/Kommunal Finanshåndbok

Overordnete rammer

En god bankavtale er på mange måter ”hjertet” eller sentralen i en kommunes finansforvaltning.


6. februar 2015
Publisert: 6. februar 2015
Kategori:

En god bankavtale er på mange måter ”hjertet” eller sentralen i en kommunes finansforvaltning.

Likvide midler strømmer gjennom kontosystemet og styres videre i henhold til følgende oppstilling:

bankavtale
Det primære med en bankavtale er å sikre en effektiv betalingsformidling og en akseptabel forvaltning av løpende driftslikviditet. En kommune bør ha en hovedbankforbindelse hvor driftskontiene er samlet og hvor det er tilgang til moderne betalingsformidlingsverktøy. Standardmalen for en bankavtale bør inneholde følgende hovedområder:

  • Kontoorganisering
    • Innskudd
    • Driftskreditt
  • Betalingsformidling
    • Nettbanksystem
    • Elektroniske betalingssystemer

Flere av landets banker kan levere flere tjenester enn de som er skissert over. Disse tjenestene kan tas med i konkurransen etter behov, men med en nødvendig forståelse om at for mange atskilte områder tatt med i samme konkurranserunde kan komplisere prosessen betraktelig.

Dersom en ønsker å inkludere tjenester som kommer på siden av bankavtalens kjerneområder i konkurransen, vil det være naturlig å be om tilbud på disse deltjenestene separat. Ikke alle banker kan levere tilbud på alle deltjenester, og leverandører som har spesialisert seg innenfor ett område (eksempelvis forvaltning av videreutlån) kan ikke alltid gi tilbud på selve bankavtalen. En ekskludering av tilbydere både på selve bankavtalen og ulike deltjenester vil være uheldig og i de fleste tilfeller være lovstridig.

1. Valg av konkurranseform
Banktjenester er definert som en prioritert tjeneneste i forskrift om offentlige anskaffelse. Bankavtaler anskaffes hovedsaklig som konkurranse med forhandling og i noen tilfeller gjennom åpen anbudskonkurranse.

Et langvarig og nært samarbeid mellom en kommune og dens hovedsamarbeidsbank i håndteringen av daglige banktjenester og tilhørende rutiner, er en tjeneste som mest hensiktsmessig kontraheres gjennom konkurranse med forhandlinger etter forutgående kunngjøring. Ikke minst er det begrunnet med de betydelige ressurser som må legges ned på IT-løsninger og administrativ styring i begge organisasjonene.

Når det gjelder kriterier for valg av bank i en konkurranse med forhandlinger skal disse klart fremgå av utlysningen og dokumentasjonen for konkurransegrunnlaget. Kriteriene kan ikke fravikes når det endelige valg gjøres, og de ulike deltakende tilbyderne har krav på å vite hvordan de er vurdert på de ulike tildelingskriteriene.

For banktjenester skal det ved beregningen av tjenestens verdi legges til grunn et samlet anslag for gebyrer, provisjoner, utgiftsrenter og andre former for vederlag for hele kontraktsperioden. Forskriften sier klart at terskelverdiene skal baseres på kostnad for hele kontraktsperioden. Eventuelle renteinntekter regnes ikke inn og kommer heller ikke til fratrekk ved beregning av tjenestens verdi.

Hva gjelder ”evigvarende” bankavtaler, avtaler som automatisk fornyes årlig, eller avtaler som ”bare” er muntlige forståelser, er forskriftens hovedregel at rammeavtaler maksimalt skal ha en varighet på 4 år. Avtaler som ikke utsettes for konkurranse, vil kunne være i strid med regelverket.

2. Innhenting av tilbud på bankavtale / kunngjøring av konkurranse
I og med at banktjenester er relativt standardiserte, vil den enkleste fremgangsmåten være å kunngjøre en tradisjonell konkurranse med forhandling på publiseringsportalen Doffin (og Ted dersom anskaffelsesverdien overstiger EØS-terskelverdien), samt sende konkurransegrunnlag direkte til de banker man mener har en reell mulighet til å betjene kommunen på en tilfredsstillende måte.

Forskriftens regler for konkurransen bestemmes av anskaffelsesverdien. Dersom de samlete bruttokostnadene i løpet av bankavtalens løpetid overstiger p.t. NOK 500.000 skal forskriftens del II følges, og overstiger de samlede bruttokostnadene EØS-terskelverdien (p.t. NOK 1.650.000) skal forskriftens del III følges. Forskriftens del II og del III angir prosedyrer, regler og tidsfrister for konkurransen. Forskriftens del II tillater de mindre rigide anskaffelsesprosedyrene, mens forskriftens del III angir de strengeste prosedyrene. Som bruttokostnader for en ordinær bankavtale regnes renteutgifter og gebyrer for kontraktsperioden, og eventuelle opsjonsperioder skal inkluderes. Dersom en velger å inkludere eksempelvis forvaltning skal også disse forventede kostnadene tas med i beregningene.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle