/Kommunal Finanshåndbok

Markeds- og systemregulatorer

Liste over markeds- og systemregulatorer.


5. februar 2015
Publisert: 5. februar 2015
Kategori:

VPS
Gjennom meglere, banker og forvaltningsselskaper tilbyr VPS kontotjenester, oppgjørstjenester og servicetjenester for utstedere og investorer. Ved bruk av disse tjenestene kan utstedere og investorer hente inn kapital, holde eieroversikt, samt sikre og omsette sine rettigheter.

VPS ASA er et norsk allmennaksjeselskap med konsesjon til å registrere rettigheter til finansielle instrumenter med rettsvirkninger etter Verdipapirregisterloven. Selskapet foretar avregning og oppgjør for handel med finansielle instrumenter i det norske verdipapir-markedet. I tillegg tilbyr VPS en rekke tjenester i forbindelse med emisjoner, utbytte-utbetaling og andre selskapshendelser til selskaper som er registrert i VPS. VPS er organisert i en holdingstruktur der morselskapet Verdipapirsentralen Holding ASA eier 100 % av driftsselskapet Verdipapirsentralen ASA (VPS ASA).

Fra 1985 til 2002 var VPS en selveiende institusjon, opprettet ved lov om verdipapirsentral av 1985. Den gamle reguleringen ble erstattet av lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) som trådte i kraft 1. januar 2003. VPS ASA har en aksjekapital på NOK 50 mill. og forsikring mot tap på NOK 1 milliard.

VPS Holding ASA har en spredt eierstruktur, norske og internasjonale eiere med en overvekt av eiere som selv har sin hovedaktivitet innenfor bank/finans. I 2007 gikk VPS og Oslo Børs sammen i ett konsern (Oslo Børs VPS Holding ASA).

Oslo Børs
Oslo Børs ble grunnlagt i 1819 og er Norges eneste regulerte markedsplass for omsetning av verdipapirer. Fra 2000 har Oslo Børs vært medlem av børsalliansen NOREX, som omfatter alle de nordiske børsene. Samarbeidet innebærer primært felles handelssystem og regelverk, som i praksis innebærer at Norden fremstår som én markedsplass.

I 2001 ble Oslo Børs privatisert, og Oslo Børs Holding ASA ble etablert. Sistnevnte eier 100 prosent av aksjene i Oslo Børs ASA, som er selve markedsplassen. I konsernet ligger også det heleide datterselskapet Oslo Børs Informasjon AS, som tilbyr finansielle markedsdata som for eksempel realtidskurser.

Oslo Børs ASA tilbyr handel i aksjer, grunnfondsbevis, renteprodukter og
derivatprodukter. I tillegg tilbys en rekke produkter og tjenester fra Børsinstituttet som
er børsens forretningsområde innen kompetansebygging og kunnskapsformidling til
verdipapirmarkedet. I aksje- og rentemarkedet har Oslo Børs en viktig funksjon også i
førstehåndsmarkedet, dvs. i forbindelse med utstedelse av aksjer, grunnfondsbevis og
obligasjoner.

Oslo Børs Informasjon AS videreforedler og distribuerer markedsdata som genereres på
markedsplassene på Oslo Børs.

Oslo Børs VPS Holding ASA er notert på Norges Fondsmeglerforbunds OTC-liste.

Norsk Tillitsmann
Selskapet ble etablert i 1993 med utgangspunkt i behovet for en profesjonell uavhengig instans som på vegne av långiverne kunne følge opp og overvåke låntagers forpliktelser i norske obligasjonslån. Denne form for tillitsmannsfunksjon utgjør fortsatt hoveddelen av selskapets virksomhet, og Norsk Tillitsmann ASA er tillitsmann for over 1.800 norske obligasjonslån med en restgjeld på i overkant av NOK 500 mrd.

Tillitsmannens oppgave i låneforhold er å inngå låneavtalen på vegne av investorene og overfor låntageren til enhver tid følge opp og ivareta de rettigheter som investorene i verdipapirene har i kraft av låneavtalen - dvs. at tillitsmannen utøver kreditorrettighetene på vegne av investorene.

