NKKs høringssvar til KRS nr. 11 – Finansielle eiendeler og forpliktelser
NKK har avgitt følgende høringssvar til KRS 11:
NKK – Fagutvalg økonomi vil med dette gi sine innspill til revidert KRS nr.11 – finansielle eiendeler og forpliktelser. Vi vil nedenfor gi våre synspunkter på noen av momentene som er omtalt i høringsbrevet.
a. Obligasjoner til forfall
NKK støtter forslaget om at obligasjoner som kommunen på forhånd har bestemt skal hodes til forfall heretter skal klassifiseres som omløpsmidler. Vi synes også det er riktig at inntektsføringen i forbindelse med omklassifiseringen skjer i investeringsregnskapet. Siden utgiftene ble ført i investeringsregnskapet er det riktig at inntektene også føres der.
Når fastrenteobligasjoner fungerer som kontantstrømsikring er det riktig at disse føres i henhold til reglene i pkt. 3.5 i KRS nr. 11.
b. Endring av avtaler
Høringsutkastet legger til grunn at når et finansielt instrument bortfaller, eller når det foreligger vesentlige endringer i vilkårene i avtalen, skal det opprinnelige instrumentet føres ut av balansen. Slike vesentlige endringer innebærer i følge standarden at en sikringsrelasjon er opphørt, og føring av gevinst/tap skal skje ved opphørstidspunktet. Gevinsten/tapet skal tilbakeføres over løpetiden på det nye instrumentet.
NKK støtter forslaget om at et finansielt instrument som bortfaller skal føres ut av balansen, og at gevinst/tap skal resultatføres.
Kravet om at gevinst/tap skal resultatføres ved vesentlige endringer i instrumenter er vi mer skeptiske til. Over tid vil slike endringer ikke få resultateffekt i kommunens regnskap, og vårt ankepunkt er at disse reglene kan føre til kortsiktig tenking i kommunene. Et eksempel på dette:
Kommunen har inngått en rentebytteavtale som sikringsinstrument. Markedet har endret seg betydelig, og ved å forlenge avtalen i noen år kan renten som kommunen betaler settes ned en del. Vi forutsetter at disse endringene er vesentlige i følge standarden. Da må kommunen utgiftsføre tapet på gammel avtale i regnskapet. Dette vil da kunne føre til kutt i tjenestetilbudet til kommunen. Når så tapet skal tilbakeføres over løpetiden på ny rentebytteavtale, vil man igjen gradvis kunne øke tjenestetilbudet i kommunen tilbake til utgangspunktet. NKK mener altså at en slik regel vil kunne føre til unødvendige svingninger i tjenestetilbudet.
Alternativet er at kommunen velger å beholde opprinnelig sikringsinstrument, og dermed betaler en høyere pris enn nødvendig den resterende løpetiden. Kommunene er satt til å forvalte felleskapets midler på best mulig måte for innbyggerne, og etter vår oppfatning vil en slik regel begrense denne muligheten.
I motsatt fall kan standarden føre til at det er fristende å realisere en positiv verdi for å få gevinsten i regnskapet.
Lavere renteutgifter i regnskapet trenger ikke være det eneste formål med å endre på eksisterende avtaler. Det kan f.eks. være utfra formålet om å ha en forsvarlig økonomi og finansforvaltning for å unngå å ta vesentlig finansiell risiko, jfr. finansforskriften §3. NKK tror at standarden kan stimulere til spekulativ håndtering av gjeldsinstrumentene, noe som vil kunne føre til at renterisikoen i kommunene vil øke.
c. Porteføljesikring
NKK støtter forslaget om muligheten for porteføljesikring. Dette er også i tråd med at kommuneloven legger opp til porteføljestyring av gjelden.
d. Opsjoner
Ved verdivurdering av opsjoner åpner standarden for en praktisk og forenklet tilnærming til virkelig verdi. I utgangspunktet støtter NKK dette syn, og dette kunne vært gjeldende for alle omløpsmidler. Forslaget bryter mot laveste verdis prinsipp som gjelder for omløpsmidler. Forskrift for årsregnskap og årsberetning § 8 støtter ikke forslaget i høringsutkastet, og vi kan ikke se grunnen for unntaket for opsjoner. Dersom forskriften endres bør dette den praktiske tilnærmingen også gjelde for andre omløpsmidler.
e. Krav til noteopplysninger ved sikring
Det legges opp til et omfattende notekrav ved sikring, NKK ser ikke hensikten med hele dette kravet. Vi vil kommentere hvert enkelt punkt i høringsutkastets pkt. 3.6. nr. 3:
a) Standarden åpner for porteføljesikring, og det vil da være umulig å vise hvilke finansielle instrument som inngår i sikringen. NKK støtter dermed ikke dette kravet.
b) NKK støtter kravet om at formålet med sikringsrelasjonene og hvilke type risiko som sikres skal opplyses i note.
c) NKK støtter kravet om at varigheten av sikringene opplyses i note.
d) NKK støtter ikke høringsforslagets notekrav om å oppgi virkelig verdi på sikringsinstrumentet. Sikringsinstrumenter skal ikke bokføres i regnskapet med den begrunnelse at disse går opp i opp med sikringsobjektet. Hva er da hensikten med å vise virkelig verdi i note?
Ettersom kommunene har et finansielt regnskapssystem, og har som formål å levere tjenester til innbyggerne i kommunene, bør formålet med binding av rente ses i lys av dette. Det innebærer at det er den finansielle siden av rentebindingsavtaler som er det vesentlige for kommunene, ikke hvilken verdi avtalen kan ha på ulike tidspunkt i løpet av avtaleperioden. Rentebindinger blir i hovedsak inngått for å sikre fremtidige rentekostnader, altså forutsigbarhet. Det er rentenivået kommunen skal betale frem i tid som her er interessant, ikke om kommunen har tjent eller tapt penger på sikringen. En mulig konsekvens ved noteføring av virkelig verdi på rentebytteavtaler vil kunne være at kommunen i mindre grad velger å sikre renten, dersom noteopplysningene viser at kommunen har tapt penger på rentesikringen.
e) NKK støtter forslaget om at forankringen i kommunens finansreglement vises i note.
Vi vil imidlertid understreke at NKK er enig i at det må foreligge en grundig vurdering og dokumentasjon ved inngåelse av avtaler om sikring. Kommunen må ved hver regnskapsavslutning vurdere at kravene til sikringsbokføring fortsatt eksisterer. Utover det mener vi at notekrav og eventuelle andre rapporteringskrav i følge finansreglementet gir tilstrekkelig vurdering og dokumentasjon i sikringsperioden.
Overgangsbestemmelse
Vi synes standarden var uklar på hvilke krav som gjelder i forhold til eksisterende portefølje. Må f.eks. kommunene beregne tap/gevinst ved terminerte og endrede rentebytteavtaler (sikring), og utgiftsføre/inntektsføre restverdien av dette i driftsregnskapet? Jfr. KRS nr. 5 som bl.a. omhandler oppretting av tidligere års feil.
NKK anbefaler at standarden ikke har tilbakevirkende kraft, og at den gjelder for nye avtaler. Vi mener dette også må gjelde i forhold til notekravet.
Generelle kommentarer
Lovverket har ikke prinsipp for sikring. NKK synes det er merkelig å utvikle en skikk (KRS) som ikke er lovhjemlet. NKK mener imidlertid at prinsipp for sikring er en mangel i gjeldende lovverk, og at dette bør endres.
Hva er god regnskapsskikk? Etablert regnskapspraksis er også en regnskapsskikk. Er reglene som står i standarden bedre enn etablert regnskapspraksis? NKK mener det er viktig å ha gode og klare regnskapsregler, men vi må være oppmerksom slik at ikke reglene blir unødvendige kompliserte. Regelverket har blitt for eksperter, ikke for brukerne, og f.eks. kravene til noter virker som det er mer beregnet for fagpersonene enn for brukerne av regnskapet, som i hovedsak er kommunestyret. Et av målene med kommunal økonomiforvaltning er tross alt at man skal være effektiv.
Det er nærliggende å tro at kommunene i økt grad vil være avhengige av sertifikat- og obligasjonsmarkedet i fremtiden, noe som kan bety at behovet for bruk av derivater knyttet til låneporteføljen vil tilta. Det er derfor viktig at regelverket er robust og at det langsiktige ivaretas samtidig som det hindrer kommunesektoren i å spekulere ved å ta ut kortsiktige gevinster, skjule tap eller skyve utgifter foran seg i tid.
Høringsfrist er 28. august 2013.