Forbundets tillitsmenn

Forbundets formenn

1919-1929 Einar Østtorp, Tune/Nittedal
1929-1933 Aksel Tingulstad, Aker
1933-1935 Harald Hassel, Lier
1935-1946 Aksel Tingulstad, Aker
1946-1951 Erling Grorud, Sem
1951-1960 Halfdan Olsvold, Bergen
1960-1969 A.B. Anderssen, Laksevåg
1969-1978 Ørnulf Jacobsen, Bærum
1978-1987 Reinert Guren, Tjølling
1987-1989 Tormod Lund, Eidsberg
1989-2002 Egil Bjørgum, Kristiansand
2002-2005 Bente Fylken, Ørsta
2005-2011Svein H. Berdal, Orkdal
2011-2014 Ole Rødal. Molde
2014 –        Gerd Signe Eieland, Vennesla i Agder

Sentralstyremedlemmer

Wilh.Bærøe, Oppegård (1919-21)
Lars Bjerketvedt, Eidanger (1919-21)
Alf Berglann, Stor-Elvdal (1919-22)
J.C.Pindsle, Sande i Vestfold (1919-23)
Johs.Bremer, Hafslo (1919-23)
Einar Østtorp, Tune/Nittedal (1919-29)
Otto Aasgaard, Røyken (1919-31
E. Fredriksen, Lier (1921-24)
M.Habberstad, Eidsvoll (1921-28)
N.E.Tysnes, Hadsel (1922-23)
Magne Tøsse, Askøy (1923-28)
E.M.Olsen, Ibestad (1923-29)
H.P.Chr.Østem, Asker (1923-33)
Knut Nordtorp, Fåberg (1924-30)
J.A. Thøgersen, Skjeberg (1928-38)
A.Fjeldskaalnes, Fana (1928-38)
Magnus Hansen, Tromsøysund (1929-31)
Aksel Tingulstad,Aker (1929-46)
Johan Naustan, Malvik (1930-38)
Ole Martinsen, Våle (1931-35)
Alf Berglann, Åsnes (1931-39)
Harald Hassel, Lier (1933-36)
Knut Nordtorp, Fåberg (1935-39)
R.S. Fredriksen, Herøy i M/R (1936-38)
Nils Skulstad, Laksevåg (1938-39)
Bernhard Nilsen, Balsfjord (1938-39)
Peter Indreberg, Borgund (1938-39)
Erling Grorud, Sem (1938-51)
Nils Brevig, Jeløy (1939-46)
Johan Staxrud, Bærum (1939-49)
Peter Indreberg, Borgund (1946-58)
Alfred Lund, Vang (1946-69)
Th. Blom-Olsen, Asker (1949-51)
Sigurd Rygh, Stavanger (1949-66)
Olav G. Kirkeluten, Hol (1951-55)
Sverre Sandersen, Kråkerøy (1955-60)
A.B. Anderssen, Laksevåg (1958-69)
Roald Claussen, Vefsn (1960-63)
Ame Gamaas, Tønsberg (1960-69)
Terje Hansen, Tromsøysund (1963-66)
Rolf Lind Ytterstad, Harstad (1966-72)
Ørnulf Jacobsen, Bærum (1966-78)
Kjell Tollefsen, Horten (1969-72)
O. Angell-Petersen, Trondheim (1969-75)
Knut E. A. Høiaas, Drammen (1969-78)
J. Leonhardsen, Hammerfest (1972-75)
Edwin Østensen, Flekkefjord (1972-76)
Ewald Larsen, Sørreisa (1975-78)
Lomts Olaf Strugstad, Snåsa (1975-81)
M. Johannessen, Randaberg (1976-81)
Magnus Hansen, Tromsøysund (1929-31)
Reinert Guren, Tjølling (1978-87)
Egil Bjørgum, Kristiansand (1978-87)
Sverre Dyrnes, Skjervøy (1978-80)
Fridtjof Nilsen, Hamar (1980-81)
Jon Birger By, Verdal (1981-84)
Reidar Søbstad, Molde (1981-87)
Arne Rossvoll, Tromsø (1981-93)
Nils Aasheim, Time (1984-93)
Tormod Lund, Eidsberg (1987-89)
Jan Olav Aasbø, Enebakk (1987-90)
Ambjørg Hegseth, Selbu (1987-90)
Egil Bjørgum, Kristiansand (1989-2002)
Håkon Paulsen, Sarpsborg (1990-93)
Lornts Olaf Strugstad, Snåsa (1990-1996)
Helen Leversund, Bømlo (1993-1999)
Eigil Fredriksen, Asker (1993-1999)
Roald Borgen, Bjarkøy (1993-2002)
Bente Fylken, Ørsta (2002-2005)
Bjørg Bakken, Øvre Romerike (2002-2005)
Svein H. Berdal, Orkdal (2002-2011)
Rune Stifjell, Skjervøy (2002-2011)
Lasse Hunsrød, Bergen (2002-2005)
Kristine Valborgland, Audnedal (2005-2008)
Solveig Kirketeig, Sandnes (2005-2008)
Åsmund Skjeldnes, Lillehammer (2005-2014)
Inger Lise Abrahamsen, Oslo (2008-2010)
Ole Rødal, Molde (2008-2014)
Gerd Signe Eieland, Vennesla (2010-
Lasse Hunsrød, Bergen (2011-2017)
Karin Bjune Sveen, Bodø (2011)
Sissel Ekerhovd, Fjell (2012-2014)
Astri Marija Rosenqvist, Oslo (2014-
Per Moe Arnesen, Sandefjord (2014-
Svein Henry Berdal, Orkdal (2014-
Pål Henning Klavenes, Fredrikstad (2017-

Forbundets æresbevisninger

Forbundet har gjennom årene hatt flere former for æresbevisninger:
1. Forbundets merke med laurbærkrans.
2. Æresmedlemskap.
3. Commandør og Ridder av «Det Gylne Pant».
4. Forbundets hederstegn i gull

Vi skal her gi en oversikt over disse:

Forbundets merke med laurbærkrans:
Etter at landsmøtet i Tromsø 1923 hadde vedtatt å innføre et medlemsmerke og godkjent merkets utforming, ble styret enig om å få utarbeidet regler for hvordan det skulle bæres. Otto Aastorp, som også hadde tegnet merket, ble sammen med Habberstad valgt til å komme med forslag. Dette ble forelagt landsmøtet i Kristiansand 1924 der det ble vedtatt med noen mindre endringer. Noen små endringer ble også foretatt på landsmøtet i Bergen 1933, og vedtektene fikk da følgende utforming:

§ 1.
Det bæres uten avtegn av norske herredskasserere i tjeneste og som er medlemmer av Herredskassererforbundet.

Etter 10 års tjenestetid som aktivt med/en kan vedkommende merke påloddes 2 stjerner i overkant som symbol på forbundet. erkjennelse for interesse og deltakelse.

§ 2.
Merket kan også bæres av de der måtte bli innvalgt av forbundet som dets æresmedlem.
Det påloddes da en laurbærkrans.

§3.
Det festes på en iøynefallende plass pa brystet eller i urkjedet og bæres såvidt mulig daglig, spesielt i tjenestetid, på reiser og ved møter, sammenkomster og festlige anledninger.

§ 4.
Det respekteres og bæres som symbol for ærlig, kollegialt samhold, troskap, hensynsfullhet og offervilje mot hverandre. Med samfunnets og kommunenes vel for øye. De medlemmer av Herredskassererforbundet som bærer dette merke benytter alltid tiltaleordet du til hinannen, og de skal hvorsomhelst og nårsomhelst de treffer sammen vise hverandre oppmerksomhet, tjenstevillighet og brorsinn. Det skal være en æressak for merkets innehaver å iaktta disse forutsetninger for retten til å bære det.

§5.
Dets pris bestemmes av forbundet.

§ 6.
Det føres bok (fortegnelse) over de der er tildelt forbundsmerket. I denne tilføres korte biografiske opplysninger om bæreren. Boken føres av forbundskassereren hvor merket erholdes.

§ 7.
Merket kan fratas dets bærer ved beslutninger i forbundets styre, når bæreren ved misligheter eller annen forseelse, eller ved ukollegial opptreden viser seg uverdig til å bære det.

§8.
Bokstavene (N.H.) i merket betyr: Norges Herredskassere,forbund.
Boken over de som fikk dette merket (jfr. § 6) er forsvunnet, så hvor mange som fikk sine «biografiske opplysninger» innført, kjenner vi ikke til. Men 2 personer fikk merket med påloddet laurbærkrans, nemlig Einar Østtorp og Otto Aasgaard.

Etter 1933 er hverken merket eller vedtektene nevnt i noen protokoll, og det synes
som om ordningen har gått ut og er blitt avløst av andre hedersbevisninger.

Æresmedlemskap
I forbundets første lover fra 1919 er ikke nevnt noe om hedersbevisninger. Men det gikk ikke lang tid før temaet ble aktuelt, og allerede i 1925 ble forbundets første æresmedlem utnevnt. Om det på det tidspunkt hadde foregått noen lovendring kjenner vi ikke til, men sikkert er det i allefall at da de omfattende lovendringer ble foretatt på landsmøtet i Oslo 1929 ble § 2 lydende:

«Som medlemmer kan kun opptas herredskasserere eller den øverste ansvarlige Leder for herredskassererkontorer og sognekasserere. Dog kan kemnere i byer og Ladesteder opptas hvis han synes å ha samme interesser som herredskasserere. Æresmedlemmer kan innvelges av landsmøtet etter enstemmig forslag av forbundsstyret.»

Denne ordlyden har senere stått uforandret i forbundets lover, og det er i løpet av
de 100 år utnevnt 12 æresmedlemmer.

«Det gylne pant»
Med jevne mellomrom utover 30-årene hadde tanken om å opprette en «orden» for forbundet vært oppe til diskusjon. Man mente at dette kunne sette litt ekstra spiss på forbundets landsmøter. Dessuten gikk man ut fra at en orden ville virke stimulerende på herredskassererne, slik at de ville legge seg sterkere i selen for forbundet.

I forkant av landsmøtet i 1938 i Tønsberg ble tanken realisert, og det var forbundets formann (Tingulstad) og hovedredaktør (Granerud), i samarbeid med noen «konsulenter» utenom forbundet (marinekaptein Rolf Gundersen fra firmaet Knutsen &
Bommen A/S og konsulent Carl Arneberg fra Sem & Stenersen A/S) som satte det hele i system.

Det framgår ikke av protokollen om saken noen gang er behandlet av forbundets organer, men ifølge Tingulstads beretning har styrets medlemmer gitt sin tilslutning til saken i en skriftlig «erklæring» den 10.mai 1938. Dermed ble statutter utarbeidet og et “ordenskapittel” med ansvar både for tildelinger og seremonier trådte i funksjon.

Følgende statutter ble vedtatt:

§1
Denne orden er innstiftet JO. mai 1938 for å belønne:
a) fortjenstfull virksomhet innen Norges Herredskassererforbund,
b) personer som på annen måte har gjort seg fortjent til forbundets anerkjennelse og heder.

§2
Ordenens insignier kan kun bæres ved festlige sammenkomster i N.H. og tilsluttede kretsforeninger – ved liknende sammenkomster i beslektede foreninger og eventuelt ved tilsvarende skandinaviske sammenkomster.

§3
Ordenskapitlet består av de utnevnte Commandører og Riddere som innen sin midte velger embedsmenn: stormester, kansler, seremonimester og sekretær, samt varamenn for disse.

§4
Kansleren forelegger alle ordenssaker for kapitlet, seremonimesteren overvåker
ordenspromosjonens ritual, sekretæren innkaller ordenskapitlet til møter og fører protokoll over disse samt over ordenspromosjonen. Han holder register over ordenens medlemmer og oppbevarer ordenens insignier, segl, arkiv og embedsdrakter.

§5
Ordenen utdeles i to grader:
Commandører,
Riddere.

Ordenens stormester bærer storkors.

§6
Ordenens insignier er følgende:
For Commandører:
Et kors i rød emalje med fire stråler. I midten av dette N.H.s medlemsmerke emalje.
Dette ordenstegn bæres om halsen i nasjonalfarget bånd.

For Riddere:
Kors i hvit emalje med fire spisser og N.H.s medlemsmerke i emalje. Dette ordenstegn bæres på venstre side av brystet i nasjonalfarget bånd.

§7
Stormester bærer storkors – d. v.s. commandørs ordenstegn i rødt skulderbånd ( over høyre skulder) samt commandørtegn i bredere og lengere bånd rundt halsen. Kansleren, seremonimesteren og sekretæren bærer commandørtegn i lignende halsbånd. Embedsmennene bærer fastsatt embedsdrakt.

§8
Det utstedes ordensdiplom som undertegnes av stormesteren og kontrasigneres av kansleren. Samtlige diplomer forsynes med ordenssegl og paraferes av sekretæren.

§9
Sammen med insignier og diplom overleveres et eksemplar av statuttene.

§ 1O
Utnevnes en ridder til Commandør av denne orden, skal insigniene for hans ridderskap
returneres til sekretæren. Avgår et ordensmedlem ved døden, skal hans ordenstegn gå over til familiens eldste som et sjeldent arvestykke, den avdøde til ære og minnelse.

De første tildelinger skjedde under landsmøtet 1938 i Tønsberg. Da utnevnte ordenskapitlet
1 Commandør og 4 Riddere i henhold til statuttene. I sin 25-årsberetning skriver Tingulstad: «Det vakte den høyeste forbauselse da herolden, marinekaptein Gundersen, med sin stav banket til oppmerksamhet og ledet ordenskapitlet i sin farverike drakter. Alt gikk utmerket – og vi får tro at ideen vil være til glede også ifremtiden.»

Alle senere tildelinger har skjedd etter samme mønster. Ordenskapitlet har ført egen protokoll, og det er bare rent unntaksvis at de forskjellige tildelinger har vært forelagt sentralstyret. I mange år framover, ja faktisk helt fram til 1981, ble «Det Gylne Pant» den dominerende hedersordning innenfor forbundet.

Hedersmedaljen i gull
Mot slutten av 70-årene ble det etter hvert klart at det gamle «ordens-systemet» gikk mot en slutt. Samfunnsutviklingen hadde ført til at ordensutdelinger med tilhørende seremonier mer eller mindre hadde utspilt sin rolle, og selve utdelingene hadde begynt å få et litt parodisk skjær.

Men en full avvikling av ordningen hadde også en uheldig side. Selv om de fleste ønsket å kvitte seg med de høytidelige seremoniene, var det nok mange som gjerne ville beholdt selve hederstegnet. En rekke kemnere, kommunekasserere og andre fortjente personer hadde jo gjennom årene fått tildelt – og ikke minst satt meget stor pris på – denne utmerkelsen som var gitt for fortjenstfullt virke for forbundet.

Ikke desto mindre fant sentralstyret det riktig å oppnevne et utvalg på 3 personer som fikk i oppdrag å komme med forslag til en ny form for hedersutdeling i forbundet. Oppnevningen skjedde i styremøte den 12.3.1979 og med i utvalget ble kemner Otto Angell-Petersen, formann, kemner Knut E. A. Høiaas, Drammen og kemner Arne Myhren, Lillehammer.

Allerede i august samme år hadde de sin innstilling klar. Denne ble først godkjent av rådsmøtet i Trondheim høsten 1979 og siden av landsmøtet i Kristiansand 1981.

Vedtektene som ble fastsatt på landsmøtet fikk denne ordlyd:

§1
Norges kemner- og kommunekassererforbund har følgende 3 hederstegn:
1. Æresmedlemskap i landsforbundet
2. Forbundets hedersmedalje i gull
3. Æresmedlemskap i fylkeslag

§2
Æresmedlemskap i landsforbundet er forbundets høyeste utmerkelse. Det tildeles personer som i særlig høy grad har gjort seg fortjent til takk og anerkjennelse for sin innsats til fremme av eller støtte for forbundets formål og interesser. Det tildeles fortrinnsvis tidligere innehavere av hedersmedaljen, men kan også tildeles direkte. Hedersmedaljen i gull tildeles medlemmer og andre som gjennom langvarig fortjenstfull virksomhet eller på annen måte har gjort seg fortjent til forbundets anerkjennelse og heder.

Æresmedlemskap i fylkeslag tildeles medlemmer og andre som gjennom langvarig fortjenstfull virksomhet i et fylkeslag eller på annen måte har gjort seg fortjent til lagets anerkjennelse og heder.

§3
Hedersmedaljen består av et forgylt kors med hvit emalje i 4 stråler og med forbundets
initialer i midten. Det bæres på venstre side av bryststet i rødt bånd.

Medaljen bæres bare ved høytidelige anledninger arrangert av forbundet eller dets avdelinger (fylkeslag) eller av beslektede organisasjoner i inn- og utland.

§4
Tildeling av hederstegn til en person kan foreslås av ethvert medlem av forbundet
eller av et fylkeslag. Farslaget bør inneholde mest mulig nøyaktige og fullstendige opplysninger om de forhold som menes å gi grunnlag for tildeling. Forslaget sendes fortrolig til det styre som skal behandle det med rommelig tidsmargin.

§5
Æresmedlemskap i forbundet og hedersmedaljen i gull tildeles etter innstilling fra
sentralstyret og avgjørelse av forbundets råd. Æresmedlemskap i fylkeslag tildeles etter
innstilling fra fylkeslagsstyret og avgjørelse av lagets årsmøte.

For gyldig vedtak i de nevnte organer gjelder reglene i forbundets lover og eventuelt
fylkeslagets vedtekter. Personer som er foreslått til tildeling fratrer ved behandlingen.

§6
Utdeling av hederstegn foretas fortrinnsvis ved en høytidelighet på forbundets landsmøte/fylkeslagets årsmøte. Utdelingen foretas av styrets formann eller en annen av
styrets medlemmer.

Hvis utdelingen ikke kan skje ved slik anledning, foretas den på annen høvelig måte snarest mulig etter tildelingen. Ved utdelingen tildeles den hedrede diplom underskrevet av minst 3 styremedlemmer.

§7
Sentralstyret utformer diplom for hederstegnene og sørger for innkjøp av diplomer
og hedersmedaljer. Det forbereder alle saker om tildeling av æresmedlemskap i forbundet og hedersmedaljer. Utgiftene dekkes av forbundet.

Fylkeslagenes styrer forbereder saker om tildeling av æresmedlemskap i fylkeslagene
og kan rekvirere diplomskjema fra forbundsstyret. Utgiftene ved disse tildelinger
dekkes av fylkeslaget.

Første gang det ble foretatt utdeling av hederstegn etter de nye bestemmelser var på landsmøtet i Ålesund 1984 da Arne Myhren, Lillehammer, ble utnevnt som æresmedlem, og Jon Birger By, Verdal, fikk hedersmedaljen i gull.

I løpet av forbundets 100 år har følgende personer fått en eller flere av de ovenfor nevnte utmerkelsene:

Forbundets merke med laurbærkrans:
1929 Einar Østtorp, Tune/Nittedal
1931 Otto Aasgaard, Røyken

Æresmedlemskap:
1925 Anders Røst, Tynset
1929 M.Habberstad, Eidsvoll
1931 Otto Aasgaard, Røyken
1941 Aksel Tingulstad, Aker
1951 Erling Grorud, Sem
1960 Halfdan Olsvold, Bergen
1963 Th. Mesel, Oslo
1984 Ame Myhren, Lillehammer
1987 Reinert Guren, Tjølling
1996 Lornts O. Strugstad, Snåsa
2002 Egil Bjørgum, Kristiansand
2011 Asbjørn O. Pedersen, Sarpsborg

Hedersmedlemmer

År	Sted	Navn
2005	Haugesund	Bjarne Jensen
2005	Haugesund	Lasse Hunsrød
2005	Haugesund	Bjørn Røse
2002	Kristiansand	Roald Borgen
2002	Kristiansand	Arve Ruud
2002	Kristiansand	Rolf Baglo
1999	Alta	Paul Aavik
1999	Alta	Arnfinn T. Ihle
1999	Alta	Tor Leif Helgesen
1999	Alta	Atle Lerøy
1996	Lillehammer	Håkon Paulsen
1996	Lillehammer	Johannes Brualøkken
1996	Lillehammer	Ole Jørgen Johannessen
1996	Lillehammer	Kjell B. Johansen
1996	Lillehammer	Stein Ivar Johansen
1993	Bergen	Arne Rossvoll
1993	Bergen	Nils Aasheim
1990	Trondheim	Arvid Hannerød
1990	Trondheim	Tormod Glomstein
1990	Trondheim	Tormod Lund
1990	Trondheim	Jan Olav Aasbø
1987	Sandefjord	Arne Rødskog
1987	Sandefjord	Evert Strøm
1984	Ålesund	Jon Birger By
2011	Geiranger	Jan Stavheim
2011	Geiranger	Jan Munthe Magnus
2014	Hamar	Kirsten Pettersen
2014	Hamar	Arne Borge Øigarden

Commandør av «Det Gylne Pant»:
(Innstiftet 1938)
1938 Otto Aasgaard, Røyken
1941 Aksel Tingulstad, Aker
1947 Erling Grorud, Sem
1958 Halfdan Olsvold, Bergen
Alfred Lund, Vang
Sigurd Rygh, Stavanger
1960 Peter Indreberg, Borgund
1963 A.B. Anderssen, Laksevåg
1966 Ame Myhren, Lillehammer
1969 Harald Glenne, Skattedirektoratet
Knut E. A. Høiaas, Drammen
Ame Garnaas, Tønsberg
1972 Kjell Tollefsen, Horten
Chr. Granerud, Kommunaldepartementet
1978 Ørnulf Jacobsen, Bærum

Ridder av «Det Gylne Pant»:
(Innstiftet 1938)
1938 J. A. Thøgersen, Skjeberg
Martha Vellesen, Enebakk
Wilh. Bærøe, Oppegård
A. Fjeldskaalnes, Fana
1939  N. F. Daae, Lørenskog
Bemh. Nilsen, Balsfjord
Harald Hassel, Lier
1946  Johanne Nymark, Tune
A. 0. Henriksen, Polmak
Ragnar S. Fredriksen, Herøy
Carl Arneberg, Sem & Stenersen
1947  Konrad Nærbø, Hetland
Frode Rasmussen, Danmark
Even Johannessen, Furnes
Sekretær Knudsen, Danmark
lngemunn Berre, Overhalla
1949  Peter Indreberg, Borgund
Edv. Bemhardsen, Gjerpen
Alfred Lund, Vang
Henrik Holm, Glemmen
Arnold Dypsjord, Kommunaldep.
Alf Berglann, Åsnes
Andr. Lyssand, Os
1951  Johan Staxrud, Bærum
Nicolai Omberg, Rolvsøy
Magnhild Johansen Vatnan, Røyken
Ole Ness, Time
Julius Moan, Sørfold
Axel Nielsen, Randers, Danmark
1953  Halfdan Olsvold, Bergen
Chr. Pinsen, Buskerud fylke
Sigurd Rygh, Stavanger
Jon Alvsaker, Askøy
1955  Olav G. Kirkeluten, Hol 1975 Harald Markussen, Skien
Ame Myhren, Lillehammer Sigve Rabben, Karlsøy
Marius Lillevik, Sykkylven Ørnulf Jacobsen, Bærum
Helge Brustad, Kommunaldep. Reinert Guren, Tjølling
Johan Kristiansen, Skedsmo 1978 Ewald Larsen, Sørreisa
1958  Kr. Kristiansen, Vardal Martin Haarstad, Østre Toten
Gustav Meyer, Ålesund Finn Lowum, Sarpsborg
Theodor Blom-Olsen, Asker Daniel Stavnes, Drangedal
Roald Claussen, Vefsn 1981 Marthon Johannessen, Randaberg
Ths. Larsen, Onsøy Egil Bjørgum, Kristiansand
Olav Haaland, Klepp Lornts Olaf Strugstad, Snåsa
A.B. Anderssen, Laksevåg
Sverre Sandersen, Kråkerøy

Forbundets hedersmedalje i gull:
1960   Anton Olav Skjefte, Ogndal (Innstiftet 1981)
J. A. Johnsen, Halse og Hartmark 1984 Jon Birger By, Verdal
Olav Fyrileiv, Heddal 1987 Arne Rødskog, Norske Kommuners
Kolbjørn Simensen, Hamar Sentralforbund
Carl Karlsen, Narvik Evert Strøm, Lidingø, Sverige
O. C. Pindsle, Sandar 1990 Arvid Hannerød,
Harald Glenne, Skattedirektoratet Kommunaldepartementet
1963  Knut E. A. Høiaas, Drammen Tormod Glomstein,
1966  Arne Garnaas, Tønsberg Skattedirektoratet
Margit W. Johansen, Skjeberg Tormod Lund, Eidsberg
Leif Johannessen, Haugesund Jan Olav Aasbø, Akershus fylke
1969  Otto Angell-Petersen, Trondheim 1993 Arne Rossvoll, Tromsø
Kjell Tollefsen, Horten Nils Aasheim, Time
Kaare Bø, Tinn
Normann Toppe, Åsane
1972  Trygve Øderud, Modum
Gunnar Duf seth, Vestby
Rolf Lind Ytterstad, Harstad
Gunnar Næss, Bodø
Johannes Hegsbro, Hof

Årets kommunaløkonom

Prisen ble innstiftet av NKK i 2002 og skal nå dels ut for 18. gang i jubileumsåret. Formålet med prisen er å sette ære på noen som særlig har utmerket seg innenfor fagområdet kommunaløkonomi. Det er NKK som utpeker kandidaten, i konsultasjon med Sticos.

Fram til og med 2015 het prisen: Kommunalbankens pris – årets kommunaløkonom. Da Kommunalbanken valgte å trekke seg ut i 2016 har Sticos vært med på utdelingen.

Utdelingen foregår på NKKs regnskapskonferanse. Prisen består av en skulptur og en sjekk.

Prisvinnere har vært: Stein Kittelsen, Thor Fjellanger, Asbjørn O. Pedersen, Bente Fylken, Anne Rudi, Per Lund, Børre Stolp, Ole Starheim, Jan Petter Jørgensen, Inger-Johanne Lillemyr Steinveg, Espen Hvalby, Terje Fjellvang, Rune Stifjell, Harald Berglie, Leidulf Skarbø, Torstein Dahle og Knut Erik Lie.

Statutter for Sticos og NKK sin pris – Årets kommunaløkonom
1. Prisen “Årets kommunaløkonom” er innstiftet for å hedre en person som særlig har utmerket seg innenfor fagområdet kommuneøkonomi. Prisen deles ut av Sticos og NKK.
2. Prisen består av en skulptur, diplom og et beløp fastsatt av Sticos. Prisen overrekkes av Sticos og NKK på NKKs regnskapskonferanse eller på et annet sentralt arrangement.
3. Sentralstyret i NKK fatter vedtak om hvem prisen skal tildeles, etter innstilling fra NKKs fagutvalg for økonomi. Sticos tiltrer utvalget med en representant når innstilling avgis.
4. Forslag til kandidater kan fremmes av:
a. Alle medlemmer av NKK
b. Andre institusjoner/organisasjoner som er engasjert i fagområdet kommuneøkonomi
c. Anmodning om forslag til kandidater kunngjøres der Sticos og NKK finner det formålstjenlig.
5. Kriterier som det bør legges vekt på:
Prioritert til utnevnelse skal være kandidater som har:
a. Gjort seg bemerket innen fagfeltet kommunal økonomi utenom det vanlige.
b. Har vært ekstra aktiv innenfor organer som behandler kommunaløkonomiske spørsmål
c. Har gjort seg bemerket gjennom offentlig debatt, artikler, høringer etc.
d. Større faglige arbeider, som blir lagt merke til i sektoren.
e. Har vært aktiv over lengre periode ut over vanlig engasjement

Fagbladet

Forbundets fagblad «Herredskassereren» kom ut første gang i januar 1921 – og har
siden vært utgitt med unntak av årene 1988 og 1989. I 1982 skiftet bladet navn til «Kommunal økonomi». I jubileumsåret utgis altså 71. årgang.

Ved 60-års jubileet i 1981 skriver daværende redaktør, Reinert Guren, om bladet:

«Forbundets historie forteller at bladet «Herredskassereren» til alle tider har vært et av forbundets viktigste organer. Vi skal bare ta med et par sitater som forteller dette. I forbundets JO-årsberetning fra 1929 skriver redaktøren blant annet:

«Det var en betydningsfull tanke og det er et betydningsfullt og byrdefullt arbeid vår avholdte formann har satt ut i livet for vår stand. Det er ikke for meget sagt at HERREDSKASSEREREN har vært og er vårt forbunds ryggstøtte.»

Under forbundets 25-årsjubileum ble det samme gjentatt med følgende tilføyelse:

«Når det i trengsels tider har vært spørsmål om å opphøre med avisen eller å knytte
den sammen med annet tidsskrift, har det vakt sterk motstand.»

I de 60 år som har gått siden HERREDSKASSEREREN så dagens lys har bladet hatt en skiftende tilværelse både redaksjonelt og økonomisk. Flere ganger blir det meldt om tom kasse og ubetalt gjeld. Andre ganger gikk redaktøren seg trett. Oppfinnsomheten hadde tatt slutt og ingen hjalp til med å skrive. Men så kom et nytt landsmøte som blåste liv i bladet igjen. Under et landsmøte fikk kanskje en «trett og utslitt» redaktør løfte om avløsning, eller så kunne han bli inspirert til en fornyet innsats. Mange landsmøter har gitt forsikringer om at HERREDSKASSEREREN er forbundets viktigste talerør og at «alle» vil støtte redaktøren med artikler og meldinger. Og så har livet for HERREDSKASSEREREN
gått videre.

Det materialet som foreligger er alt for tynt til å kunne gi en uttømmende beretning
om bladets betydning for forbundet, standen og det enkelte medlem. men det er hevet over enhver tvil at HERREDSKASSEREREN har hatt sin misjon.

Redaktørarbeidet har alltid vært et tillitsverv, og her har flere nedlagt et enestående arbeid. Uten sammenligning har forhenværende kemner Rygh i Stavanger gjort en fantastisk innsats. han bekledde redaktørstillingen i 16 år.»

Reinert Guren var også redaktør i 16 år, fra 1972 ti I 1987, og har stått for den samme lange og flotte innsats som Sigurd Rygh. Det som Guren skrev i 1981 gjelder forsåvidt også idag. Fagbladet er fortsatt forbundets viktigste organ, det er det som binder medlemmene og etaten sammen – og som gjør at forbundet kan markere seg utad. De to årene bladet ikke kom ut i slutten av 1980-årene var det et åpenbart savn. Det var derfor et sterkt ønske om å få utgitt bladet igjen – og da i egen regi og ikke i samarbeid med Kommunal Rapport (KS sitt blad), slik det var på tale.

Det er tydelig at det i alle år har vært et problem å få medlemmene eller abonnentene til å skrive i bladet – og dermed har stofftilgangen vært varierende. Forsøk med redaksjonskomite og faste medarbeidere har ikke ført til de ønskede resultater. Også idag sliter bladet med stofftilgangen.

Økonomien derimot har vært relativt god i de senere årene, ja, etter at
bladet kom ut
igjen i 1990 har det gitt et årlig overskudd på opptil kr 50 000,-. Bladet har således nå
i jubileumsåret (pr.31.12.1993) en oppspart kapital på kr. 194.000,-. I tillegg til abonnementsinntektene, (prisen for et abonnement er nå kr 240,- pr. år), har det vært ganske
betydelige annonseinntekter. Disse er imidlertid nå synkende. Bladet kommer ut 6 ganger i året og har et volum på 24 sider. Opplagstallet er i underkant av 900.

Både abonnementsprisen, antall utgivelser pr. år og opplagstallet har variert gjennom
årene. Sigurd Rygh opplyser at prisen var kr 5,- pr. år i 1950-årene og kr 15, 1960-årene. I Reinert Gurens periode som redaktør var prisen kr 100,-.

Sigurd Rygh skriver i brev til undertegnede nylig i forbindelse med jubileumsskriftet:
«Helt til dato har jeg abonnert på bladet, også under det nye navn, som har gitt
meg megen glede. Det var imidlertid megen “humor” i mine årganger.»

Ja, det var nok det, og mange hadde nok gjerne sett at bladet fikk mer humoristisk stoff. Bladet er blitt for saklig og treigt, så her er det utfordringer for redaktørene framover.

Redaktører gjennom årene har vært:
1922-1931 Einar Østtorp
1932-1933 Otto Aasgaard
1933-1935 Sentralstyret ved Harald Hassel
1935-1937 Chr. Granerud
1938-1939 Johan Garder
1939-1949 Erling Grorud
1950-1965 Sigurd Rygh
1966-1971 Knut E. A. Høiaas
1972-1987 Reinert Guren
1988-1989 Ikke utgitt
1990- 2002 Egil Bjørgum
2002- 2005 Helge Akerhaugen
2005 –          Asbjørn O. Pedersen