/Kommunal Finanshåndbok

Formelt rammeverk

Kommunen som rettsubjekt
Kommunelovens § 50 (Låneopptak), § 51 (Garantier) og § 52 (Finansforvaltning) gir de formelle rammer for kommunens håndtering av lån, garantier og finansforvaltning generelt.


Publisert: 0606.0202.15151515

Med hjemmel i § 51 har departementet gitt Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, FOR 2001-02-02 nr 144. Denne forskriften ble endret i juni 2008 med hensyn på former for garantistillese.

Den første finansforskriften med hjemmel i § 52 (For 2001-03-05 nr 299: Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning) kom i 2001. Ny finansforskrift (FOR 2009-06-09 nr 635: Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning) trer i kraft 1. juli 2010 og fra samme dato oppheves gammel finansforskrift.

Bestemmelsene i finansforskriftene gjelder for kommuners virksomhet, inklusive virksomhet i kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27.

Pensjonsforvaltning
Alle ansatte i offentlig sektor har krav på offentlig tjenestepensjon.

Med offentlig tjenestepensjonsordning mener vi en pensjonsordning etter lov om Statens Pensjonskasse, lov om pensjonsordning for sykepleiere, lov om pensjonsordning for apoteketaten og en kommunal pensjonsordning etter forsikringslovens kapittel 10.

De kommunale pensjonene skal sikres gjennom løpende fullfondering. Det skal med andre ord stå fulldekkende pensjonsfond bak forpliktelsene til enhver tid.

I prinsippet kan kommuner og fylkeskommuner velge å organisere forvaltningen av sine pensjonsforpliktelser på tre måter;

  • Ordning i livselskap
  • Egen pensjonskasse, som kan være AS
  • Felles pensjonskasse

I utgangspunktet vil kommunene ønske den organisasjonsform/tilknytning som best løser deres behov, og som gir de laveste kostnader. Pensjonskostnadene bestemmes i utgangspunktet av pensjoneringsadferden og nivået på ytelsene. Det er disse faktorene som vil være bestemmende for beregning av premiene. Det er kommunene selv som har ansvaret for å fylle sine pensjonsforpliktelser.

Det vil være to finansieringskilder til pensjonskostnadene; premieinnbetalinger og avkastningen som genereres på den oppsparte pensjonskapitalen. Jo større avkastning som oppnås, jo lavere blir behovet for netto innbetaling av premie.

Enten en kommune har valgt en løsning med egen pensjonskasse eller en forsikret ordning gjennom et livselskap, vil kommunen gjennom sin holdning til avkastning og risiko for forvaltningen av de oppsparte pensjonsmidler, være med på å påvirke de fremtidige pensjonskostnadene.

Pensjonsordninger vil som rettssubjekt, ikke være en del av kommunen, og deres finansaktivitet styres av egne lover og forskrifter for pensjonskasser og livselskaper.

Overformynderi
Overformynderiet forvalter midler i medhold av vergemålsloven (LOV-1927-04-22).

Som rammer for kapitalforvaltningen og med hjemmel i vergemålsloven, ligger Forskrift om plassering av umyndiges midler (FOR-2000-02-08 nr 119).

Kirken
Den norske kirke blir i hovedsak finansiert over offentlige budsjetter. Over statsbudsjettet blir det bevilget midler til prestetjenesten, virksomheten i de regionale - og sentralkirkelige råd, vedlikehold og restaurering av Nidarosdomen og tilskudd til ulike kirkelige organisasjoner og formål. Over de kommunale budsjetter blir det bevilget midler til virksomheten i menighetene og i de lokale kirkelige organer (fellesrådene og menig¬hetsrådene), herunder midler til drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder

Stat og kommunes bruttoutgifter til drift av Den norske kirke utgjør omkring 3 milliarder kroner årlig. Det meste dekkes over kommunebudsjettene (over 2 milliarder).
Kommunene har økonomisk ansvar for vedlikehold av ca. 1600 kirker med tilhørende kirkegårder og for lønn til en rekke kirkelige medarbeidere; organist, kirketjener, kirkeverge, klokker, kirkegårdsarbeider, o.a.

Blant annet på grunn av variasjon i antall menigheter i hver kommune og ulik kommuneøkonomi er det stor forskjell på hvor mye kommunene bevilger til kirkelige formål. I 2005 utgjorde de kommunale bevilgninger til Den norske kirke, kirkegårder, gravlunder og krematorier 1,3 prosent av de samlede netto driftsutgiftene for kommunene.

I § 15 i Kirkeloven presiseres kommunens økonomiske ansvar for Den norske kirke.

Kommunenes tilskudd til Den norske kirke vedtas på bakgrunn av budsjettforslag utarbeidet av Kirkelig fellesråd i kommunen.

Frittstående selskaper og stiftelser

Finansforskriften gjelder som tidligere nevnt for kommuners virksomhet inkludert virksomhet i kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27.

Finansforskriften gjelder ikke for interkommunale selskaper eller aksjeselskaper hvor kommuner kan være helt eller delvis eiere. Den gjelder heller ikke for stiftelser.

I og med at finansforskriften ikke gjelder for denne type selskaper/enheter er det viktig at kommunen som eier, overvåker at disse likevel driver en finansforvaltning som ligger innenfor kommunens økonomiske evne til å bære risiko.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle