylne Pant» der hele 6 herredskasserere, samt ekspedisjonssjef Dybsjord, ble utnemnt til Riddere. Det hadde påny vært et vellykket landsmøte, og alle hadde følt seg velkomne i Hamar.

ÅRENE 1949 – 1951

25. mars 1949 ble det overført 1,5 millioner kroner fra Skattefordelingsfondet til et «Kommunalopplæringsfond». Dette fondet skulle brukes til utdanning av kommunale tjenestemenn og lignende. Ekspedisjonssjef Arnold Dybsjord, Kommunaldepartementet, ble oppnevnt som formann i fondsstyret. Formålsparagrafen (§ 1) fortalte konkret hva fondet skulle brukes til, og denne gjengis derfor her:

«Kommunalopplæringsfondet, som er dannet ved overføring av 1,5 millioner kroner fra Skattefordelingsfondet, jfr. Lov nr. 1 av 25. mars 1949, nyttes til utdanning av kommunale tjenestemenn, bl. a. til stipendier og til utgiving av lærebøker for slik utdanning. Det kan videre nyttes til utgiving av eller bidrag til utgiving av opplysningslitteratur vedrørende kommunale forhold og litteratur til hjelp for den kommunale for valtning, til spesialundersøkelser over ymse kommunale forhold o.l.

Med kommunale tjenestemenn og kommunale forhold menes både fylkes-, herreds- og bykommunale tjenestemenn og forhold.»

I tida framover var det stort sett «Skatt av årets inntekt» som stod i fokus. Men av andre betydningsfulle saker kan også nevnes kommunenes økonomiske situasjon.

LANDSMØTE PÅ HANKØ 14. – 16. JUNI 1951

Redaktøren for Herredskassereren hadde markedsført landsmøtet på en fortreffelig måte. Det siktes da til Østfoldslagets profesjonelle stil ved å komponere 4-5 artikler om Hankø i bladet. En virkelig herlig geografitime som sikkert medvirket til en meget god deltakelse.

Landsmøtets åpning fant sted i Hankø Hotels vakre festsal som var helt fullsatt av ca. 300 deltakere, da formannen Erling Grorud kunne ønske velkommen. Og for første gang ble hele åpningsseremonien filmet. Det ble et godt faglig møte på alle plan, utmerkede foredragsholdere som fremførte sine «verk» på en prima måte: Det være seg ekspedisjonssjef Kvislis foredrag om «Skatt av årets inntekt» (som selvsagt ble det store temaet på møtet), «Fondsavsetninger» ved ekspedisjonssjef Helge Brustad, eller «Forandringer i Kommuneloven» ved fylkesmann Arnold Dybsjord.

Også de interne krefter gjorde en meget god jobb: kemner Halfdan Olsvold og ligningssjef Tretteberg, Bergen, som var innledere til diskusjon om «Reformen skatt av årets inntekt», herredskasserer Indreberg om «lønnsforholdene og regulativet» og ikke minst kontorsjef Mesel om styrets forslag til ny lov for forbundet. Men det var også plass til annet enn faglige saker. Sjøturen til gamle Fredrikstad med etterfølgende middag på Kongsten Fort, og med kemner Heidel som cicerone og historielærer, var en uforglemmelig opplevelse. Festmiddagen fredag aften på Hankø sjøbad var også meget vellykket. Som vanlig var menyen prima og underholdningen det samme. Toastmaster var også denne gang Peter Indreberg, og han ledet det hele med vanlig sikkerhet. Stor takk fikk formannen i arrangementskomiteen, Ths. Larsen fra Onsøy, for et glimrende opplagt landsmøte.

Utpå kvelden ble 6 nye Riddere av «Det Gylne Pant» utnevnt før det festlige samvær fortsatte ut i de små timer.

Siste landsmøtedag var avsatt til organisasjonssaker. Styrets forslag til nye lover for forbundet ble enstemmig vedtatt. Etter at formannen Erling Grorud denne gang bestemt hadde frasagt seg gjenvalg, hadde valgkomiteen innstilt Halfdan Olsvold, Bergen, til ny formann. Blom-Olsen ønsket også å tre ut av styret, og i hans sted var foreslått 0. G. Kirkeluten fra Hol. Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt og følgende styre var valgt:

Formann: Half dan Olsvold, Bergen
Styremedl.: Peter Indreberg, Borgund,
Alfred Lund, Vang,
O. G. Kirkeluten, Hol.
og Sig. Rygh, Stavanger.

Under møtet ble Erling Grorud meget fortjent og under sterk hyllest utnevnt til forbundets æresmedlem.

Gjennom landsmøtedagene på Hankø ble «Skatt av årets inntekt» presentert av fagfolk og forbundets egne krefter. Etter landsmøtet har Herredskassereren tatt inn flere artikler om reformen. Det har vært mange meninger – optimister og pessimister – ja, også direkte motstandere. Ettertiden har «barbert bort» en god del av begge kategorier. Etter hvert som tiden skred fram, viste reformen oss at den representerte et system som alle kunne leve med.

ÅRENE 1951 – 1953

Året 1951 må nok karakteriseres som «skattesakens år», selv om forbundsledelsen selvsagt hadde hatt andre saker til behandling.

Det ble satt igang et prøveprosjekt ved Mår-anleggene i 1946 som forsåvidt gjaldt
skatt av årets inntekt.

«Forhåndstrekk av skatt var alt annet enn populært da Mår-anlegget kom igang våren 1946. Når vi likevel kunne opprettholde forhåndstrekket ved Mår, skyldtes dette i første rekke den holdning som styret i Rjukan og Omegns Arbeidsmannsforening inntok. Styret gikk nemlig inn for ordningen og alle vanskeligheter ordnet seg,» sier herredskassererKaare 0. Bø i en samtale medRjukan Arbeiderblad. Skattetrekkontoretvar virksomt fra 1.7.1946 til 1.10.1950.Forhåndstrekket omfattet 3240 personer fra266 forskjellige kommuner. Det størsteantall konti på en gang var 1252. Det ble ialttrukket 7 526 400 kroner.

Prøveprosjektet fungerte brukbart, men det ble selvfølgelig oppdaget endel svakheter ved skattelovgivningen. Som eksempel kan nevnes utlendinger som arbeidet i Norge en kort periode. Forhåndstrekk ble trukket, men da de ikke ble lignet her i landet, måtte beløpet tilbakebetales.

På årsmøtet i Rogaland By- og Herredskassererlag holdt kemner Olsvold et interessant kåseri. Han snakket blant annet om alle de kommunekassererne som fortsatt ikke var medlemmer av forbundet, og mente at her hadde forbundet en viktig oppgave i årene framover. Videre mente han at den nye skattereformen ville føre til store forandringer for kommunekassererne. Både arbeidsmengde og ansvar ville øke betydelig. Dermed måtte man også påny ta opp til vurdering om lønnen deres stod i et rimelig forhold til det viktige arbeid de skulle utføre. Men det mest interessante ved kåseriet var delen om kommunekasserernes stilling. Det hadde slått kemneren hvor få mennesker som egentlig visste hva kommunekassererne drev med. Den generelle oppfatning var at kommunekassererne var skatteoppkrevere, verken mer eller mindre. Få visste at kommunekassererne også hadde andre betydelige oppgaver, som for eksempel å være kommunenes kasserer og regnskapsfører.

«Ligningsvesenet bestemmer hvor mye den enkelte skal betale i skatt, men det er vi som må ta støyten. Det er oss folk tenker på når de ser hvor mye ligningsvesenet har bestemt de skal betale i skatt. I tilfeller med tvangsinnkreving står kommunekassererne «mellom barken og veden», idet de har plikt til å påse at de skatter som blir utlignet også blir betalt. På den annen side har vi hensynet til skatteyterne og mulige følger av en for hardhendt innkreving. Det bør derfor være en viktig oppgave å formidle til alle forståelsen av hvor betydningsfylt vårt arbeide er for hele samfunnet.» Sitat Olsvold.

I perioden 1951-53 ble det holdt 7 sentralstyremøter og behandlet 50 saker. Dessuten var en rekke henvendelser til styret fra medlemmer, fylkeslag og offentlige institusjoner besvart av formannen og referert i etterfølgende styremøter. Av større saker som styret uttalte seg om til Finansdepartementet og Kommunaldepartementet kan nevnes: Uttalelse til Finansdepartementet: Proposisjon om betaling og innkreving av skatt (skatt av årets inntekt). Sluttoppgjør for krigstidens skattetrekk hos sjømenn og tjenestemenn som var utenriks under krigen. Meldingsskjemaene, blant annet om at det må bli pålagt trygdekassene å påse at meldeskjemaene er fullstendig utfylt av arbeidsgiverne, og å datostemple meldingene ved mottakelsen. Fordelingsnorm av skattetrekk. Uttalelsen til Kommunaldepartementet: Innstillingen og forslag til nye budsjett- og regnskapsforskrifter.

Styret vedtok også å få en fortegnelse over landets by- og herredskasserere. Som oppsummering er det bare en ting å si saksmengden var betraktelig økt, samtidig som forbundet engasjerte seg sterkere i å markere seg overfor de politiske og faglige miljøer.

LANDSMØTET I BERGEN 7. – 9. MAI 1953

Overskriften i «Herredskassereren» nr. 5/1953 lyder: «Alle tiders landsmøte i Bergen». Overskriften kan forsvares idet den faglige delen – som alltid må være hovedpunktet på et landsmøte – var meget god og givende.

Direktør T. Brun Fretheim holdt foredrag om «Skatt av årets inntekt». Han ga en saklig, klar og grei fremstilling av lovens bestemmelser i deres endelige form. Foredraget ble ypperlig fremført og påhørt med spent oppmerksomhet av den store forsamlingen, som var vel vitende om at direktøren hadde tatt på seg en kjempeoppgave et mylder av enkeltspørsmål som skulle løses i nøye samarbeid med flere instanser, både lokalt og sentralt.

Ligningssjef Einar Mjøen foredro: «Et opplegg for samarbeid mellom lignings- og innfordringsmyndighetene ved den nye skatteordning». Dernest sekretær Melsom som gav en orientering om de gjeldende forhåndstrekkbestemmelser og fortolkning av disse. Rasjonaliseringssjef Chr. Granerud gav i et utmerket foredrag en meget instruktiv og grei orientering om kommunenes arkiver, og fremhevet det pågående standardiseringsarbeide på dette meget viktige område.

Men før alt dette fikk landsmøtet sin offisielle og høytidelige åpning i Bergens Håndverkers- og Industriforenings lokaler, der formannen kunne ønske ca. 380 deltakere velkommen. Som vanlig var det hilsningstaler fra inn- og utland, og for første gang var både presse og kringkasting tilstede. Om kvelden spanderte Bergen kommune en teateraften ved Den Nationale Scene for landsmøtets deltakere med damer. Derpå gav Bergen kommune et ypperlig traktement i Haandverkerens festsal. Tidligere på dagen, mens de mannlige deltakerne satt i møte, hadde deres damer en hyggelig rundfart med buss – invitert av nabokommunene – Askøy, Fana, Laksevåg og Åsane.

Festmiddagen var fredag aften, og kemner Halfdan Olsvold ønsket velkommen. Herredskasserer A. B. Anderssen, Laksevåg, var toastmaster. Bordsetningen varte til langt på natt, og en rekke talere hadde ordet. Det ble ellers overrakt blomster med takk til herr og fru Olsvold for et utmerket arrangement. Et utmerket orkester underholdt hele tiden. Ved ordenspromosjonen i «Det Gylne Pant» ble 4 nye Riddere utnevnt.

Lørdag 9. mai fortsatte landsmøte med forbundets egne forhandlinger. Under behandlingen av lønnsspørsmålet hadde en rekke representanter fra de forskjellige landsdeler ordet. Følgende forslag fra Karl Kristiansen, Lørenskog, ble enstemmig vedtatt:

«Norges By- og Herredskassere,forbund gjennopptar arbeidet med by- og herredskasserernes lønnsforhold med henblikk på å få gjort statsregulativet gjeldende også for dem. Forbundet søker kontakt med de myndigheter og institusjoner som kan ha innflytelse på avgjørelsen av spørsmålet om å lønne by- og herredskassererne tilsvarendestatens regulativ.»

Kemner Olsvold uttalte at en ville arbeide med saken på dette grunnlag i kontakt med fylkeslagene. Videre ble regnskapene og styrets beretning godkjent, og kontingenten ble vedtatt uforandret.

Med hensyn til bladsamarbeidet ble det vedtatt å drøfte spørsmålet med Ligningssjefenes Landslag, Norges Kommunerevisorforbund og Norges Fylkeskassererforbund. Valgene gikk raskt unna idet det ble gjenvalg på hele styret.

ÅRENE 1953 – 1955

I begynnelsen av 1954 meldte Østfold at 14 kommuner ville benytte hullkort ved ligningen i 1954/55. Det var også startet hullkortsentral på Vestlandet. I tiden som kom ville nok det nye hjelpemiddelet bli tatt i bruk på en rekke forskjellige oppgaver. Hullkortmetoden ble et forholdsvis kortvarig hjelpemiddel, idet lektyre fra USA tilsa at elektronikken var på vei for å åpne helt nye muligheter innen kontorteknikken.

Det var også en merkbar økning i aktiviteten i fylkeslagene. Dette skyldtes i første rekke den nye skattereformen. Det var tydelig at kommunekassererne tenkte på hvordan administrasjonen skulle bygges opp med hensyn til den nye skatteordningen. Likeledes hadde kontormaskin-firmaene våknet. De hadde på forskjellige måter mobilisert sine krefter for å tilby siste nytt innen moderne regnskapsmaskiner.

LANDSMØTET PÅ LILLEHAMMER 2. – 24. SEPTEMBER 1955

Ca. 400 deltakere hadde funnet veien til Lillehammer Sparebanks store festsal da formannen, kemner Olsvold, kunne foreta den høytidelige åpning av forbundets 24. landsmøte. En eventyrlig utvikling siden forrige gang Lillehammer var landsmøteby – i 1925 – med ca. 30 deltakere. Nå kunne Olsvold hilse gjester fra fjern og nær, dessuten ca. 85 ledsagere som også hadde gitt seg med til landsmøtet.

Også på dette landsmøtet var programmet fullspekket. Vi kan nevne: Foredrag av byråsjef Harald Glenne om kommunekassererens stilling og medvirkning under den nye skattebetalingsordning. Konsulent Andreas Husum om opplegget til det særskilte skatteregnskap. Byråsjef Ame Scheel om overgang til «skatt av årets inntekt» og endringer i skattelovene av 1911. Foredragene ble lange, men fremlagt på en profesjonell måte. Dermed var det ingen som «tenkte på tiden». Etter foredragene var det spørretime og diskusjon.

Av interne saker ble lønnssaken grundig drøftet. Det ble nedsatt et tre-manns utvalg som skulle utarbeide et forslag til regulativ for oversendelse til styret snarest mulig. Valgene gikk også denne gang greit unna. Eneste endring ble at Sverre Sandersen, Kråkerøy, kom inn istedenfor O. G. Kirkeluten som hadde frabedt seg gjenvalg.

Forbundets festmiddag gikk av stabelen fredag kveld, og ca. 300 deltakere hadde benket seg rundt et festlig bord. Som vanlig var det en rekke taler, men bykasserer Ame Myhren, som var kveldens toastmaster, ledet det hele med sikker hånd. Han fikk også mange lovord for arrangementet av landsmøtet.

Også denne gang inntok ordenskollegiet for «Det Gylne Pant» scenen, og 5 nye Riddere ble utnevnt, deriblant ekspedisjonssjef Helge Brustad fra Kommunaldepartementet.

ÅRENE 1955-1958

Året 1956 ble også sterkt preget av arbeidet med skatt av årets inntekt. De spesielle oppgavene sentralstyret arbeidet med, etter Lillehammer-møtets vedtak, ville kreve adskillig konsentrasjon i tiden som kom. Det var meget viktig at alle ting var tilrettelagt fra alle hold før en gikk over terskelen til det nye system ved neste årsskifte.

Forholdet til skattefogden ble også endret, idet han skulle foreta kontroll med skatteregnskapet. Kopi av månedsoppgjøret skulle sendes til Skattefogden, og halvårsregnskapet skulle behandles på samme måte. Det ble lagt opp til en effektiv kontrollordning av arbeidsgiverne, og utferdiget et regelverk som kommunekassererne skulle følge opp.

På sentralstyremøte i Oslo 28. og 29. januar 1957 ble det besluttet å sløyfe landsmøtet dette året, og heller forskyve det til året etter. Begrunnelsen for dette var at man regnet med å ha hendene fulle med de nye arbeidsoppgavene, samtidig som man ville ha bedre erfaringer å bygge på når man skulle diskutere hvordan det nye skattesystemet hadde fungert.

Sentralstyret fremmet forslag overfor Kommunaldepartementet om å få gjennomført en ensartet betegnelse for kemnere, herredskasserere og/eller kommunekasserere. Saken ble drøftet på siste landsmøte, som enstemmig vedtok å nytte kemnertittelen som det eneste som dekker stillingens arbeidsoppgaver.

LANDSMØTET I ÅLESUND 11. – 13. SEPTEMBER 1958

Forbundets 25. landsmøte ble åpnet i Løvenskjold kino i nærvær av over 400 personer. Med vakker sang og musikk og med en rekke hilsningstaler, var grunnlaget lagt for et vellykket landsmøte. Etter navneopprop og valg av dirigent kunne formannen, kemner Olsvold, erklære landsmøtet 1958 åpnet.

I tillegg til de «tradisjonelle» landsmøtedeltakere var det denne gangen et stort oppbud av nye ansikter, i og med at en rekke leverandører av kontormaskiner og andre kontortekniske hjelpemidler hadde fått plass til utstilling av sine produkter under landsmøtet. Dette ble et populært innslag, og det var en stadig strøm av personer som besøkte disse utstillingene.

Det var som vanlig lagt opp til et stort faglig program. Denne gang hadde man trukket inn egne krefter med belysning av erfaringer med innfordring, regnskapsføring og avregning etter den nye skatteordning.

Kommunaldepartementet ved byråsjef Øygard ga en orientering om de nye budsjett- og regnskapsforskriftene som nå hadde ankommet. Øygard tilkjennega hvor kompliserte de var. Han hadde hatt problemer med å velge ut det han burde fremføre i sitt foredrag. Her måtte det også satses på kursvirksomhet for å nå de som skulle bruke stoffet.

De interne forbundssaker ble greit avviklet. Peter Indreberg ønsket å tre ut av styret etter 13 år som styremedlem. I hans sted ble herredskasserer A. B. Anderssen, Laksevåg, valgt. Resten av styret ble gjenvalgt.

I løpet av landsmøtet var det en rekke arrangementer for gjester, ledsagere og landsmøtedeltakere. Første kvelden arrangerte Ålesund og Borgund kommuner festmiddag og en fornøyelig aften med masse musikk og sang av lokale krefter.

Forbundets middag foregikk fredag kveld i Ålesund Arbeiderforenings lokaler hvor ca. 300 deltakere var benket. Det ble en kveld med mye underholdning, blant annet 3 kor, alle med dirigenter fra Ålesund kemnerkontor! Som vanlig ble kvelden også viet ordensutdeling av «Det Gylne Pant». Denne gang ble 8 nye Riddere utnevnt, mens Halfdan Olsvold, Alfred Lund og Sigurd Rygh med henholdsvis 9, 23 og 17 år bak seg i styret, ble nye Commandører.

Den kronologiske framstilling

Perioden 1919-1946

Les mer om:

  • Stiftelsmøtet i 1919
  • Forbundets lover
  • Avholdelse av landsmøter
  • Store saker de første årene
  • Forbundets navn
  • Landsmøtene
  • Krigsårene

Perioden 1946-1958

Les mer om:

  • Årene 1946-1958
  • Landsmøte i Trondheim
  • Landsmøte i Stavanger
  • Landsmøte på Hamar
  • Landsmøte på Hankø
  • Landsmøte i Bergen
  • Landsmøte på Lillehammer
  • Landsmøte i Ålesund

Perioden 1958-1978

Les mer om:

  • Årene 1958-1978
  • Landsmøte i Narvik
  • Landsmøte i Larvik
  • Landsmøte i Haugesund
  • Landsmøte i Trondheim
  • Landsmøte i Lillehammer
  • Landsmøte i Tromsø
  • Landsmøte i Loen

Perioden 1978-1994

Les mer om:

  • Årene 1978-1994
  • Landsmøte i Loen
  • Landsmøte i Kristiansand
  • Landsmøte i Ålesund
  • Landsmøte i Sandefjord
  • Landsmøte på Røros
  • Landsmøte i Trondheim
  • Landsmøte i Bergen
  • Forvarsel om ROSA-prosjektet

Perioden 1994-2019

Les mer om:

  • Årene 1995-2019
  • Kvalitet og effektivitet i skatteoppkrevingen
  • Omkamp om statliggjøring
  • Landsmøte på Lillehammer
  • Landsmøte i Alta
  • Landsmøte i Haugesund
  • Landsmøte på Hell
  • Landsmøte i Geiranger
  • Landsmøte på Hamar
  • Landsmøte i Tromsø

Temadel

Les mer om:

  • Forbundets tillitsmenn
  • Forbundets æresbevisninger
  • Årets kommunaløkonom
  • Fagbladet

Temadel

Les mer om:

  • Utvikling av kommunekassererstillingen fra 1837 til idag
  • Utvikling av kommuneregnskapene
  • God kommunal regnskapsskikk
  • KOSTRA
  • De interkommunale datasentraler
  • NIT
  • Modning i bruk av EDB i kommunene

Temadel

Les mer om:

  • Skatt av årets inntekt
  • Innkreving av underholdningsbidrag
  • Organisering av økonomifunksjonene i kommunene
  • Rosa-prosjektet
  • Fylkeslagene
  • NKKs forlag – Kommunaløkonomisk forlag
  • Til slutt
Rull til toppen