Norsk Tillitsmann ASA utøver i dag også overvåkning og oppfølging av sertifikatlån, deponeringsavtaler (såkalte escrow-avtaler), prosessagentoppdrag, samt enkelte andre avtaleforhold som krever en løpende oppfølging, og der en av partene ikke er i stand til, eller ikke finner det hensiktsmessig, å ivareta denne funksjonen selv.

Med utgangspunkt i det datagrunnlag Norsk Tillitsmann ASA har om norske rentebærende verdipapirer (obligasjoner og sertifikater) distribueres datainformasjon om slike papirer til markedet gjennom datterselskapet Stamdata AS.

Norsk Tillitsmann eies av en rekke store aktører i det norske obligasjonsmarkedet.

Rating selskaper
Se også Kredittrisiko ved gjeld.

Rating, eller rangering av kredittgodheten av lån og låntagere ble satt i system i USA for mer enn 100 år siden. Etter hvert har slik aktivitet gradvis bredt seg til resten av verden parallelt med utviklingen av de finansielle markeder. Det var naturlig at USA som verdens største finansielle marked, var først ute med rating. Like naturlig er det, etter hvert som finansielle instrumenter og markedssystemer som først ble etablert i USA, ble tatt i bruk i andre deler av verden, at også rating-konseptet ble innført i disse markedene.

Parallelt med innføringen av nye finansielle instrumenter og tjenester har også markedene blitt mer internasjonale ved at finansielle aktører både på tilbuds- og etterspørselssiden operer i mange land. Dette har ledet til ytterligere fremvekst av ratingselskapenes aktivitet.

En kreditt-rating er en vurdering av sannsynligheten for en rett tilbakebetaling av renter og hovedstol på det kredittvurderte lånet sammenlignet med andre kredittvurderte lån. Det betyr at det aktuelle verdipapiret når det er gitt internasjonal rating, blir sammenlignet med andre likeverdige verdipapir i et globalt perspektiv.

Selv om ratingen ofte er knyttet til er spesifikt verdipapir, er det også mulig å få en utseder rating som angir utsteders generelle kredittverdighet. Alle verdipapirer med samme rating skal i prinsippet ha samme kredittverdighet.

Ved at det er mulig å utvikle relativt gode systemer for sammenligning av kredittrisiko for gjeld, og at det er betydelig interesse for slike sammenligninger blant investorer i rentepapirer, har det vokst frem anerkjente leverandører av slike sammenligninger. De mest kjente er de amerikanske ratingbyråene Moody`s Investors Service Inc. (Moody`s), Standard and Poor`s Corp (S&P) og Fitch Ratings (Fitch).

Høyeste karakter fra S&P er AAA og fra Moody’s Aaa. Laveste karakter innenfor det som kalles ”investment grade” (akseptable kredittrisikoer) er BBB fra S&P og Baa fra Moody’s. Lavere karakterer enn dette kalles ”speculative grade” (junk bonds). Referanseindeksen for Petroleumsfondet inneholder f. eks. bare obligasjoner med ”investment grade rating”.

Ratingbyråene vurderer ikke bare selskapsobligasjoner. De fleste renteinstrumenter i markedene, inkludert statsobligasjoner, har en karakter fra minst ett av byråene. Ytterst få internasjonale utstedere har så god kredittverdighet at de kan greie å ta opp lån i markedet uten å ha en kredittvurdering fra byråene i ryggen.

I forbindelse med finanskrisen i 2008 har ratingbyråene blitt kritisert for at de ikke forsto risikoen ved mange av de papirene de satte karakter på. Den store bølgen av verdipapirisering av gjeld (dvs. lage ”pakker” av gjeld som stykkes opp og selges som omsettelige verdipapirer) etter år 2000 ga grobunn for en mengde kreative instrumenter hvor ratingbyråene ikke hadde noen ”historie” for å gi karakter. Dette ledet dessverre til ratinger som i etterhånd har vist seg å være lite realistiske.

For små og mellomstore bedrifter (i internasjonal sammenheng) er kostnadene høye, både i penger og tid, for å bli rated av de internasjonale byråene, og det er bare et fåtall norske utstedere av omsettelige gjeldspapirer som har tatt seg dette bryet. Det har imidlertid ledet til en fremvekst av nasjonal rating (”skyggerating”) foretatt av verdipapirforetak/ meglere som er aktive i det norske gjeldsmarkedet. Disse nasjonale ratingene følger i stor grad rangeringssystemene til de internasjonale aktørene.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle