Helseboliger under bygging – ikke krav om tildelingsvedtak i byggeperioden

Sakens bakgrunn
Saksforholdet er i korte trekk at Sandnes kommune i perioden 2016-2021 krevde momskomp for kostnader til bygging av rus og psykiatriboliger. Skattekontoret foretok kontroll av kommunens kompensasjonsoppgave for 6. termin 2016, og konkluderte med at kommunen ikke hadde rett til momskomp. Vedtaket ble senere påklaget til Skattedirektoratet som fastholdt skattekontorets vedtak. En sentral del av begrunnelsen for å nekte momskomp var at kommunen ikke oppfylte dokumentasjonskravet ved at det ikke forelå tildelingsvedtak i byggeperioden.

Kommunen tok saken inn for Sør-Rogaland tingrett som fastholdt Skattedirektoratets vedtak. Tingrettens begrunnelse for at kommunen skulle nektes momskomp var todelt:

• Kompensasjonsregelverket krever at kommunen til enhver tid dokumenterer at krav om momskomp er korrekt. Som følge av at kommunen ikke hadde tildelingsvedtak (vedtak hvor beboeren etter en helsefaglig vurdering gis rett til helsetjenester og særskilt tilrettelagt bolig fra kommunen) under byggeperioden var ikke dokumentasjonskravet oppfylt. Dette fordi dokumentasjonskravet skal oppfylles for den termin momskomp kreves.
• Tildelingsvedtak truffet etter at helseboligene var ferdig bygd oppfylte heller ikke dokumentasjonskravet. Dette fordi vedtakene etter tingrettens mening ikke inneholdt tilstrekkelig opplysninger om beboernes funksjonsnedsettelser og behov for helsehjelp.

Lagmannsrettens dom
Gulating lagmannsrett har som nevnt opphevet tingrettens dom. Lagmannsretten mener at dokumentasjonskrav for kostnader til bygging av helseboliger ikke kan praktiseres like strengt som dokumentasjonskrav for driftskostnader til helseboliger. Retten synes å tenke som så at en kommune ikke kan treffe tildelingsvedtak før beboeren kan ta helseboligen i bruk, og da må dokumentasjonskravet tolkes i lys av den omstendigheten.

I forlengelsen av dette mener lagmannsretten at det i byggeperioden må være tilstrekkelig å dokumentere formålet med boligene.

Lagmannsretten mener, under en viss tvil, at kommunens øvrig fremlagte dokumenter i saken oppfyller dokumentasjonskravet. Denne dokumentasjonen bestod av reguleringsplan, saksfremlegg til bystyret om byggeprosjektet, brannsikkerhetskonseptet for byggene, Husbankens finansieringstilskudd og etterfølgende tildelingsvedtak (kommunens vedtak om helsehjelp og utleie av bolig truffet etter at helseboligene var ferdig bygd).
Lagmannsretten avslutter sin vurdering med å påpeke at de etterfølgende tildelingsvedtakene er tilstrekkelig konkret for å dokumentere at helseboligene leies av personer med funksjonsnedsettelser, og at dokumentasjonskravet derfor er oppfylt. Retten mener at kommunen ikke må presisere i tildelingsvedtakene hvilken type funksjonsnedsettelse de enkelte beboerne har, noe som står i strek kontrast til skattemyndighetenes og tingrettens bedømmelse.

Hvilken betydning vil dommen kunne få?
Lagmannsrettens dom er i skrivende stund ikke rettskraftig. I lys av skattemyndighetenes praksis på området vil dommen trolig bli anket til Høyesterett.

Kommuner er som kjent underlagt en kort foreldelsesfrist. Kommuner med pågående prosjekter med bygging av særskilt tilrettelagte helseboliger bør merke seg dommen, og foreta vurdering av om den påvirker kommunens rett til momskomp.
Et sentralt trekk ved dommen er etter mitt syn at lagmannsretten sier at det er tilstrekkelig om kommunen i tildelingsvedtak skriver at beboeren er tildelt helsebolig pga. funksjonsnedsettelse uten at funksjonsnedsettelsen må spesifiseres nærmere. På dette punktet kan det hende at skattemyndighetenes praksis har vært for streng slik at kommuner også bør vurdere om dommen har betydning for krav om momskomp for driftskostnader tilknyttet særskilt tilrettelagte helseboliger.