Enkelte tekniske tjenester i kommunene finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne. Dette gjelder for eksempel vannforsyning, avløp, renovasjon, feiing og byggesaksbehandling. På disse områdene kan kommunen få dekket sine kostnader ved å produsere tjenestene (selvkost), men har ikke anledning til å ta seg betalt utover dette. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet nye retningslinjer for hvordan selvkost, og dermed også den øvre rammen for gebyrinntektene fra innbyggerne, bør beregnes. Disse vil erstatte retningslinjene fra 2003 fra og med 2015. Kommuner kan legge de nye retningslinjene til grunn også for 2014-beregningene, dersom de selv ønsker det. De viktigste endringene i de nye retningslinjene er:

• Beregningen av rentekostnaden (kalkylerenten) endres for bedre å samsvare med kommunens faktiske rentebetingelser.
• Kostnaden ved kjøp av tomt kan inngå i selvkost. Motsatsen er at da må også en eventuell gevinst ved salg inkluderes.
• Retningslinjene er tydeligere på hvor lenge kommunen kan skyve overskudd eller underskudd på selvkosttjenestene foran seg: Disse bør være tilbakeført i løpet av fem år, men det åpnes for unntak fra dette.
• Kommunens plikt til å dokumentere selvkostberegningene er presisert.
• Retningslinjene er bedre tilpasset dagens situasjon, der tjenestene i mange tilfeller er skilt ut i egne selskaper. I den nye veilederen legges det opp til at grunnlagsdataene kan hentes fra selskapets egne regnskaper, og det er presisert at eventuelle selvkostfond kan legges i selskapet, og ikke nødvendigvis må ligge i kommunen.
• Lovfortolkninger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fra Klima- og miljødepartementet er innarbeidet.

Departementet håper at retningslinjene kan være et nyttig hjelpemiddel for kommunene i beregningen av selvkost.