Det er dessverre noen år i forbundets historie hvor vi mangler en del av arkivet. Det gjelder for årene 1995 – 2005.

Men hele perioden har vært preget av vekst, og forbundet har som i hele forbundets historie vært en viktig bidragsyter.

I denne perioden har også forbundet startet opp en rekke studiekompetansegivende kurs i et samarbeid med Høgskolen i Innlandet ved campus Rena.

Forbundet har et samarbeidet med Sticos i Trondheim angående Sticos Oppslag Kommune – et elektronisk verktøy innen merverdiavgift, momskompensasjon og regnskap.

I en årrekke hadde NKK et samarbeid med Kommunalbanken og Jan Petter Jørgensen et arbeidsfellesskap gjennom Kommunepartner for å tilby kommunene kompetansen innen finansforvaltning.

I den senere årene har også NKK vært en av arrangørene i avvikling av den årlige Kommuneøkonomikonferansen sammen med KS; Kommunalbanken og Norges Kommunerevisorforbund.

De siste 5 årene av denne perioden (2014 – 2019) har regjeringen Solberg sitt forslag om å sentralisere skatteoppkreverfunksjonen vært en viktig sak for forbundet. 3 ganger har regjeringen foreslått å sentralisere skatteoppkreveren de siste 5 årene. De to første gangen sa Stortinget nei. Hva resultatet blir nå i skrivende stund er uvisst. Men i motsetning til de to første gangene sitter nå Kristelig Folkeparti og Venstre i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet, og har flertall.

Det finnes en rekke offentlige dokumenter og studier som tar for seg organiseringen av skatteoppkrevingen. Temaet har vært gjenstand for samfunnsdebatt og engasjementet kommer fra mange hold. Sentrale aktører som er engasjert i ulike sammenhenger er Stortinget, regjeringen, Finansdepartementet, Riksrevisjonen, KS, NKK og kommunene.

Det er viktig å merke seg at flere av utredningene er gjennomført relativt langt tilbake i tid og tar således ikke innover seg endringer i organiseringen av skatte og avgiftsadministrasjonen som er gjort i den senere tid. Dette bidrar til å gi utredningene begrenset verdi.

Under følger en oversikt over sentrale dokumenter/utredninger, og hovedinnholdet i disse:

• NOU 1993:1 Reorganisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen: Konkluderer med at ansvaret for innkrevingene fortsatt bør ligge i kommunene, og at den faglige styringen fra statens side blir styrket
• St.prp. nr. 44 (1993-94) En felles skatte-, avgifts- og tolletat, St.prp. nr. 41 (1995-96) Om organiseringen av den statlige innbetalings- og innfordringsfunksjonen for skatter og avgifter m.v.: Konkluderer med at ansvaret for innkrevingen fortsatt bør ligge hos kommunene. Arbeidsgiverkontrollen knyttet til fastsetting blir foreslått overført til staten.
• Riksrevisjonens Dokument 3:8 (1995-96): Kartlegger hva kommunerevisorene og skattefogdene har gjort for å påvirke arbeidet med fellesinnkreving, samt forskjeller i metoder og strategier for innfordringen. Overordnet styring og tiltak er vurdert.
• Econ-rapport 69/99 (1999): Vurderer kvaliteten på skatteinnkrevingen ved å undersøke om kvaliteten på innkreving av restskatt varierer mellom kommuner og hvordan kvaliteten varierer mellom skattearter.
• Riksrevisjonens Dokument 3:12 (1999-200): Undersøker effektiviteten i skatteoppkrevernes innfordringsarbeid.
• NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune: Omhandler oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune og anbefaler en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen.
• Econ-rapport 62/01(2002): Drøfter 12 kriterier som fremholdes som viktige for å vurdere en kommunal eller en statlig organisering av skatteoppkrevingen.
• NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving: Flertallet anser en statlig organisering av skatteoppkrevingen som mest naturlig, oppgavenes innhold og karakter tatt i betraktning.
• SNF-rapport nr. 37/05 (2005) Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen: Tar for seg ulike problemstillinger knyttet til endret organisering av skatteoppkrevingen fra å være en kommunal oppgave til å integreres i skatteetaten.
• Skattedirektoratet (2006): Bedre skatteoppkreving- videre utredning: Vurderer en kommunal skatteoppkreving med sterkere statlig styringsgrep eller en statliggjøring av skatteoppkrevingen.
• NOU 2007:12 Offentlig innkreving: Det foreslås at det skal opprettes en statlig innfordringsetat for det offentliges krav mot privatpersoner og næringsdrivende.

Oppsummert ser vi at organiseringen av skatteoppkrevingen tidligere er blitt vurdert i henhold til følgende vurderingskriterier:

1. Kvalitet og effektivitet:

• Resultatoppnåelse/løsningsgrad
• Styring og samordning
• Administrativ ressursbruk
• Utnyttelse av teknologi
• Kompetanse
• Nærhet

2. Hensynet til brukerne:

• Brukervennlighet og tilgjengelighet
• Rettsikkerhet, herunder likebehandling

3. Andre hensyn:

• Synergieffekter
• Distriktspolitiske hensyn
• Folkevalgt kontroll og innsyn
• Kommunalt selvstyre
• Overgangskostnader

En utfordring er at det ikke nødvendigvis er enighet om at dette er de relevante vurderingskriteriene. I tillegg er det slik at kriteriene kan tillegges ulik vekt, og at forskjellige interessenter kan komme frem til forskjellig størrelse og forskjellig fortegn på effektene når de vurderer statlig versus kommunal organisering.

En annen utfordring oppstår fordi det finnes relativt lite data som egner seg til å analysere organisatoriske modeller for skatteoppkrevingen. I NOU 2004:12 vises det til at «vurderingene av modellenes egenskaper baserer seg på skjønn da det i liten utstrekning finnes erfaringsdata som kan nyttes til en konkret analyse av effekten av de ulike organisasjonsmodeller og av endret organisering».

Kvalitet og effektivitet i skatteoppkrevingen

En rekke argumenter for og imot en statliggjøring av oppkrevingen fremkommer i utredningene. Felles for alle interessenter er ønsket om en høy kvalitet og effektivitet i innkrevingen. En utfordring oppstår ved at det ikke finnes noen entydig definisjon på hva som blir lagt i disse begrepene. På et overordnet nivå synes det likevel som at kvalitet omhandler det at fastsatt skatt faktisk blir innbetalt, mens effektivitet omhandler ressursinnsatsen i innkrevingsarbeidet.

Kvaliteten og effektiviteten i skatteoppkrevingen har blitt analysert i flere utredninger. I NOU 2004:12 gjennomføres en omfattende analyse av kvalitet og effektivitet. Analysene viser at misligholdet av skattekrav varierer betydelig mellom kommunene. Mye av forklaring på dette ligger i sosiale og økonomiske forskjeller blant skattyterne. Noen kommuner har skattytere som er mer enn gjennomsnittlig velstående og ressurssterke, mens det er motsatt for andre kommuner. Videre viser analysene at når man korrigerer for forskjellene i sammensetningen av de misligholdte kravene, samt for antall misligholdte krav, oppnår de større kontorene jevnt over bedre resultater enn de små.

Det er i NOU 2004:12 videre blitt utført analyser der det er foretatt en sammenligning mellom de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av arbeidsgiveravgift og den statlige innkrevingen av merverdiavgift. Resultatene fra analysen viser at de statlige kontorene totalt oppnår bedre resultater enn de kommunale både når det gjelder totalt innkrevd beløp og når det gjelder innfordring. Det ser ut til å være en tendens at merverdiavgiften misligholdes i større grad enn arbeidsgiveravgiften. På samme tid innfordrer de statlige kontorene en større andel misligholdte krav. Når kontorstørrelse tas i betraktning oppnår de større kommunale skatteoppkreverne resultater på lik linje som de statlige skattefogdkontorene. Det er imidlertid viktig å bemerke seg at resultatene er beheftet med usikkerhet.

Argumenter for og mot kommunal eller statlig organisering
Basert på de dokumenter og utredninger beskrevet ovenfor vil vi i det følgende gå noe nærmere inn på hovedargumentene for kommunal og statlig skatteoppkreving, slik disse fremkommer i tidligere utredninger.

Argumenter for en videreføring av kommunal skatteoppkreving
Erfaringene med skatteinnkrevingen som en kommunal oppgave er svært positiv. Det vises til en god kvalitet på innfordringsarbeidet med en innkrevingsgrad på nesten 99,7 %. Det argumenteres for at en av hovedårsakene til at skatteoppkreverne ikke klarer å kreve inn 100 % er det store antall skjønnsligninger og lovgivningens beskyttelse av skattyter.4 I NOU 2004 :12 og NOU 2007:12 er det gitt forslag til forbedringsmuligheter som ytterligere kan forsterke skatteinnkrevingen i Norge.

Nærhet er et av hovedargumentene for at dagens organisering av skatteinnkrevingen skal opprettholdes. Nærhet er et viktig prinsipp for både innkrever og bruker. Grunnleggende dreier skatteinnkreving seg om kommunikasjon mellom skatteoppkrever og skattyter. Nærhet kan bidra positivt til å styrke kommunikasjonen. En større avstand mellom skatteoppkrever og skattyter vil virke negativt inn på innkrevingsresultatet hvis man mister kunnskap om lokale forhold og debitormassen. Lokalkunnskap har særlig betydning når betalingsavtaler skal fremforhandles, ved vurdering av iverksettelsesstrategier og ved arbeidsgiverkontroll. Synergieffekter kan oppstå mellom arbeidsgiverkontroll og innkreving. Ved arbeidsgiverkontroll vil skatteoppkreveren utføre kontroll ute hos skyldnerne og kan dermed tidlig fange opp og komme i inngrep dersom det oppstår utfordringer med skattebetalingen.

Avstand mellom fastsettelse og innkreving av skatt er i tidligere utredninger og stortingsbehandlinger slått fast som et grunnleggende prinsipp for god rettsikkerhet. Dette prinsippet vil kunne bli svekket ved en statliggjøring av skatteoppkrevingen.

Det er dokumentert god brukervennlighet hos de kommunale skatteoppkreverkontorene. Norsk Gallup gjennomførte i 2002 en landsomfattende undersøkelse av skattekontorene. Resultatene fra undersøkelsen viser at de kommunale skatteoppkreverne scoret vesentlig bedre enn de statlige skattekontorene på tilgjengelighet, kundebehandling, saksbehandling, informasjon og forutsigbarhet i saksbehandlingen. En statliggjøring kan på bakgrunn av dette føre til dårligere tilgang til offentlige tjenester i lokalmiljøet. Skattytere vil kunne oppleve økt avstand til oppkrevingskontoret ved en statliggjøring. Dette vil igjen redusere tilgjengeligheten for skattyter.

Det kommunale økonomiske selvstyret kan styrkes av en kommunal skatteinnkreving. Dette henger sammen med kommunens mulighet til å påvirke inntektsgrunnlaget. En statliggjøring av innkrevingen kan føre til at innkrevingskompetansen i kommunene faller bort. Dette påvirker inntektsfundamentet og kan dermed virke negativt inn på selvstyret.

Folkevalgt innsyn og kontroll vil kunne svekkes hvis en statliggjøring medfører et mer «ugjennomsiktig» system med store, statlige sektorkontorer og reduserte muligheter for folkevalgt innsyn.

Distriktspolitiske konsekvenser av en statliggjøring knytter seg til tap av arbeidsplasser i utkantstrøk og medfører en lengre vei mellom lokalt næringsliv og offentlige samarbeidspartnere. Det er antatt at en statliggjøring av skatteinnkrevingen gir en reduksjon i antall årsverk i de kommunale innkrevingskontorene med 75 % fra dagens nivå.

Tap av kompetanse ved en statliggjøring av skatteinnkrevingen vil kunne svekke annen kommunal innkreving. Et godt fagmiljø på innkrevingsområdet gir synergieffekter og danner grunnlag for god økonomistyring for kommunene. Denne synergieffekten vil kunne reduseres ved en overføring av innkrevingen til staten.

En omorganisering og statliggjøring av skatteoppkrevingen vil antagelig medføre overgangskostnader. Det er ikke utredet hvor store disse overgangskostnadene vil kunne bli. SNF (2005) har i sin rapport beregnet omstillingskostnader på i underkant av 100 millioner kroner, men tallet bør tolkes med forsiktighet. Det argumenteres også for at årsverksreduksjonen som følger av oppgaveoverføring fra kommuner til stat kan bli begrenset av at de kommunale innkreverne fortsatt vil ha oppgaver knyttet til øvrig kommunal administrasjon og annet kommunalt innkrevingsarbeid.

Fra NOU 1993:1, St.prp. nr. 44 (1993-94) og St.prp. nr. 41 (1995-96) er argumentene som veier tyngst for en fortsatt kommunal innkreving knyttet til:

• Nærhetsprinsippet
• Behovet for innfordringskompetanse og etablert fagmiljø.
• Kommunenes egeninteresse i oppgaveløsningen.

Argumenter for en statliggjøring av skatteoppkrevingen
Flere utredninger identifiserer en sammenheng mellom innkrevingsresultat og størrelse på oppkrevingskontorene. Det synes som at større kontorer har en større innkrevingsgrad. Dette brukes som et motargument mot viktigheten av nærhet i innkrevingsarbeidet. Det faktum at flere kommuner velger å inngå interkommunalt samarbeid kan synes å styrke dette argumentet. Videre argumenteres det for at nærhet kan føre til forskjellbehandling og konflikter som virker negativt inn på skatteinnkrevingen. En statliggjøring vil redusere sannsynligheten for at slike situasjoner oppstår og begrenser muligheten for bruk av lokalt skjønn.

En sentralisering av skatteoppkrevingen vil kunne øke kompetansen. Det legges til rette for større innfordrings- og kontrollenheter med større muligheter for faglig spesialisering og fleksibel omdisponering av kompetanseressurser.

Brukervennligheten i dagens desentrale organisering kan oppfattes som uoversiktlig og tungvint, særlig for næringsdrivende som må forholde seg til en rekke ulike kontorer. En samlet organisering i staten vil kunne bedre brukervennlighetene ved at skattyteren får færre parter å forholde seg til.

Prinsippet om rettsikkerhet vil fortsatt bli ivaretatt ved en statliggjøring av skatteoppkrevingen. Argumentet bygger på at oppgavene med fastsettelse og innkreving av skatt ikke vil bli utført av samme ansatt. Det finnes i dag eksempler på skatter som både fastsettes og innkreves av stat eller kommune. Eksempler på slike skatter er merverdiavgift, eiendomsskatt og kommunale avgifter. Dette viser at det er mulig å opprettholde en god rettsikkerhet også ved en statliggjøring.

En samordning av kontrollressurser og aktiviteter, utnyttelse av informasjonsteknologi og samordning av innfordringsoppgaver har et stort potensial hvis skatteoppkrevingen samles statlig. Færre enheter danner grunnlaget for en økt standardisering. Dette bidrar til enklere styring og effektivisering.

Basert på spørreundersøkelsen gjengitt i NOU 2004:12 tegnes det et bilde av betydelig variasjon kommunene imellom når det gjelder skatteoppkrevingen. Dette går dårlig sammen med et ideal om at skattyter bør behandles likt på tvers av bygger på at oppgavene med fastsettelse og innkreving av skatt ikke vil bli utført av samme ansatt. Det finnes i dag eksempler på skatter som både fastsettes og innkreves av stat eller kommune. Eksempler på slike skatter er merverdiavgift, eiendomsskatt og kommunale avgifter. Dette viser at det er mulig å opprettholde en god rettsikkerhet også ved en statliggjøring.

En samordning av kontrollressurser og aktiviteter, utnyttelse av informasjonsteknologi og samordning av innfordringsoppgaver har et stort potensial hvis skatteoppkrevingen samles statlig. Færre enheter danner grunnlaget for en økt standardisering. Dette bidrar til enklere styring og effektivisering. Basert på spørreundersøkelsen gjengitt i NOU 2004:12 tegnes det et bilde av betydelig variasjon kommunene imellom når det gjelder skatteoppkrevingen. Dette går dårlig sammen med et ideal om at skattyter bør behandles likt på tvers av kommuner og kan derfor tale for en statliggjøring av oppkrevingen.

Faglig, styrings- og ressursmessig vil en sentralisering av skatteoppkrevingen kunne bidra til stordriftsfordeler. Regjeringen argumenter for at dette på sikt kan redusere den samlede ressursbruken med 400-500 årsverk.

Det argumenteres for at prinsippet om styrket lokalforvaltning er av liten betydningen da det er lite eller intet rom for lokalt skjønn i skatteoppkrevingen. På samme måte vil ikke kommunalt økonomisk selvstyre avhenge av hvem som utfører innkrevingen, men av frihet til å påvirke eget inntektsgrunnlag gjennom å vedta skattenivåer.

Sentralisering i 3 forsøk
Første gang regjeringen Solberg prøvde seg statliggjøring av skatteoppkreveren var i 2014. I brev av 23. juni 2014 gav de Skattedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen skal organiseres i Skatteetaten.

Regjeringen Solberg har i regjeringserklæringen tatt til orde for å gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere. Ett av de foreslåtte tiltakene er å flytte skatteoppkrevingen fra de kommunale skatteoppkreverne til Skatteetaten. Dette fører til at ansvaret for å fastsette, innkreve og kontrollere skatter og avgifter blir samlet i en etat. Regjeringen forventer at denne overføringen over tid kan redusere antall årsverk brukt på skatteinnkreving og skatteregnskap med 400-500.

Juni 2014: Reformen lansert i media
Oktober 2014: Stortinget informert gjennom Finansdepartementets fagproposisjon
15. november 2014: Direktoratet leverer utredning om spørsmålet.
Desember 2014: Direktoratets forslag på høring.
Vår 2015: Politisk behandling.

Og som alle vet led regjeringen Solberg nederlag om sitt sentraliseringsforsøk i Stortinget juni 2015.

Oppsummert av Oslo Economics i 2014
NKK ba Oslo Economics til å bistå seg i 2014. De oppsummerer følgende i sin rapport:

«Det synes klart at nærhet kan gi en bedre oppfølgning av og økt betalingsmotivasjon for skyldnere, og denne nærheten vil svekkes ved en statliggjøring av skatteinnkrevingen. Vi har likevel ikke funnet entydige data som gir grunnlag for å konkludere sikkert med at skatteoppkrevingen blir av dårligere kvalitet ved at den flyttes fra kommune til stat, og det finnes heller ikke data som entydig konkludere med at skatteoppkrevingen blir av bedre kvalitet ved en statliggjøring.

Kommunene har i dag en god kvalitet på innkrevingen med en total innkrevingsgrad på nesten 99,7 prosent. Dette tyder på at man i dag har et velfungerende innkrevingssystem.

Store endringer vil alltid medføre en risiko. Således vil det være en risiko for at kvaliteten på innkrevingen kan reduseres med den foreslåtte reformen. Hvis man antar endret innkrevingsprosent til 99,4 prosent for alle skatteartene foreslått overført til staten, viser våre beregninger et årlig totalt provenytap på 1 559 millioner kroner. Ser man bort i fra restskatten i beregningene øker dette provenytapet til 2 533 millioner kroner. Utelater man i tillegg forskuddstrekk fra beregningene er det årlige provenytapet redusert til 740 millioner kroner. Ser vi kun på arbeidsgiveravgiften vil den reduserte innkrevingsprosenten gi et årlig provenytap på 524 millioner kroner.

Det er ikke mulig å sammenligne innkrevingsandeler av forskjellige skattetyper direkte. Det lar seg derfor ikke gjøre å si noe sikkert om provenyeffekten ved en statliggjøring. Det er heller ikke sannsynlig at alle skatteartene vil påvirkes likt. Vi har derfor beregnet hvor følsom skatteprovenyet er ovenfor endringer i innkrevingsprosenten. Sensitivitetsberegningene viser at provenyeffekten varierer betydelig med innkrevingsprosenten. En nedgang i innkrevingsprosenten med så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil medføre at reformen er ulønnsom for det offentlige, selv når man forutsetter betydelig redusert bemanning. Risikoen for at statliggjøring kan være en ulønnsom reform må sies å være betydelig.

Samtidig kan det heller ikke utelukkes at en statliggjøring vil kunne gi økt skatteproveny. Usikkerheten gjør seg gjeldende både i positiv og negativ retning. Det kan argumenteres for at det er større sannsynlighet for en negativ utvikling enn for en positiv utvikling, siden kommunene i dag innkrever så mye som 99,7 prosent av kravene. Oppsiden er langt mindre enn nedsiden.

Når man gjennomfører en reform der det knytter seg stor usikkerhet til resultatet, vil det, alt annet likt, være en fordel om reformen er lett reverserbar. Muligheten til å reversere reformen vil redusere nedsiden, mens oppsiden forblir den samme.

I dette tilfellet vil antagelig reformen være krevende eller kostbar å reversere. Kommunenes kompetanse på området kan ha blitt betydelig svekket, og de tidligere ansatte som er blitt overtallige er antagelig i stor grad i annet arbeid. Det er ikke sikkert at det vil være realistisk å bygge opp igjen en kommunal innkrevingstjeneste av samme kvalitet som dagens.

Etter vår oppfatning er den foreslåtte statliggjøring av skatteoppkrevingen en reform som er krevende å reversere, samtidig som det knytter seg stor usikkerhet til hvilke effekter som vil følge av reformen.
Provenyeffekter av en alternativ reform hvor merverdiavgift antas overført fra stat til kommune er beregnet til 834 millioner kroner årlig. Beregningene forutsetter at innkrevingsprosenten for merverdiavgift settes lik innkrevingsprosenten for arbeidsgiveravgift på 99,8 prosent. Vi har ikke tatt stilling til hvorvidt det er sannsynlig at innkrevingsprosenten endres til 99,8 prosent ved en flytting av innkrevingen av merverdiavgift til kommunen. Sensitivitetsberegningene viser imidlertid at en økning i innkrevingsprosenten på 0,05 prosentpoeng vil gi en provenygevinst på over 100 millioner kroner. En slik begrenset endring ville kunne være en mulig følge av økt nærhet i innkrevingen, men samtidig ville en slik «omvendt reform» også gitt risiko for en redusert innkrevingsprosent.

Uavhengig av hvilken endring i organiseringen som vurderes, ser vi at det er svært usikkert hvordan provenyeffekten slår ut. Dersom man med stor grad av sikkerhet skal kunne konkludere med at en endring av dagens skatteinnkreving vil gi økonomiske gevinster for det offentlige, vil det være nødvendig å ha et langt sikrere grunnlag enn det vi kan se foreligger i de gjennomførte utredninger. Dette er etter vårt syn et argument for å beholde dagens organisering».

Omkamp om statiggjøring

Men kampen var ikke over. Regjeringen Solberg prøvde seg på nytt allerede høsten 2015 i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2016.

Finansdepartementet tar omkamp om statlig-gjøring av skatteinnkrevingen, uten å foreslå noen endringer i reformen som Stortinget sa nei til våren 2015.

• Uklarhetene som Stortinget pekte på er ikke utredet
• Det er de samme oppgavene som skal flyttes
• Det foreslås samme massive sentralisering, 288 kontorsteder skal reduseres til 33
• Forslaget innebærer samme store risiko for dårligere resultat
• Det eneste «nye» av betydning er at regjeringen i proposisjonen tydeliggjør at kommunene må ta regningen for «effektiviseringen»

Proposisjonen fra finansdepartementet etterlater flere spørsmål enn svar med tanke på hvordan effektivisering skal oppnås.

Først legges det virksomhetsoverdragelse til grunn – at staten skal ta over alle som i dag jobber med oppkreving i kommunene. Det er snakk om knapt 1400 årsverk som er fordelt over hele landet.  Som et resultat av at staten tar over stillingene kuttes kommunene 630 millioner i sitt rammetilskudd.

Så fastslås det at skatteetaten likevel ikke har bruk for alle de kommunalt ansatte. I proposisjonen står det å lese at «skatteoppkrevingen skal løses i Skatteetaten med til sammen 1 015 årsverk.

For å kunne hente ut samordningsgevinster skal det ny- og videreutvikles IT-systemer i skatteetaten.

Oppsigelser av flere hundre ansatte og utvikling av datasystemer er en svært omfattende prosess og gevinst vil ikke la seg realisere før etter lang tid.

Samtidig hevdes det at reformen skal gi innsparinger fra dag 1 – tilsvarende hele 207,5 millioner kroner for siste halvår 2016.

Regnestykket går ikke opp. Innsparingen for 2016 er ikke dokumentert.  Det eneste sikre som står igjen fra finansdepartementets fremlegg, er et foreslått kutt i kommuneøkonomien tilsvarende en helårseffekt på over en milliard, 1080 millioner kroner.

Det som i tillegg gjenstår som ubesvart spørsmål er hvor det blir av de ca 400 overskytende årsverkene. Skal de overtas av staten? Skal de forbli i kommunene?

De lokale kemnerne er bedre enn staten på sammenlignbare skattearter. Kommunene oppnår 99,8% mot statens 99,4% på sammenlignbare skattearter.

Finansdepartementet prøver å argumentere seg bort fra dette med kreativ bruk av statistikk: De sammenligner tvangsinnkreving av personskatt og moms – skattearter som ikke er sammenlignbare.

Faglig sett er mva og arbeidsgiveravgift de to skatteartene det gir mening å sammenligne, også med tanke på tvangsinndriving. Resultatene for 2014 taler for seg:

• Statens resultat på tvangsinndriving av mva var på 75,3%
• De lokale kemnernes resultat på tvangsinndriving av arbeidsgiveravgift 77,3%

De lokale og nære kemnerne er altså bedre enn det statlige byråkratiet også på tvangsinnkreving.

Finansdepartementet tegner et bilde av at forslaget om sentralisering av skattekontorer er lagt bort, og skriver:

«Regjeringen vil ikke gjennomføre en omfattende reduksjon av antall kontor-enheter i Skatteetaten parallelt med at skatteoppkreverfunksjonen blir overført»

Her er det viktig å ha øye for detaljene. Regjeringen foreslår nøyaktig den samme sentraliseringen av skatteoppkreverkontorer som den la fram våren 2015 ved å redusere antall kontorer drastisk. Med statliggjøring vil godt over 200 kommuner fratas kompetanse, arbeidsplasser og et viktig ansvar som de i dag forvalter på en fremragende måte for fellesskapet.

Det eneste regjeringen sier med sitatet ovenfor, er at den setter ytterligere sentralisering i skatteetaten på vent noen måneder, til reformen er gjennomført. I skatteetaten har det lenge blitt arbeidet med en omfattende endring i kontorstrukturen og sentralisering av arbeidsoppgaver.

Skatteetaten skulle opprinnelig legge fram et forslag til ny kontorstruktur for departementet i en rapport 1. mai 2015. Kort tid før statliggjøringsreformen ble lagt fram for Stortinget fikk imidlertid etaten utsatt fristen for denne rapporten til desember.

Det er godt kjent at resultatet av skatteetatens interne strukturprosess vil være en ny runde med sentralisering og nedlegging av skattekontorer.

Departementet skrev selv i RNB at det «forventer at en i fremtiden vil ha færre skattekontor mer større fagmiljø». Det gjenstår å se hvor mange kontorer skattedirektøren vil foreslå å legge ned, men interne diskusjoner i etaten gjør at mange forventer mer enn en halvering, og nedlegging av 70-80 kontorer over hele landet.

Det er viktig å være klar over at skatteetatens kontorstruktur ikke vedtas av Stortinget. Etaten står fritt til å sentralisere, også etter at Stortinget eventuelt har vedtatt å statliggjøre innkrevingen.

Regional fordeling og lokalisering var derfor ikke endelig bestemt når Stortinget tar stilling til statliggjøring av kemnere.

UBESVARTE SPØRSMÅL OM KOMMUNEKONSEKVENSER
I 2015 var det en del ubesvarte spørsmål om kommunekonsekvenser. Dersom skatteinnkrevingen statliggjøres, må kommunene likevel fortsatt kreve inn andre penger fra innbyggerne sine, for eksempel lokale avgifter og eiendomsskatt.

Departementet har med omkampen i 2015 fortsatt ikke svart på hva som i praksis vil skje med denne innkrevingen hvis staten tar over dagens innkrevingskompetanse.

• Hvordan skal kommunene på kort tid klare å erstatte dagens/bygge opp ny kompetanse?
• Hvordan vil omstillingen påvirke resultatene av den kommunale innkrevingen?
• Hvem betaler regningen for kommunenes omstillingskostnader?

Alt dette er spørsmål regjeringen ikke hadde besvart i 2015. Det kan heller ikke se at de er forsøkt utredet.  Dette var også en bekymring fra mange kommuner i høringsrunden. Også Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) uttrykte seg tydelig kritisk om dette:

«Det vil bli færre ressurser til innkrevings-oppgavene som er igjen i kommunene. Dette vil kunne gå ut over kommunens innkrevingsresultat og innbyggernes rettssikkerhet.»

Da regjeringen lanserte embetsverkets forslag om å statliggjøre den kommunale skatteinnkrevingen i 2014 og i senere forsøk, var det annonserte målet å avbyråkratisere og spare penger. Senere er det sådd tvil om potensialet for innsparing. Et overveldende flertall av høringsinstansene pekte på risikoen for dårligere innkrevingsresultat som ett av sine hovedargumenter mot reform.

Siden høringsrunden har skattedirektoratet og regjeringen endret retorikken. Siv Jensen sa i 2015: «Det åpenbart viktigste er likevel at dette er et krafttak mot svart økonomi og arbeidslivs-kriminalitet, fordi det gir mer effektive kontroller og mulighet til å se flere forhold i sammenheng.»

NKK mente den gange som ni i 2019 at sentralisering vil føre til nøyaktig det motsatte av det Jensen hevder: Mindre effektive kontroller, og vanskeligere for å se ting i sammenheng.

Regjeringen vil redusere dagens tilstedeværelse til et minimum sentraliserte enheter. Slik forsvinner kunnskap og oversikt over lokale forhold. Sammen med lange reiseveier gjør det at kontrollene i større grad baserer seg på den informasjonen som allerede er innlevert, og de opplysningene som allerede finnes i ulike registre. I dag ser de lokale skatteoppkreverne ting i sammenheng, og kombinerer data i registre med den faktiske lokalkunnskapen om arbeidsgiverne i sin kommune. På den måten blir grunnlaget for kontrollene bedre. Kemneren ser det som registrene ikke viser!

Arbeidsgivere som driver helt svart, som ikke leverer opplysninger eller registrerer seg i enhetsregisteret eller arbeidstakerregisteret, vil slippe lettere unna fra en sentral enhet som forgjeves leter etter manglende kontrollopplysninger.

Oppsplittingen av fagmiljøene vil redusere kontrolleffektiviteten ytterligere fordi dagens organisering gir synergieffekter ved at regnskap, kontroll og innkreving er samlet. Dette er hele verdikjeden for arbeidsgiverne, ved at de som tar imot opplysninger, kontrollerer informasjonen og tar imot betaling er organisert sammen. Forslaget om statliggjøring splitter disse miljøene slik at de ikke lenger kan være til gjensidig nytte for hverandre.

Regjeringen fremstilte i 2015 det som et stort problem at 82 kommuner i 2014 gjennomførte færre enn fem kontroller, og at mange kommuner har små stillingsandeler. Det regjeringen ikke opplyste om, er at halvparten av disse 82 faktisk har levert det antallet kontroller de er pålagt og dermed oppfyller statens mål. Av de resterende er halvparten mindre enn 2 kontroller unna å levere på målet. Antall kontroller i kommunene var i 2015 kun en tidels prosent under statens mål om at 5% av alle arbeidsgivere skal kontrolleres årlig.

I 2014 gjennomførte de lokale skatteoppkreverne over 10 000 kontroller over hele landet, mer enn 40 arbeidsgivere hver eneste arbeidsdag. Kommunene hadde økt sin innsats, og antallet kontroller var nå kun en tidel under statens mål på 5%. Hvis man ønsker mer kontroll, kan man enkelt innenfor dagens system øke ambisjonene og prioritere flere ressurser.

Når skatteetaten argumenterer for at den skal overta oppgaver, er det også verdt å ta med seg at Riksrevisjonen tidligere har rettet kritikk mot etatens evne til å realisere frigjorte ressurser etter omorganiseringer, og uttrykt bekymring for etatens arbeid med kontroller:

«Undersøkelsen viser imidlertid at kontrollen av næringsdrivende og selskaper samlet sett ikke er styrket. Etaten har heller ikke frigjort ressurser til kontrollvirksomhet som forutsatt. (…) Undersøkelsen viser imidlertid at kontrollen av næringsdrivende og selskaper samlet sett ikke er styrket, noe som var et av de sentrale målene for reorganiseringen. Dette vil etter Riksrevisjonens vurdering kunne føre til mangelfull avdekking av skatte- og avgiftsunndragelser og svekke den preventive effekten av kontrollvirksomheten.»

Oslo kommune gikk imot reformen i 2015, som nå i 2019. De gir i sitt høringssvar en god beskrivelse av hvordan den lokale forankringen gjør det lettere å samarbeide på tvers av fagmiljøer, blant annet med tanke på kontroller:

«Oslo kommune er sterkt opptatt av å utvikle gode virkemidler i kampen mot arbeidslivs- kriminalitet. Kemnerkontoret har en viktig rolle i dette og samarbeider med bl.a. byggetilsynet i Plan- og bygningsetaten, Arbeidstilsynet, politiet og Skatt øst. Oslo kemnerkontor har et nært samarbeid med Næringsetaten i Oslo kommune om kontrollen av bevertnings- og skjenkesteder og har også et eget utelivsteam rettet mot den samme bransjen. Kemnerkontoret samarbeider også med de kommunale eiendomsforetakene og andre kommunale virksomheter som har investeringsoppgaver, etaten bidrar gjennom sin fagkompetanse og kontrollvirksomhet til at aktiviteten på kommunens byggeplasser drives i samsvar med lover og regler samt Oslo kommunes krav. Det kan neppe forventes at en statlig enhet kan gi Oslo kommune like omfattende bistand på disse områdene.»

Det er dokumentert flere betydelige risikoer knyttet til gjennomføring av reformen. PwC hadde på oppdrag fra regjeringen i 2015 identifisert blant annet følgende risikopunkter:

• En betydelig andel av gevinstene forutsetter en vellykket implementering av nytt IT-system.
• Det er en generell oppfatning at virksomhetene fungerer godt hver for seg i dag, noe som isolert sett medfører lavere sannsynlighet for at store operasjonelle gevinster og synergier kan identifiseres og realiseres.
• Det er risiko forbundet med å realisere gevinstene knyttet til reduksjon av årsverkene som har blitt identifisert av prosjektet. Dette henger spesielt sammen med den foreslåtte overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. (…) kommunene kan finne det vanskelig å realisere reduksjonen etter at årsverkene i Skatteetatens estimerte bemanningsbehov er flyttet fra kommunene til Skatteetaten.
• Det er en generell prosjektrisiko for at beregningen av omstillingskostnader er feil og at dette beløpet kan være høyere enn det er tatt hensyn til i denne samfunnsøkonomiske analysen.

Det er verdt å merke seg at regjeringen i presentasjonen av reformen i 2015 ikke valgte å omtale disse delene av PwC- rapporten.

Ved begge behandlingene i Stortinget i 2015 var Høyre og Fremskrittspartiet avhengig av Kristelig Folkeparti og Venstre for å sikre seg flertall. De fikk nei.

Regjeringen Solberg har tydeligvis ikke glemt skatteoppkreveren, og fremmet på nytt forslag om sentralisering av skatteoppkreveren i forslag til statsbudsjett for 2020, som ble lagt fram i oktober 2019. Situasjonen nå er at de to partiene de var avhengig av i 2015, nå sitter i regjering, som har flertall i Stortinget.

LANDSMØTET PÅ LILLEHAMMER 1996

Norges kemner- og kommunekassererforbund innbød sine medlemmer, en rekke gjester, utstillere og andre til sitt 38. landsmøte på Lillehammer hotel 20. – 23. juni 1996. Landsmøtet ble åpnet i Kongressalen på Lillehammer Hotel. En strykekvartett fra Lillehammer byorkester innledet med vakre og stemningsfulle musikalske innslag.

Leder av NKK – Egil Bjørgum gav uttrykk for i sin åpningstale at den lokale landsmøtekomiteen hadde tatt oppgaven alvorlig og forberedt arrangementet i god OL-tradisjon, og som viste at de taklet store arrangementer.

Lederen fastslo at forbundet var i sterk vekst og utvikling, og at forbundet ble sett av sentrale myndigheter som en viktig samarbeidspartner med uegennyttige og samfunnsgavnlige standpunkt på et høyt faglig nivå, og derfor har fått medinnflytelse i viktige saker.
Som en helhetlig ramme rundt åpningen av landsmøtet avsluttet strykekvartetten av Lillehammer byorkester med å spille «New Rege» av Scott Joplin. En åpningssermoni som var både givende og interessant, hvor infomasjon, hyggelige hilsener og kulturelle opplevelser ble knyttet sammen på en engasjerende og god måte.

Leder Egil Bjørgum ble gjenvalgt som leder for de kommende 3 år til stående applaus og stor tilfredshet for landsmøtedeltakerne.

Da forbundssakene var ferdig behandlet, overrakte Bjørgum blomster og takket generalsekretær Paul Aavik for det fremragende arbeidet som han utfører og for det meget gode samarbeidet, Bjørgum mente at tiden nå er inne til å utvide sekretariatet med mere ressurser, for fortsatt å kunne være en viktig samarbeidspartner og talsmann for vår etat i alle faglige spørsmål.

Kulturaftenen i Maihaug-salen ble en begivenhetsrik og hyggelig opplevelse som alltid vil bli husket som spesielt fra dette landsmøtet. Programmet var allsidig og interessant lagt opp for alle deltakerne, så vel som barn som voksne ledsagere som var med på landsmøtet.

På gammel tradisjonelt vis ble forestillingen i Maihaug-salen åpnet av en bunadskledd Solvår Trosvik som framkalte tradisjonelle toner på sin lur, og lokket fram deltakernes forventninger om å få ta del i et stort gilde og i en kulturarv, nettopp i tråd med det de deltakerne tidligere på dagen hadde blitt formildet av professor Guttorm Fløistad som hadde presisert hvor viktig det er å formidle historien. I denne gode stemningen ble deltakerne videre tatt med gjennom vakre bilder fra hele Oppland fylke, vakre naturopplevelser, fossefall, fjell, vidde, dal, det rike dyrelivet, fiske og interessante bedriftsbesøk og besøk innenfor primærnæringen. Alle disse flotte inntrykk ble servert deltakerne til fengslende toner fra Lillehammer Musikkforening.

Og som et verdig punktum på en stor kulturaften imponerte leder Egil Bjørgum i sin vakre setesdalsbunad, med å fremføre i samme kunstneriske ånd som kveldens øvrige innslag, et velformulert stev hvor han takket for et begivenhetsrikt og minnesverdig kulturarrangement med mange gode innslag, mye flott spill, fin tradisjonell dans og vakker sang.

For ledsagere og barn var det lagt opp til mini cruise med Skibladner på Mjøsa. Serveringen om bord bestod av herlige friske jordbær med fløte, samt det gode været, gjorde turen meget vellykket.

For de ledsagere som besøkte Aulestad og Segalstad gård, var dette en rik kulturell opplevelse.

Ikke minst for de ledsagende barna var Olympiasenteret, Hunderfossen Familiepark og OL-anleggene populære aktiviteter.

Under festmiddagen takket skattedirektør Bjarne hope for at han hadde fått lov til å være tilstede på landsmøtet. Han takket for den innsats som kommunens yrkesstand til daglig utfører for at Direktoratet hovedmål «Pliktig skatt på riktig måte» kan nås. Han fremhevet at det er viktig å se hele «kjeden» i sammenheng, fra avregning til innkomst, og se at det er et apparat som fungerer som en helhet. I likhet med professor Guttorm Fløistad trakk Skattedirektøren fram at det er 3 viktige forutsetninger for et godt samarbeid. Tillit, tillit, tillit.

Landsmøtet foregikk i rolige former med saker som behandling av regnskap, valg, endring av lover mv.

LANDSMØTET I ALTA 1999

Det var været, midnattsol og opptil 30 varmegrader, og lokalkomiteens svært godt forberedte arrangement som vil bli husket fra landsmøtet i Alta. Og så bedriftsrådgiver Frank Beck som «underholdt» i 2 timer over et sentralt tema: «Hvordan overleve som leder i en organisasjon i stadig forandring.» Det var imidlertid også mye annet å glede seg over, andre gode foredrag under den faglige delen og talere under festmiddagen - og så flotte utflukter for ledsagere og
fellesutflukt. Jo, det ble et svært vellykket landsmøte. Bare så synd at ikke alle våre medlemmer fikk oppleve det, bare vel en tredjedel. Men i alt var det ca 300 deltakere, med stort og smått.

Åpningen
Landsmøtet hadde også denne gang en tradisjonell ramme. Deltakerne ankom tirsdag 29. juni og om kvelden var det felles middag. Utstillerne (16) var på plass – og hadde litt av hvert å by på - også gaver og noe å leske seg på, og utstillingene ble godt besøkt.

Onsdag 30. juni kl. 0900 ble landsmøtet høytidelig åpnet i kulturhuset i Alta av forbundets leder, Egil Bjørgum, det 39. i rekken

Ordføreren fortalte om Alta kommune som den største (16.500) og kanskje mest livskraftige kommune i Finnmark - og alt hva den har å by på. (Ordføreren var forøvrig med på kulturkvelden samme dag - og under festmiddagen dagen etter.)

Svein Johnny Kemi, økonomisjef i Alta kommune åpnet sin tale på samisk, uten at vi skal forsøke å gjengi den, men det var hyggelige velkomstord.

Som vanlig under åpninger av våre landsmøter, var det også kunstnerisk innslag. Sju lokale ungdommer spilte så flott og oppførte seg så sympatisk at det virkelig «satt» i oss. En fin opptakt til landsmøtet!

En film om Finnmark ble også vist under åpningshøytideligheten, som varte 1 1/2 time.

«Landsmøtehotellet» var Rica Alta Hote! og det var der landsmøteforhandlingene foregikk.
Første foredragsholder var Frank Beck som jeg har nevnt innledningsvis. Og han hadde forsamlingen med seg som jeg tror få har opplevd. Folk humret og lo i samfulle 2 timer. Det var ingen dødpunkter overhode. Og budskapet hans, ja det ble fremført på en slik måte at vi forsto det. Ingen vanskelig tale, men du verden som det nådde frem. Budskapet var i all enkelhet å tørre, våge, ikke være redd for å «drite seg ut», for å sitere han. Han brukte mange eksempler fra toppidretten, hvor han har vært sterkt engasjert. Bl.a viste han til Bjørn Dæhlie, som var ekstremt god til å trene på det han var dårligst til.

Det var nok ikke lett å komme på talerstolen etter Beck, men avdelingsdirektør Eivind Dale fra kommunal og regionaldepartementet greide det på en fortreffelig måte. Godt gjort å fange forsamlingens oppmerksomhet etter Beck og etter lunsj. Dale snakket om kommunens inntekter i fremtiden og finansieringen av dem. Og så hadde han på forhånd spesielt blitt bedt om å kommentere følgende: Hvordan opprettholde minsteinntektskommunenes motivasjon for å drive skatteinnfordring og arbeidsgiverkontroll?

Det knyttet seg kanskje størst interesse til det siste spørsmålet, et spørsmål som forbundet er sterkt opptatt av. Så vidt vi forsto Dale kan vi ikke vente noe initiativ fra departementets side i retning av å gi minsteinntektskommunene større incitament for å løse disse oppgaver, iallfall ikke med det første.

Neste taler var en av kommunenorges kanoner, direktør Per Espeli fra Kommunenes Sentralforbund. Han foredro over temaet: Det kommunale selvstyret. Er det i fare, spurte han. Og svaret var det ikke tvil om. Det er så mye statlig overstyring og detaljstyring av kommunene at det blir en hovedoppgave å snu denne utviklingen. Som eksempel viste han til at antall lover og forskrifter som kommunene nå må forholde seg til er nærmere 6.000, og stadig økende. Staten har ønske om like tilbud fra det offentlige, uansett hvor en bor i landet. Kommunene har ønske om lokal frihet til å bestemme. Disse ønskemalene er uforenlige. Kommunal «frihet» fører uvegerlig til ulikt tilbud fra kommune til kommune, i strid med statens ønske. Spørsmålet blir hvor grensen skal gå mellom statlig og kommunal styring. Problemstillingen kom klart frem under foredragene til Dale og Espeli.

Og så var det besøk hos utstillerne, som er viktige å ha på landsmøtene, ikke bare av rent faglige grunner, men også fordi de er med på å skape en sosial og festlig ramme.

Kulturkvelden
Alta kommune inviterte landsmøtedeltakerne til en mer uformell tilstelning i Alta friluftspark. Der var det underholdning av et kor som sang Teodorakis-melodier – og av en same som joiket - to flotte innslag på høyt kunstnerisk nivå. Det ble servert laks og hvitvin som seg hør og bør i Alta og det hele foregikk i store lavvoer. Været var ikke det beste denne kveld en, litt regn i luften, noe som sikkert gjorde til at vi fikk stifte nærmere bekjentskap med den beryktede Finnmarks-myggen. Jo, det ble en fin Finnmarks-kveld. Og avslutningen var som bestilt. Et forrykende tordenvær med dertil styrtregn avsluttet kvelden. En minnerik opplevelse med et vertskap (Alta kommune) som gjorde det beste de kunne for oss.

Ledsager utflukt
Mens den faglige delen pågikk var ledsagerne på tur til Kautokeino. De spiste lunsj hos Karen Anna Bongo i Cuonovuoppe fjellstue og besøkte Juhls sølvsmie. De var opprømte og i strålende humør da de kom tilbake, så en vellykket tur må det ha vært.

Interne saker
Behandlingen av de interne sakene skjedde torsdag formiddag den 1. juli etter et halvannen times innslag av Telenor om nye tekniske hjelpemidler, særlig i forbindelse med innkjøp og fakturabehandling. Det er tydelig at datateknikken vil gi store rasjonaliseringsgevinster og bare er i sin vorden.

Det eneste som skapte diskusjon var medlemskriteriet. Landsmøtet gikk imot sentralstyrets forslag på dette punkt, det ville ikke være med på så radikal utvidelse som sentralstyret anbefalte. Det stokket seg litt for møtedirigentene under avstemmingen i denne sak, men de rodde det elegant i land etterhvert.

Valgene gikk som foreslått av valgkomiteen under ledelse av Arnfinn T. Ihle. Egil Bjørgum ble gjenvalgt som leder. Roald Borgen og Arve Ruud ble gjenvalgt som medlemmer av sentralstyret. Som nye sentralstyremedlemmer ble valgt økonomisjef Bente Fylken, Ørsta kommune, og kemner Lasse Hunsrød, Bergen kommune. Bodil Hollingsæter og Trygve Riise hadde fra sagt seg gjenvalg.

Forbundets leder takket Bodil og Trygve og overrakte de gaver fra forbundet for der es innsats. Deretter ønsket han de to nye styremedlemmene, Bente og Lasse, velkommen til hardt arbeid - og samarbeid. Alle valgene skjedde ved akklamasjon.

Bjørgum takket for tilliten ved å bli gjenvalgt. Han lovet å gjøre sitt beste for forbundets vekst og utvikling til gagn og glede for medlemmene, etaten og kommune. Han berømmet sekretariatet for dets arbeid og at det er viktig for at han stilte til gjenvalg.

Felles utflukt
Torsdag ettermiddag var avsatt til utflukt for alle. Turen gikk til Altaelvens canyon, Stilla Sautso og Alta kraftverk, kjente steder fra Alta-aksjonens dager. Det ble en meget interessant tur i strålende vær. Det var så vidt vi rakk festmiddagen om kvelden

Festmiddagen
Ja, den begynte med en aperitiff i foajeen, spandert på oss av Finnmark fylkeskommune. Til selve middagen ønsket forbundets generalsekretær, Helge Akerhaugen, velkommen til bords i en festpyntet sal. Som sikkert alle ventet, og håpet på, ble det servert reinsdyrmedaljong - og multekrem. Ja, det skulle bare mangle at vi ikke fikk Finnmarks «nasjonalrett».

Under middagen takket forbundets leder lokalkomiteen for dets arbeid og overrakte gave fra forbundet til hver enkelt av komiteens medlemmer. Lederen ga arrangementet aller, aller beste karakter.

Fire personer fikk under middagen tildelt forbundets hederstegn med diplom. Det var tidligere generalsekretær, Paul Aavik, økonomisjef Arnfinn T. Ihle, Fitjar kommune, økonomisjef Atle Lerøy, Vaksdal kommune og økonomisjef Tor Leif Helgesen, Tysvær kommune. Forbundets leder for tildelingen, assistert av leder for hederstegnkomiteen,Lornts O. Strugstad og generalsekretær Helge Akerhaugen.

Festtalere var skattedirektøren, Bjarne Hope, og direktør i KS, Per Espeli, som ved en «glipp» ikke var spurt på forhånd om det. Det var litt pinlig for forbundets ledelse, men Per Espeli taklet situasjonen som bare han kan. På sparket holdt han en glitrende tale. Kanskje de beste talene er de uforberedte!

Skattedirektøren roste vår etat for gode resultater - og ga uforbeholdent uttrykk for ønske om samarbeid.

Forbundets æresmedlem, Lomts O. Strugstad, takket for maten i en følsom og engasjert tale. En flott avslutning på middagen. Og så var det dans, som ble avsluttet altfor tidlig, synes nok mange.

Avslutningen
Fredag 2. juli var det hjemreise, men ikke for alle. Mange kombinerte landsmøtet med feriedager. Noen besøkte Nordkapp, noen leide bil og fartet omkring i Finnmark. Og ganske mange kjørte med egen bil til og fra Alta - og tok hjemturen som ferie. De aller fleste tror jeg synes det var trist å forlate Alta og Finnmark. Det var festlige og minnerike dager vi fikk oppleve.

Paul Aavik
Var en av 4 som ble tildelt hederstegnet med diplom for sin innsats som generalsekretær i NKK fra 1992 til 1997, i 5 år. Paul var den første ansatte i forbundet. Tidligere var all virksomhet basert på gratis arbeid blant medlemmene. Da Paul ble ansatt, var det ikke økonomi i forbundet for å finansiere hans lønn, samt drift av et fast sekretariat. Det økonomiske kom raskt på plass. Det er i første rekke Pauls innsats at forbundet har lykkes. Gjennom en omfattende kursvirksomhet, som han organiserte, sørget han for å gi forbundet et godt økonomisk grunnlag for å drive det faglige arbeid det er til for. Det var en grunnleggende innsats Paul gjorde. Uten Pauls kunnskaper, arbeidskapasitet og kreativitet, som han stilte til vår disposisjon, ville ikke forbundet ha vært der det er i dag. Paul er en ener og vi må hylle han som det! Det beste som kunne skje forbundet var å få Paul som generalsekretær - og han var der da vi trengte han. Da han sluttet i forbundet begynte han som journalist i Kommunal Rapport.

LANDMØTE I KRISTIANSAND 2002

Norges kemner- og kommunekassererforbund innbød sine medlemmer, en rekke gjester, utstillere og andre til sitt 40. landsmøte på SAS Radisson Caledonien hotel 15. – 16. august.

Temaet for fagkonferansen var: KOMMUNER I OMSTILLING – sammenslåing eller samarbeid? Er først og fremst en arena der kommunale ledere og beslutningstagere løfter blikket og ser fremover. Kommunesammenslåing var også et tema i den tiden, som interkommunalt samarbeid. Fagkonferansen hadde dette temaet på dagsordenen med det mål å gi deltageren grunnlag for å gjøre egne vurderinger i forhold til egen kommune, egen arbeidssituasjon og de muligheter og alternativer som finnes innen områdene økonomi, innkreving og kontroll.

NKK er kjent for sine landsmøter. Og dette landsmøtet føyde seg pent inn i rekken over vellykkede landsmøter.

Landsmøtet i Kristiansand 2002 vil bli husket på mange måter. For det første varte festmiddagen til langt over midnatt. For det andre takket forbundets store leder Egil Bjørgum av etter mange år som leder. Og for første gang ble en kvinne valgt som leder, Bente Fylken fra Ørsta.

Egil Bjørgum Egil fikk scooter av forbundet, som ble høytidelig overlevert under festmiddagen den 16 august.

Egil Bjørgum ble også tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull av fylkesmannen.

Det er på sin plass å hedre forbundets store leder, som gikk bort 26. mars 2018 (82 år gammel).

Egil Bjørgum ble født 26. januar 1936 i Byglandsfjord i Bygland kommune.

Egil Bjørgum hadde en uvanlig arbeidskapasitet og et brennende engasjement. Dette har gjort at han deltok i og påvirket utviklingen, særlig innen den kommunale innkreving av skatter og avgifter, og den kommunale regnskapsføring. Han har skrevet to bøker om innkreving og var foredragsholder på en lang rekke kurs og konferanser. Han deltok i diverse utredningskomiteer og skrev mangfoldige fagartikler.

Han var sekretær og sentralstyremedlem i Norges kemner og kommunekassererforbund NKK, i perioden 1978 til 1981. Han var også generalsekretær i perioden 1981 til 1989 og ble da valgt til leder.

Egil Bjørgum ble valgt til leder i NKK i 1989 og ønsker ikke gjenvalg på landsmøtet til NKK i august 2002. Han har også vært redaktør og forretningsfører for NKKs fagblad Kommunal Økonomi i perioden 1990-1997.  Han var også leder av foreningen for god kommunal regnskapsskikk GKRS i begynnelsen.

Egil Bjørgum var nysgjerrig og dette gjorde at han ofte har var en tidlig bruker av moderne hjelpemidler i offentlig forvaltning. Han var tidlig ute med å ta i bruk automatisk innlesing av innbetalingsblanketter. Han var på slutten av 1970-tallet med i en gruppe som utredet organisering av økonomifunksjonen i kommunen. Konklusjonene i rapporten og anbefalingen til organisasjonsmodell ble godt mottatt av kommunene og benyttes fortsatt av mange kommuner.

Han tok initiativ til et prosjekt for resultatorientert planlegging i skatteinnkrevingen (SPOR), et prosjekt som NKK og skattedirektoratet fullførte sammen. Skattedirektoratet videreutviklet dette og har siden da blitt benyttet til mål og resultatstyring i innkrevingen av skatter og avgifter.

Egil Bjørgum har vært ansvarlig for avviklingen av Stortings- og kommune/fylkestingsvalg i Kristiansand siden 1976, og fram til han gikk av. Han har nedlagt et betydelig arbeid for å sikre en rask, korrekt og effektiv valgavvikling. Et arbeid mange andre kommuner også har fått gleden av.

Egil Bjørgum viste et stort engasjement også overfor de svake i vårt samfunn. Han var fast overformynder i Kristiansand kommune i perioden 1976-1999. Gjennom dette arbeidet engasjerte han seg personlig i enkeltskjebner, igjen ut over det som var krevd og forventet av ham, og hjalp dem som trengte ham

Egil Bjørgum har sittet i flere regjeringsoppnevnte utvalg. Han var sekretær i kommuneskilsmisseutvalget, medlem av bidragsinnkrevingsutvalget, medlem av ROSA utvalget (utvalg for organisering av skatte, -og avgiftsetatene) og nå sist medlem av valglovutvalget.

Egil Bjørgum var også opptatt av arbeidstagerspørsmål og tok initiativet til å opprette KRØL (kommunale revisjons, - og økonomimedarbeideres landsforbund) et forbund under YS i 1985.

Egil Bjørgum har også engasjert seg sterkt innen idrett. Selv var han aktiv utøver på ski, sykkel, orientering og terrengløp fra 1967 -1990. Han har tatt birkebeinermerket 15 ganger, gikk Vasaloppet 5 ganger, Grenaderløpet (90km) 17 ganger og syklet Trondheim Oslo 6 ganger. Han var aktiv orienteringsløper på lokalt og nasjonalt plan i 20 år.

Egil Bjørgum var trener i Oddersjaa 1970-74 og initiativtager og i en årrekke leder av løpskarusellen i Kristiansand (i dag 1500-2000 deltagere). Det er sagt om hans innsats i idrettslaget Oddersjaa at han stod på fordi han var interessert selv og fordi han så resultater av sitt arbeid som gledet mange store og små, uten tanke på egen økonomisk vinning.

LANDSMØTE I HAUGESUND 2005

NKK arrangerte for 41. gang landsmøte i Haugesund 17. – 20. august på Rica Maritim Hotel.

Overskriften på landsmøtet i Kristiansand i 2002 hadde også ”Kommuner i omstilling” som tema. Men hva har skjedd siden 2002?

Fra saksprotokollen kan vi lese følgende:
Samfunnet rundt oss er i stadig endring, og også NKK må ta diskusjonen om hvorvidt nåværende organisering er hensiktsmessig eller om den bør endres. Debatten vil bli utrolig viktig fordi fylkeslagene er de som er nærmest medlemmene, og medlemmene er grunnpilaren i NKK. Aktive fylkeslag er derfor en forutsetning for at NKK som organisasjon skal fungere, og medlemsaktivitetene må være gode fordi NKKs medlemmer er ettertraktet og har mange gode tilbud. Kurs/konferanseområdet er et annet av NKKs kjerneområder.

Ressursene i sekretariatet var i begynnelsen av 2004 begrenset og det er hovedårsaken til at mange kurs og en konferanse ble avlyst. Man fikk ikke planlagt nødvendig fornying og tilpasninger av kursområdet og det medførte at kursene ikke var attraktive nok. På konferansene oppnådde man heller ikke så mange deltakere som forventet. Med forholdsvis stabile utgifter og sviktende inntekter fikk man et underskudd i året slik at målet om egenkapital på 2 millioner kroner bak hver ansatt ikke ble nådd.

Fagbladet Kommunal Økonomi er i god utvikling og er en viktig arena for NKKs medlemmer. Fagbladet er et viktig verktøy og ”oppslagsverk” i hverdagen for alle som jobber innenfor skatte og økonomiområdet. Fokus på aktuelle tema og løsning av ulike problemstillinger vil være viktige tema i bladet også i fremtiden. Av enkeltsaker har det vært brukt mye tid og ressurser på kampen om skatteoppkrevingen. Saken har vært sentral og prioritert i alle ledd i organisasjonen og de fylkesvise gjennomganger av NOU’en bidro sterkt til at så mange kommuner ga høringsuttalelse.

NKK kom ut med egen bok på momsområdet i 2004 skrevet av Ole J.Wilberg. Mye av hans tid gikk med til forfatterskap i 2004. Øyvind Sunde sin bok Kommuneregnskap ble også revidert og utgitt av NKKs forlag i 2004. Arbeidet med en tredje bok om finansforvaltning startet også opp i 2004. Boken vil bli utgitt på NKKs forlag i 2005.

Helge Akerhaugen sa opp sin stilling med virkning fra september 2004 og det førte til mindre ressurser i sekretariatet. Prosessen vedrørende ansettelse av ny generalsekretær gikk imidlertid på skinner, og i slutten av oktober 2004 ble Asbjørn O. Pedersen ansatt som ny generalsekretær. Han var på plass allerede fra 1.januar 2005

Sentralstyret hadde som et av tiltakene å få til et bedre samarbeid med våre søsterorganisasjoner i de nordiske land. Derfor ble det planlagt å legge et møte til København i mai 2004. Dette måtte dessverre avlyses da det var prinsebryllup i Danmark på den tiden, og når de planlagte datoene ikke lot seg gjennomføre klarte man ikke å få avviklet et besøk til våre Danske venner. I august 2004 hadde de Svenske Kommunalekonomene årsmøte og sin årlige konferanse i Malmø. Hele sentralstyret dro på studiereise og man fikk god kontakt med svenskene. De har bl.a. en modell for utdanning av økonomer som NKK burde se nærmere på. Opplegget er et samarbeid mellom SEK og universitetet i Gøteborg og de utdanner ca. 40 økonomer i året. NKK har invitert både svenskene og danskene til landsmøte i Haugesund og det er store forventninger til at samarbeidet kan utvikles videre.
Fagutvalgene har noe ulik aktivitet. Generelt kan det nok sies at fagutvalgene kunne vært flinkere til å markedsføre seg og komme med artikler i for eksempel fagbladet. De fungerer likevel alt i alt godt.

Fagutvalg økonomi har årlige oppdrag i forbindelse med tildeling av prisen for årets kommunaløkonom. Fagutvalget innstiller i saken til sentralstyret som tar den endelige beslutningen. Forslag til standarder som sendes på høring fra GKRS behandles også av utvalget. I noen høringer mottar utvalget forslag fra fylkeslagene, andre ikke.

Fagutvalget for skatt har i året i noen grad deltatt som diskusjonspartnere i SKO saken. Fagutvalget skrev NKK’s høringssvar til SKD. De har i løpet av året sendt inn svar på mange høringer, og deltatt i flere grupper/småutredninger som NKK sine representanter.

Fagutvalget har halvårlige kontaktmøter med SKD hvor saker som ønskes drøftes tas opp. Mitt inntrykk er at møtene er nyttige for begge parter.

Fagutvalg for etter- og videreutdanning ble opprettet på landsmøtet i 2002. De har i perioden jobbet med en autorisasjonsordning for NKK godkjenning av kommunale regnskapsførere. Dette har vært en prosess der utvalget har vurdert ulike alternativ og kommet fram til to ulike veger som har vært på høring i fylkeslagene. Videre framdrift var at saken ble drøftet i EVU før den ble sendt over til sentralstyret. Sentralstyret og landsstyret behandlet saken i slutten av mai 2005. Landsstyret innstiller i saken til landsmøtet i Haugesund hvor medlemmene skal avgjøre om ordningen skal innføres eller ikke.

Skatteoppkreversaken skal utredes ytterligere. LO, YS, UHO, KS og NKK har fått invitasjon til å delta i prosjektstyret. Ass.rådmann Svein-Henry Berdal fra Orkdal kommune er NKKs representant. Leder Bente Fylken skal være med i prosjektstyret som representant fra UHO, Utdanningorganisasjonenes hovedorganisasjon. Bjørn Røse deltar som en av KS sine representanter. Skattedirektør Bjarne Hope skal lede utvalget.

Årets nettbruker:
Sentralstyret kårer også årets nettbruker, som ble innført i 2002. Dette er gjort for å fremme bruken av NKKs møteplassen. Brukere av møteplassen som er aktive og gir et positivt bidrag til denne tjenesten vil være kandidater til kåringen. Årets nettbruker 2002 er Arild Bergstrøm, Sykkylven kommune og for 2003 Tjøstov Djuve, Tokke kommune. For året 2004 ble denne prisen ikke utdelt.

Autorisasjonsordning for kommunale regnskapsførere:
Arbeidet med å innføre en autorisasjonsordning for kommunale regnskapsførere startet opp i 2004. Utredningen er gjort av firmaet Wilberg og Akerhaugen DA. Dette arbeidet er også videreført inn i 2005.

Prosess med tilsetting av ny generalsekretær:
Da Helge D. Akerhaugen sa opp stillingen som generalsekretær med virkning fra september 2004 satte sentralstyret i gang med en prosess å få tak i ny generalsekretær. Ansettelse av Asbjørn O. Pedersen ble gjort i oktober med tiltredelse 1. januar 2005.

Sekretariatet
NKK leier lokaler av Kommunenes Sentralforbund (KS). I 2002 ble lokalene utvidet slik at forbundet nå disponerer fire kontorplasser og ett møterom. Elisabeth Jonger ble ansatt som administrasjonssekretær 1. april 2002. Forbundet har fire heltidsansatte. Helge D. Akerhaugen var permittert i sin stilling fra høsten 2002 og 1 år fremover for å ta bachelor i revisjonsfag ved Høgskolen i Østfold. Han sa opp stillingen som generalsekretær med virkning fra september 2004 og det førte til mindre ressurser i sekretariatet. Ole-Jørgen Wilberg var ansatt som spesialrådgiver med ansvar for kurs- og konferansevirksomheten.  Han er i tillegg fagekspert på merverdiavgift og innfordring av kommunale krav og avgifter samt skatter. Han var i store deler av 2004 fristilt fra andre oppgaver i sekretariatet til å skrive bok om merverdiavgift. Den ble publisert på NKKs årlige regnskapskonferanse i Trondheim 17. – 18. november i 2004. Ole-Jørgen sa opp sin stilling 1. desember 2004.

Turid Ramdahl var ansatt som rådgiver og fagekspert innen regnskap, KOSTRA og god kommunal regnskapsskikk.  Elisabeth Jonger er ansatt som administrasjonssekretær.  Hennes hovedoppgave er å arbeide med den praktiske gjennomføringen av kurs og konferanser.  I tillegg har hun vanlige sekretæroppgaver.
Sekretariatet la ned et betydelig arbeid i forbindelse med innføringen av nye regler for føring av pensjonsutgifter i kommunene. Dette gjelder både arbeid med gjennomføringen av et landsdekkende kursopplegg og i tillegg etterarbeid etter kursserien.

Sekretariatet la ned et betydelig arbeid i forbindelse med innføringen av nye regler for kompensasjon for betalt merverdiavgift i kommunene.  Dette bestod både i arbeid med presentasjon av regelverket og gjennomføringen av et landsdekkende kursopplegg. Dette ble gjort ved siden av en ellers betydelig ordinær kursaktivitet og bedriftsinterne kurs.

Prioriteringen av det inntektsskapende arbeidet i 2003 medførte at fokus på andre områder i strategiplanen ble mindre. Med tanke på det store underskuddet NKK hadde i 2002 var det viktig å prioritere inntjening fremfor andre oppgaver. NKKs strategiplan forutsetter at NKK har driftsinntekter i henhold til budsjettet. Uteblir inntektene er det heller ikke grunnlag for aktivitet på de andre interesseområdene for NKK.

LANDSMØTE PÅ HELL 2008

NKK sitt 42. landsmøte fant sted på Rica Hell 27. – 30. august.

Nytt på programmet var en fagdag før konferansen og landsmøtet begynte. Temaene var:

• Styrearbeid - Sandpåstrøing eller styring?
• ”Muldvarp i Siemens” v/Per-Yngve Monsen, økonomikonsulent i bydel Bjerke i Oslo kommune og mottaker av Fritt Ords Pris 2008.

Ellers på programmet under fagkonferansen var blant annet disse temaene:

• Samarbeid mellom skatteetaten og skatteoppkreverne v/skattedirektør Svein Kristensen
• Staten og reformenes forunderlige verden v/professor Tom Christensen fra Institutt for statsvitenskap ved universitetet i Oslo
• Kontroll og kvalitet v/ underdirektør Stein Ove Hjortland i Skattedirektoratet
• Hvorfor bør kommunene tviholde på sitt finansielle fokus v/professor Norvald Monsen ved Norges Handelshøyskole, Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap
• Hvordan skal kommunene klare å løse det store etterslepet på vedlikehold av kommunale bygninger og veier v/statssekretær Dag Henrik Sandbakken i Kommunal- og regionaldepartementet
• Hvordan møter man det hektiske jaget og forventningene om stadig bedre resultater? Hvordan holder man motivasjonen oppe, hvordan overlever man – og hvordan gjør man mer enn å overleve? v/Cecilie Andvig, en av Norges beste motivatorer

Landsmøtet ble avviklet raskt og profesjonelt som vanlig med de vanlige sakene på dagsorden. Generalsekretær Asbjørn O. Pedersen fremførte et selvkomponert dikt under åpningen som lød:

Den årlige konferanse og landsmøte starter i dag.
Og som vanlig blir det mye fag, fag, fag.
Kommune-Norge endres fra år til år.
Nye regler vi stadig vekk får.
Hotellet vårt denne gang heter Rica Hell
Jeg håper alle her vil føle seg vel.

Blant våre deltakere er Norges skattedirektør –
Og det er bare som seg hør og bør.
Æresmedlem , ja – der har vi kun en.
Skatteoppkrevere og økonomisjefer – der har vi en forsamling pen.
Kemnere og bykasserere møter alltid fram.
De er interessert i landsmøtets program.
Regnskapssjefer og regnskapsmedarbeidere hører selvsagt med.
De vil også ha et godt renomme.
Utstillerne er viktige personer.
De kan gi oss mange og fine publikasjoner.

Kulturinnslag med 3 studenter vi skal ha.
Fra Norges Musikk-høgskole de kommer fra.
Christopher S. Pedersen - baryton er hans instrument.
Inger Kristine Rieber er pianist - meg bekjent.
Einar Halle – hans instrumenter er cello og fiolin.
Flotte ungdommer som gir oss underholdning fin.

Hilsener til Landskonferansen hører med.
Det er flere som ønsker ordet vil dere se.
Skattedirektør og NKK’s leder vil si noen ord.
Stjørdals ordfører også - det jeg tror.
Leder av lokalkomiteen har ønsket noe å si -
og repr. for utstillerne hilser til alle – tror vi.

Temaene denne gang – jeg håper de faller i smak.
Hva man skal velge er nemlig ingen enkel sak.

Styrearbeid – hva er nå det?
Sandpåstrøing eller styring, ja, på det vi skal se.

En muldvarp i Siemens – om det har vi hørt.
Dette skal vi diskutere, det er fort gjort å bli berørt.
Skatte-etat og oppkrevere - de samarbeide bør.
Dette er et tema som konferansen vil gi honnør.

Og så har vi Staten og reformenes forunderlige verden.
Det skal vi sannelig ta med oss videre på ferden.

Hvordan kan vi takle det hektiske jaget?
For mange kan nettopp dette være den største plage.
Det forventes at vi stadig skal vise til bedre resultater.
Og det gjelder ikke bare en, men alle etater.

Bruk av finansmarkedene er også et tema.
Fornuft eller ufornuft – vi får sette det på skjema.

Helseforetak – skal det være forretningsdrevne foretak i en større reform?
Utfordringen her kan vel kalles enorm.

Dette var litt om temaene i år.
Men litt underholdning også medlemmene får.

Torsdag kveld en kulturaften vi skal ha.
Vi skal ta turen til Værnes kirke da.
Damekoret Campus vil underholde der.
Jeg håper at denne seansen blir populær.
Deretter skal vi få ekte trøndersk gårdsmat.
”Kortreist mat for langveisfarende” blir servert på fat.

Festaften blir som vanlig på fredag kveld.
Nilsen & Aalberg-show – jeg håper det blir ”very well”.
Jeg har hørt at disse over hele Norges land har vært populære.
Kanskje vi av disse har noe å lære?

At Landsmøtet arrangeres i Nord-Trøndelag er første gang.
Og det har selvfølgelig slett ikke vært noen tvang.
Som seg hør og bør blir det dans ut i de små timer.
Men husk på at klokken lørdag morgen kimer.
Da skal vi en deilig frokost spise –
Og ”uthvilte” vi hjemover drar, uten at det er noen krise.

Så gikk turen til Værnes kirke hvor damekoret Cantus hilset deltakerne velkommen. Deretter blir det servert ekte trøndersk gårdsmat for langveisfarende på hotellet. Under festmiddagen fikk deltakerne oppleve alt fra det høykirkelig til det mest showinistiske fyrverkeri som aldri har sett maken til. Nilsen & Aalberg gav deltakerne en underholdning de seint vil glemme.

Det er faktisk slik at folk med ekstremt tungsinn burde ha fått blå resept på showet, for når tenorene Nilsen og Aalberg fyrer løs, oppleves det som å bli truffet av en atombombe full av musikalsk begeistring og glede!  Det som en gang startet som en lokal happening i Steinkjer har blitt til det optimale konseptet for musikalsk tilfredsstillelse i inn og utland!

Cantus ble stiftet i 1986 av en gruppe tenåringsjenter som hadde lyst til å synge i et kor hvor de kunne bestemme selv. Og flere 10-år år senere er Cantus fortsatt et egenrådig kor som liker å gå egne veier.  Flaks og teft gjorde at da de første Cantuspikebarna trengte en dirigent til sitt nystartede kor, tok de kontakt med den nyutdannede sangeren og dirigentspiren Tove Ramlo som akkurat hadde flyttet tilbake til Trondheim etter et opphold som fylkesmusiker i Nord-Trøndelag. Tove ble Cantus’ første faste dirigent. Et lykketreff for begge parter!

Cantus og Tove har gått hele veien sammen fra å være et lite ungdomskor som sang enkle trestemte swingit-låter til der de er i dag. De har deltatt i en rekke internasjonale korkonkurranser, og bare to ganger har de opplevd å ikke komme hjem med minst én seier i lomma. Cantus har aldri ønsket å bli satt i bås. Gjennom hele korets eksistens har de vekslet mellom populærmusikk, folkemusikk, samtidsmusikk, jazz, joik og den klassiske kormusikken. De har brukt en bevisst satsning på deltakelse i korkonkurranser som et middel til å dyrke frem en kultur på å ta ut sitt beste når det gjelder. Samtidig har de også arbeidet med populærmusikk i sceniske produksjoner for å utvikle sin evne til å formidle musikken til sitt publikum. Begge deler har vært like viktig for Cantus’ identitet.

LANDSMØTE I GEIRANGER 2011

NKK sitt 43. landsmøte på Hotel Union 31. august – 2. september ble noen magiske øyeblikk.

Dette er et av de vakreste landskapene i verden. Området er på Unescos Verdensarvliste og har vært et attraktivt reisemål i mange generasjoner. Hit kommer du for å oppleve!

Slik presenterte hotellet seg selv og området:
”Oppleve naturen. Høyre lyden av fossebrus. Puste inn den klare, reine lufta. Sjå det vakre utsynet over Geirangerfjorden. Geirangerfjorden og fjella rundt gjev ei unik og fantastisk råme for opphaldet. I omgjevnader som dette kan tankane få flyte fritt. Samvær med naturen ladar opp kropp og sinn med ny energi. Vårt ynskje er at eit opphald hjå oss gir deg den gode stunda. Mange lengtar tilbake. Vi håpar du er ein av dei som kjem att. Gong etter gong.”

Deltakerne fikk mulighet til opplevelser som de vil huske resten av livet. Spesielt for de som tok turen til Skageflå. På skrå over Geirangerfjorden for De syv søstre ligger fjordgården Skageflå på ei fjellhylle 250 meter loddrett over fjorden. På det meste hadde de på denne gården 20-30 sauer, 100 melkegeiter, seks til åtte kuer og en hest. På Skageflå bodde det folk fram til 1916. Stedet ble verdenskjent da dronning Sonja og kong Harald inviterte over 30 kongelige til lunsj på tunet da de feiret sitt sølvbryllup i 1993.

Geiranger er selve underet blant Fjord-Norges naturperler. Majestetiske, snødekte fjelltopper, vakre og ville fosser, grønn frodighet og den dypblå fjorden gjør dette til et fantastisk skue.

I 2005 fikk Geiranger status som verdensarvområde av UNESCO. Langs fjorden finnes det flere gamle forlatte gårder og de mest besøkte av disse er Skageflå, Knivsflå og Blomberg. Hvis du ikke er særlig trent kan stien opp til Skageflå oppleves som en liten utfordring. Men tenk tilbake på de som bodde her en gang i tiden og som fraktet materialer og dyr opp den bratte fjellskråningen. Da skal vel du kunne klare å komme deg opp også?

Skageflå har tradisjonelt vært regnet som en av dei rikeste gårdene i Geiranger. Det kommer ikke minst av de grorike beitemarkene i Skagedalen. På det meste kunne de ha125 geiter på denne gården.

Gården hadde tidligere en av dei vanskeligste sjøveiene av alle gardar i Geirangerfjorden, og det er nok hovedgrunnen til at gården i kortere perioder ble lagt øde. Veien fra sjøen og opp til Skageflå går i svinger oppover fjellsida, og passerer et slett skråberg som det er omtrent uråd å passere uten å ha noe å holde seg i. I gamle dager var det lagt ut noen tømmerstokker å gå på, og sagnet forteller at da lensmannen en gang var på vei opp til Skageflå for å pante skatt, så tok bonden vekk disse stokkene, og lensmannen matte gjøre vendereis. I 1855 vedtok kommunestyret at Skageflå skulle få midler til å skyte ut veg over dette svaberget, og ellers til å sette opp rekkverk over det mest farlige partiet på veien.

Høsten 1993 gikk et stort kongelig følge, anført av dronning Sonja, denne vegen opp til Skageflå, der det ble arrangert lunsj for fire regjerende monarker og andre representanter for de fleste kongehus i Europa. De vakre bildene fasinerte en hel verden.

“Inntrykkene er så mange at det er vanskelig å ta innover seg der og da hvilken naturopplevelse du har vært med på. Først flere uker etterpå vil det gå opp for deg at du har vært med på en magisk opplevelse. Skageflå er som en åpenbaring.”

Magisk ble også opplevelsen på hotelet etter utfarten. Foredraget: «Der ingen skulle tru at nokon lunne bu» ved Oddgeir Bruaset var bare helt fantastisk.

Fagkonferansen bød på mange fine programposter. Av bidragsytere på åpningsdagen etter en magisk åpning var Johan Kaggestad. Under middagen underholdt Frode Alnæs.
Av programposter nevner vi:

• Nye innkrevingsstrategier v/ John Alfred Sætre, underdirektør i SKD
• Kontrollstøttesystem – hjelpesystem arbeidsgiverkontroll v/ Karin Busk, seksjonssjef i SKD
• Kontinuerlig forbedring v/ Jan Magnus, innkrevingsdirektør i SKD og Steffen Waller, seniorrådgiver i SKD
• Kostnader i et finansielt orientert regnskap – styringsutforinger v/Dan Lorentzen, økonomisjef i Torsken kommune
• Rentas påvirkning på kommuneøkonomien v/Stein Kittelsen, senior sales manager i Nordea markets
• Økonomiske utsikter og innsikter: Verden rundt oss og norske økonomi v/Harald Magnus Andreassen, sjeføkonomi i First Securities

Så var det festaften med underholdning av Åsleik Engmark og dans ut i de små nattetimer.

Ellers foregikk landsmøte i rolige former med de tradisjonelle sakene som regnskap, årsrapport, uttalelser mv.

LANDSMØTE PÅ HAMAR 2014

NKKs 44. landsmøte ble arrangert på på Scandic Hotel Hamar 4. til 6. juni.

Fylkesstyre og arrangementkomiteen hadde planlagt dette siden 2012. Og Hedmark bydde på flott fjellnatur, frodige seterdaler, vakkert kulturlandskap, mange spennende vannveier og mangfold av attraksjoner og severdigheter. Midt i blinket innsjøen Mjøsa med Hedmarks største by Hamar på bredden. Byen som var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994.

Arrangementkomiteen begynte sitt arbeid høsten 2012. De hadde mange ideer om hva de ville vise frem og skjønte fort at det var en utfordring i forhold til antall deltagere de skulle håndtere. Kulturaften startet med en vandring langs Mjøsa ut til Domkirkeodden, med sine store plener, lune treklynger, middelalderruiner og antikvariske hus fra bygdene rundt Hamar. Der blir deltakerne møtt av riddere i kamp og de fikk servert et lite måltid og drikke. Inne i glasskatedralen fikk de roe litt ned med historikk og Gregoriansk sang fra to syngende guider. Der inne var det en helt egen atmosfære og klang, som førte tankene naturlig bakover i tid. Kulturaften ble avsluttet på hotellet med en tre retters middag i løs og munter stemning. Akevittentusiast Gotmar Rustad fra Løiten Brænderi gav deltakerne noen underholdende historier om drikke som ble servert. Han har for øvrig deltatt i enmannsforestilling en «Akevisitt», som er Norges mest spilte teaterforestilling framført mer enn 5600 ganger.

Fra programmet finner vi følgende:

• ”Hvorfor er ny kommunestruktur nødvendig, eller er det egentlig det?” ved Kjell G. Pettersen, KGP Rådgivning
• Finanskrisen har lagt økonomien i land som Hellas i ruiner. Økonomifaget har fått seg et kraftig skudd for baugen. Har man lært noe av historien? Og hva kan vi vente oss fremover? ved professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI
• «Narkotikasmugling, trender og utviklingstrekk, narkotikapolitikk med mer», ved tolldirektør Bjørn Røse
• Digitalisering og fremtidens kommunikasjon og service til skatteyterne», et innlegg om A-ordningen (EDAG) med spesielt fokus på hva dette vil bety for skatteoppkreverne, ved Karine Rikheim
• Borgerservice i Danmark, ved Lene Hartig Danielsen, leder for borgerservice i Århus kommune
• Svar ut, ny digital kommunikasjonsløsning for kommunene, ved Astrid Øksenvåg fra KS KommIT
• Skatteetatens kommunikasjonsstrategi og skatteoppkreverne, ved Mariken Holter, kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten
• Er regnskapsoppstillingenes så uskyldige som de kan virke som? Eller vil de påvirke valg av regnskapsprinsipp, ved Torstein Dahle, høgskolelektor ved institutt for økonomiske – administrative fag ved Høgskolen i Bergen
• Dopingfri pensjon i 2014? Fagsjef  Vidar Pedersen i Aon beretter om arbeidet i Antipensjonsdoping Norway
• Ledelse på hjernen – med hodet på jobb – ved kommunikasjonsdirektør Arne Selvik

Under festmiddagen underholdte Bjarne Brøndbo, som avsluttet et fantastisk opphold i Geiranger.

LANDSMØTE I TROMSØ 2017

Det 45. landsmøtet ble holdt i Tromsø 29. august til 31. august på hotel Clarion Hotel The Edge.

Tema for fagkonferansen var: «En ustabil verden: Dynamiske endringer, økende usikkerhet og redusert styringsevne.»
Viserne på dommedagsklokken viser to minutter på tolv. Innsettelsen av Donald Trump som president får verden til å skjelve. Er Brexit begynnelsen på slutten for EU og Europa? Våre foredragsholdere vil komme med en analyse, forutsigelser og forhåpentligvis løsninger på den situasjonen verden står oppe i.

Fra programmet finner vil følgende:

• Slangen i paradis - Markedet vi skaper for kriminelle, ved Stein Morten Lier, forfatter og programleder for Insider
• Fiskerbondekommunens utfordring til ny næringsutvikling, ved Andre Møller, ordfører i Vega
• Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner v/ SMSØ (samarbeid mot svart økonomi) og Kemneren i Drammensregionen
• Adferdsøkonomi: Econs, humans og nudges, ved Kjetil Bjorvatn, Professor i samfunnsøkonomi, NHH
• Balanseregnskapet – et sted å skjule økonomiske transaksjoner, ved Torstein Dahle, høgskolelektor ved institutt for økonomiske og administrative fag ved Høgskolen i Bergen
• Hva blir det av kommunereformen? Grensevandring med tolkning av status, veivalg og gevinstmuligheter, ved Geir Vinsand, NIVI Analyse
• "Spenn fast sikkerhetsbeltene!»  - Vår tid preges av en rekke destabiliserende faktorer, som politisk ustabilitet, klimaendringer, eldrebølge, massemigrasjon og rask teknologiutvikling. Hva sier fremtidsforskningen om disse trendene, og hvordan kan vi forberede oss?", ved fremtidstenker Eirik Newth

Fra landsmøtesakene refereres:
Inger-Johanne Steinveg, Åsmund Skjeldnes, leder Ole Rødal og generalsekretær Asbjørn O. Pedersen var samlet på Gardermoen en ettermiddag/kveld tidlig i oktober for å lage forslag til strategiplan for NKK for de neste tre årene. Det var ikke revolusjonerende endringer som foreslått, men arbeidsutvalget tok in det som utvalget opplever rører seg blant medlemmene og de utfordringer arbeidsutvalget forventer vil komme.

NKKs verdier foreslo utvalget å poengtere litt annerledes enn før. Ved hjelp av korte utsagn ønsker utvalget å vise hva vi står for. Etikk har vi fremhevet særskilt. NKK skal være en organisasjon som har en høy etisk standard. Dette temaet ønsker utvalget tatt opp til diskusjon i forbundets ulike fora og gjennom dette få økt fokus på området.

NKKs visjon: Veien til viten, mener vi er en god og talende visjon. I disse tre ordene ligger hovedsaken i vårt formål og eksistensberettigelse. Visjonen gir oss legitimitet som organisasjon. Arbeidsutvalget ønsker oss en organisasjon med kunnskapsrike og aktive medlemmer. Visjonen ble foreslått å stå uendret.

I arbeidsgruppen har man gjennom forslag til strategier prøvd å få frem viktigheten av å engasjere og ansvarliggjøre det enkelte medlem. NKKs ryggrad skal være lokalforeningen med aktive medlemmer! I den tid vi lever i er mange opptatt av seg selv og sin situasjon. Dette skal ikke prege NKK. Vi vil være en organisasjon som nettopp ved å løfte i flokk kan få gjennomslag for viktige saker som vi er opptatt av, og som vi mener er til gagn for vårt samfunn. Her ønsker heller ikke bare å tenke fag, men i tillegg arbeide for at NKK fortsatt blir et viktig sosialt og kollegialt møtested.
Når det gjelder våre mål er de viktigste stikkordene aktive fylkeslag, synlighet, talerør og førstevalg for kommunesektoren og å være et kraftsenter innen skatteinnkreving og kommunal økonomi. NKK ønsker i enda større grad å være den organisasjon som er førstevalget å spørre til råds.

Når det gjelder arbeidsutvalgets forslag til arbeidsmål nevnes:

• være med i diskusjonen og arbeidet for at kommunal sektor viderefører et bevilgningsorientert regnskap
• fastholde skillet mellom fastsetting og innkreving av skatt og bevare nærheten til innbyggerne.

Det ble ikke foreslåtte endringer i NKKs lover.