Kommunelovens § 52 og gammel og ny finansforskrift gir retningslinjer også for langsiktige finansielle aktiva:
Forskriften sier videre at plassering av langsiktige finansielle aktiva som forvaltes atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål, skiller seg fra sistnevnte ved at forvaltningen av disse midlene (langsiktige finansielle aktiva) ikke skal være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt.
Det er med andre ord ikke nok at det dreier seg om midler ”som forvaltes atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål”, men de skal også forvaltes slik at ”forvaltningen av disse midlene ikke skal være utslagsgivende for kommunens tjeneste-produksjon på kort sikt”.
Siden det for denne forvaltningsformen er avkastning på lang sikt som er formålet, sier forskriften at det kan være naturlig å fokusere mindre på kortsiktige svingninger i markedet og godta noe lavere likviditet i bytte mot muligheten for en noe høyere avkastning på lenger sikt. Forskriften understreker imidlertid at det likevel ikke må tas en finansiell risiko som anses vesentlig, jf. kommuneloven § 52, nr 3.
Ut fra et lovlighetskrav må således det formelle i forhold til risiko anses å være ivaretatt ved at finansreglementet inneholder bestemmelser/rammer som hindrer kommunen fra å ta finansiell risiko som anses som vesentlig. Men vesentlig i forhold til hva?