/Kommunal Finanshåndbok

Lån

1. Banklån
Banklån er lån tatt opp gjennom institusjoner hvis hovedaktivitet eller delaktivitet er å gi lån til forskjellige kundegrupper/formål. Ved siden av lån i forretnings- og sparebanker (reelle banklån) yter også kredittforetak og forsikringsselskaper lån. I tillegg yter det offentlige gjennom staten, lån til forskjellige formål.

Lån under begrepet ”banklån” kan tas opp med flytende eller fast rente, men er som regel ikke omsettelige.


Publisert: 0606.0202.15151515

2. Investorbaserte lån
Investorbaserte lån er sertifikatlån, obligasjonslån og lån formidlet i gråmarkedet direkte mellom långiver og låntager. Slike lån er som regel omsettelige i mer eller mindre velfungerende markeder.

3. Lån med relativ prising
Lån som ikke har fast rente, prises enten som en for tiden rente (pt rente) eller direkte i relasjon til en markedsrente (som regel NIBOR).

For tiden rente vil følge markedsrenten opp og ned, men låntager er avhengig av at långiver oppfører seg ”rettferdig” ved både oppgang og nedgang i markedsrenter og justerer sine renter tilsvarende.

En måte å sikre seg den ”rettferdigheten” på er å knytte lånerenten direkte til en markedsrente.

Innenfor det korte rentemarked (rentebinding inntil et år) blir betingelser på lån ofte knyttet opp mot NIBOR. Fordelen med dette er at NIBOR er en ”offisiell” daglig rentekvotering, noe som gjør at både låntaker og långiver kan kontrollere betingelsene fortløpende mot markedet.

NIBOR kan brukes direkte som fastsettelse av en rente i form av at en lånetransje ”rulleres” med f. eks. 1, 3 eller 6 måneders rentebinding basert på den aktuelle rulleringsdags NIBOR kvotering +/- en margin. Da vil man vite den aktuelle rente for de neste 1, 3 eller 6 måneder.

NIBOR kan også brukes litt mer indirekte som en referanse i form at et lån prises som gjennomsnittet av en måneds 1 måneds NIBOR kvoteringer +/- en margin. Da vil man ikke få vite den aktuelle rente før ved utløpet av måneden, men man vil vite at renteberegningen gjøres i forhold en avtalt markedsreferanse.

Lån med for tiden rente vil ikke være omsettelige i markedet, mens lån med direkte NIBOR prising ofte vil være det.

4. Fastrentelån
Fastrentelån er betegnelsen på lån som i utgangspunktet har en fast rente ved låneopptak og hvor renten kan være fast i hele eller deler av lånets løpetid.

Fastrentelån i form av sertifikatlån og obligasjonslån er som regel omsettelige i markedet.

5. Sertifikatlån
Et sertifikat er et omsettelig gjeldspapir med løpetid inntil ett år og fungerer på mange måter som en obligasjon, men er underlagt et noe annet regelverk. Prisingen ved omsetning blir også annerledes fordi et sertifikat ikke har renteterminer (rente betales en gang ved innløsning).

Staten og bankene er de største utstederne av sertifikater, men også kommuner, kommunale foretak, kredittforetak og andre private foretak finansierer seg kortsiktig ved å utstede sertifikater.

6. Obligasjonslån
En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lenger løpetid enn ett år ved utleggelse. Standardiserte lån med løpetid under ett år ved utleggelse kalles i Norge sertifikater.

Vanligvis legges obligasjonen ut i markedet (emitteres) med en fast nominell rentesats på obligasjonens pålydende verdi, eventuelt med en liten underkurs (dvs. at låntager bare får utbetalt f. eks. 99 % av pålydende). Rentesats og evt. underkurs må sees i sammenheng med og i relasjon til ”markedsrenten”.

Periode for fast rentesats, nedbetalingsstruktur og avdragstid kan fritt avtales. Mens man i utlandet (f. eks. USA og Tyskland) opererer med fast rente opp til 30 år, er det imidlertid et lite fungerende marked i Norge for fast rente over 10 år.

En obligasjon kan avdras som serielån eller som annuitet over løpetiden (amortiseringsobligasjon) eller med hele hovedstolen ved endelig forfall (bullet lån). Avdragstiden kan godt være (og er ofte på kommunale obligasjonslån) lenger enn rentebindingsperioden. Dette forklares av obligasjonens struktur:

Lån med innløsningsrett (put/call):    På slike lån er det vanlig at låntager ved utløpet av hver fastrenteperiode har rett til å innfri lånet til pålydende (call-opsjon). Dersom ikke låntager innfrir lånet, må han foreslå en ny fastrenteperiode og en ny fast rente for långiver. Dersom långiver aksepterer periode og rente, løper lånet videre.

For å håndtere forholdende mellom låntager og långiver i et obligasjonslån på en objektiv og uavhengig måte, vil et obligasjonslån ha en oppnevnt tillitsmann ved utleggelse.

Lån med renteregulering:    Renten kan reguleres i obligasjonslånets løpetid etter nærmere bestemte regler for hyppighet og referanse. Referansen er ofte en pengemarkedsrente (f. eks. NIBOR) og da blir lånet gjerne kalt ”floater” eller FRN (Floating Rate Note).

7. Prising av omsettelige rentepapirer

prising_av_omsettlige_rentepapirer

*justert = kupongdatoen skal være en bankdag
ujustert = Kupongdatoen blir ikke flyttet (justert) selv om datoen er en ikke bankdag. Utbetalig av kupong skjer første påfølgende bankdag.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle