/Kommunal Finanshåndbok

Kontohold

En kommune (inklusive kommunale foretak) har mange inn- og utbetalingsstrømmer, og det er en fordel å få samlet disse inn i et system som sikrer best mulig utnyttelse og avkastning av ledig likviditet. De fleste bankene har etter hvert utviklet konsernkontosystemer som ivaretar større kunders behov for likviditetsstyring og renteavregning.


0606.0202.15151515
Publisert: 0606.0202.15151515
Kategori:

Et eksempel på en konsernkontomodell er vist under:

kontohold

Alle kontiene, enten de har kredit- eller debetsaldo, er knyttet opp mot en felles renteavregning. Det vil si at dersom kommunen ligger i debet på enkelte konti, låner kommunen først sine ”egne” penger (inntil trekk overstiger innskudd). Det er ikke før kommunen er i netto låneposisjon at det betales debetrente.

Dersom kommunale foretak er med i kommunens konsernkontosystem og det kommunale foretaket har behov for valutakonti, kan i dag enkelte banker tilby et konsernkontosystem som åpner for det. Dette gjøres da ved at en valutakonto legges inn parallelt med NOK kontosystemet med en hovedkonto på toppen i NOK. Innestående og trekk på Valuta toppkontiene representerer eksterne fordringer og gjeld - det juridiske mellomværende - mellom virksomheten og banken i den enkelte valutasort i hierarkiet. Hovedkontoen reflekterer summen av saldoene på Valuta toppkonti omregnet i hierarkiets hovedvaluta.

Gjennom et godt fungerende konsernkontosystem har kommunen en sentral del av sin finansforvalting på plass. For å utnytte en slik avtale optimalt er det viktig at kommunen (gjennom en likviditetsstyringsmodell eller på annen måte) utarbeider en prognose (helst på ukebasis) for kommunens likviditetsbehov, både for det aktuelle budsjettår og som en 12 måneders rullerende prognose. Det gir mulighet for å styre opplåningen og plasseringsaktivitet utenfor bankavtalen på en slik måte at det sikres best mulig forvaltning av kommunens finansielle midler.

1. Mekanismer for renteberegning
To sentrale forhold i tilknytning til renteberegningen er prinsippet for fastsettelsen av den nominelle renten og prinsippet for kapitalisering av renten.

Den vanligste og mest oversiktlige måten å fastsette renten i et konsernkontosystem er å knytte den opp mot en anerkjent pengemarkedsrente som det fortløpende stilles priser på. NIBOR er en slik rente og brukes i dag i de fleste sammenhenger. Det er gjerne 1 eller 3 måneders NIBOR (minus/pluss en margin for kreditsaldo og minus/pluss en margin for debetsaldo) som brukes. Renten beregnes som hovedregel ut fra daglig saldo, og renteberegningen kalkuleres gjerne etter act./360, eventuelt act./365.

Kapitalisering av renten har betydning for hva den effektive renten blir, oftere kapitalisering gir høyere effektiv rente. F. eks. vil det være viktig at kommunen ikke har oftere kapitalisering av renter på trekk (debet saldo) enn det kommunen har på innestående (kredit saldo). Det mest vanlige er kapitalisering hvert kvartal.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle