Høring – finansiering av private barnehager - kommentarer fra NKK

Utdanningsdirektoratet har sendt ut høring om finansiering av private barnehager. Utdanningsdirektoratet har lagt fram to modeller som de ønsker innspill til i høringen. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har sendt brev til alle landets ordførere, rådmenn og barnehageansvarlige der de argumenterer for å innføre den nye modellen. NKK ved fagutvalget økonomi vil gi høringsuttalelse der vi anbefaler at Utdanningsdirektoratet viderefører dagens modell.


Publisert: 7. juli 2015
Kategori:
7. juli 2015

Vi vil i dette brevet utdype vår høringsuttalelse på dette punktet. I tillegg vil vi gjengi og begrunne vårt svar på to av de andre viktige spørsmålene som reises i høringen.

Valg av modell
NKK mener at dagens modell bedre samsvarer med hensynene bak rammefinansieringen. Den nye modellen vil innskrenke kommunenes muligheter til lokal styring av et vesentlig område de har ansvar for. NKK frykter at modellen kan føre til en dyrere og mer ineffektiv barnehagestruktur.
PBL sitt hovedargument for en ny modell er at dagens modell er komplisert og har ført til unødvendig uro. NKK ser også at det var stor uro og mange klager da ordningen ble innført. Da KS og PBL lagte en felles veileder til finansieringsordningen og fikk avklart en del sentrale spørsmål i 2012, la en grunnlaget for at det både ble lettere for kommunene å regne ut tilskuddet, og lettere å kommunisere resultatene med de private barnehagene uten at det ble samme volum på klagesaker. Da reglene fra 2015 ble endret fra å ta utgangspunkt i budsjett til regnskapet to år tilbake, ble ordningen ytterligere forenklet. PBL og KS har i vår sammen oppdatert veilederen i samsvar med de nye reglene.

Flere av de vanskelige klagesakene går på tolkingen av hvordan pensjon skal tas hensyn til i utregningene. Dette foreslår Utdanningsdirektoratet at blir endret for begge modellene, og NKK støtter forslaget til endring. Gitt at dette blir vedtatt, vil dette fjerne ytterligere kilder til diskusjoner mellom kommuner og private barnehager.
NKK vurderer det slik at de faglige utfordringene med å anvende dagens modell (med ny veileder, uten budsjett som grunnlag, og med pensjonskostnader og arbeidsgiverutgift trukket ut), er underordnet i forhold til ulempene i forhold til prinsippet om rammefinansiering og lokal styringsmulighet som blir svekket med ny modell.

NKK ser at den nye modellen kan være et godt alternativ for kommuner som av ulike grunner ikke vil bruke dagens modell (mangel på kompetanse/ressurser/tid). NKK ønsker derfor at den nye modellen blir et frivillig alternativ til dagens modell. Kommuner som ikke har egne kommunale barnehager skal også i dag basere tilskuddet sitt på nasjonale satser, så nasjonale satser må regnes ut for hvert år uansett. Grunnlaget som er lagt gjennom PWC sin rapport gjør at NKK anser det som forholdsvis lite ekstraarbeid å gjøre den nye modellen tilgjengelig for kommuner som ønsker dette alternativet.

Pensjon
NKK støtter forslaget om å trekke pensjon og arbeidsgiveravgift ut av grunnlaget og bruke en nasjonal sats for pensjonen og aktuell arbeidsgiversats i kommunen. Spørsmålet om pensjon har dreid seg om vi skal bruke pensjonsutgifter eller pensjonskostnader, og bruk av premiefond. I saken mellom Sarpsborg kommune og utdanningsdirektoratet har partene også ulik oppfatning av hva pensjonsutgiftene faktisk er, det vil si om en kommune kan ta utgangspunkt i premiene for barnehageansatte isolert sett eller må ta utgangspunkt i alle ansatte. Kommunene har også pekt på at de private barnehagene blir overfinansiert når kommunal pensjon blir lagt til grunn for tilskuddet.

Pensjonsutgiftene vil kunne variere til dels kraftig fra år til år for den enkelte kommune, og vil derfor bidra til at tilskuddet til de private barnehagene går forholdsvis mye opp og ned.

En felles sats for pensjonskostnader i forslaget er lagt på et nivå som dekker 80 % av de private barnehagene sine pensjonskostnader. Dette bryter med prinsippet bak den gamle finansieringsordningen fordi dette elementet ikke blir bestemt ut fra den enkelte kommunes kostnader. NKK mener likevel at forslaget om påslag for pensjonsutgifter løser så mange problemer at vi vil anbefale at det blir gjort slik.

Når det gjelder størrelsen på tillegget for pensjon må dette gis en grundigere vurdering, og de økonomiske konsekvensene for kommunene må utredes. Det bør ses på om en kan skille mellom private barnehager med innskuddsbasert pensjonsordninger og private barnehager med ytelsesbaserte pensjonsordninger. Private barnehager med innskuddsbaserte pensjonsordninger vil få for høye tilskudd hvis tillegget blir 14 %.

Kapitaltilskudd
Kapitaltilskuddet har etter NKK’s oppfatning i veldig liten grad blitt regnet ut lokalt i kommunene, slik at en fjerning av muligheten til å gjøre dette betyr lite for kommunene. NKK ser også at den nasjonale satsen gjør det vanskelig å etablere nye barnehager basert på dette tilskuddet. NKK støtter derfor både forslaget om nasjonal sats og at tilskuddet blir gradert ut fra årsklasser.

Med hilsen for NKK
Svein Henry Berdal
Leder fagutvalg økonomi


ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle