/Kommunal Finanshåndbok

Innledning

Porteføljeteori, eller det å sette sammen optimale finansiell porteføljer, bygger på tradisjonelle økonomiske betraktninger og tar i bruk velkjente økonomiske og statistiske ”verktøy”. Her som i alle andre markeder må løsninger finnes i utfallsrom hvor tilbud og etterspørsel møtes. Nå er imidlertid ikke finansiell avkastning en tradisjonell vare eller tjeneste hvor det uten videre er enkelt å anslå nytteverdien for investor. Grunnen til det, er at det hefter usikkerhet ved finansiell avkastning, og jo høyere forventet avkastning jo høyere vil normalt risikoen for å oppnå denne avkastningen være.


6. februar 2015
Publisert: 6. februar 2015

For å anslå investors avkastningsønske samtidig som hans holdning til risiko bringes inn i vurderingen, tar vi i bruk nyttekurver som ”tegnes” i et diagram hvor den ene aksen angir forventet avkastning og den andre aksen angir risiko. En nyttekurve vil da gå igjennom punkter som angir kombinasjonen av forventet avkastning og risiko hvor individet er indifferent (likegyldig) til om tilpasningen blir i det ene eller det annet punkt. Slike nyttekurver angir ”etterspørselen” etter finansporteføljer.

I samme diagrammet kan det også plottes inn porteføljer med forskjellige kombinasjoner av forventet avkastning og risiko. Her kan vi også tegne inn en porteføljesammensetning i form av minimum varians porteføljen, dvs. en kurve som angir porteføljekombinasjoner med den høyeste forventete avkastning og minst risiko. Minimum varians porteføljen er med til å bestemme ”tilbudet” av finansporteføljer.

For å gjøre denne teorien så realistisk som mulig introduseres det også et risikofritt investeringsalternativ (f. eks. en statsobligasjon eller statssertifikat). Den optimale porteføljesammensetning vil da finnes der hvor en kombinasjon av det risikofrie alternativ og markedsporteføljen ”møter” investors nyttekurve.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle