/Kommunal Finanshåndbok

Kommunal sektor og bruk av finansielle markeder

Kommunesektoren forvalter en betydelig del av de økonomiske ressursene i norsk økonomi. I 2008 sysselsatte kommunesektoren 18,7 pst av samlet sysselsetting i landet, og hadde inntekter som i utgjorde 16,9 pst av bruttonasjonalproduktet for fastlands-Norge.


Publisert: 6. februar 2015

Kommunesektoren netto rentebærende gjeld utgjør om lag 100 mrd kroner. Dette betyr at en renteøkning på 1 prosentpoeng øker sektorens rentekostnader med nær 1 mrd kroner. ((Sammensetning av rentebindingsavtaler som kommunene har tilsier at kostnadene det første året vil være nær 850 millioner kr). Samlet sett hadde sektoren i 2008 en langsiktig lånegjeld på 193 mrd kroner,

Sektorens samlete pensjonsmidler til forvaltning er anslått til over 300 mrd kr.

Kommunal sektor vil direkte og indirekte ha et forhold til finansmarkedene gjennom følgende fire hovedaktiviteter:
1. Betalingsformidling og kontohold
2. Låneopptak og gjeldsforvaltning
3. Finansinvesteringer og finansforvaltning
4. Pensjonsforpliktelser og pensjonsforvaltning

Innslaget og betydningen av disse fire aktivitetene vil variere mellom kommunene og derfor få forskjellig prioritet fra kommune til kommune:

  • Aktivitet 1 kommer man ikke utenom i en moderne pengeøkonomi. Det vil også være slik at betalingsformidling og kontohold lett blir betraktet som en ”hverdagslig” driftssak.
  • Aktivitet 2 er konsekvensen av en bevisst fordeling av offentlige inntekter, arbeidsfordelingen mellom offentlige instanser og fordeling av økonomiske byrder over tid. Låneopptak og dertil hørende gjeldsforvaltning vil ofte bli gjennomført med et vist ”sesongmessig preg”.
  • Aktivitet 3 har oppstått av individuelle, ofte historiske årsaker hos enkelte kommuner og består som regel i å få noe positivt til å vokse videre,
  • Aktivitet 4 er en konsekvens av hovedtariffavtalen mellom kommunene og deres ansatte. Denne aktiviteten er ute av kommuneadministrasjonens direkte kontroll i det daglige enten kommunen har valgt en kollektiv løsning eller egen pensjonskasse.

Som en siste, men slett ikke uviktig aktivitet hvor kommunene indirekte møter finansmarkedet, er gjennom eierskap (helt eller delvis) i datterselskaper. Kommunenes finansforskrift gjelder imidlertid ikke for interkommunale selskaper og aksjeselskaper, slik at finansforvaltningen i disse selskapene må ”overvåkes” i tillegg til kommunens egen finansaktivitet.

Med den utviklingen man har sett i de senere år i kommunenes etablering av denne type selskaper, vil disse imidlertid kunne være sentrale i en kommunes vurdering av sin ”overordnete”, totale finansrisiko.

Den viktigste risikoen i datterselskaper vil være muligheten for tap av midler i disse selskapene. Det vil imidlertid også være en ”renommé” risiko involvert, for ikke å snakke om betydelig politisk risiko.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle