/Kommunal Finanshåndbok

Finansrapportering

Kommunelovens § 52 sier at kommunene skal forvalte sine midler slik at:
1. tilfredsstillende avkastning kan oppnås,
2. uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko og
3. under hensyn til at de skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall


Publisert: 6. februar 2015

I en operativ sammenheng kommer disse 3 punktene i motsatt rekkefølge:
a. kommunen vil gjennom et likviditetsbudsjett sikre at den skiller mellom midler som skal benyttes til å dekke betalingsforpliktelser innenfor et vist tidsrom, og midler om som kan forvaltes med et lenger tidsperspektiv.
b. kommunen vil gjennom å forholde seg til sitt etablerte finansreglement og å gjennomføre stresstester/VaR-tester, sikre at den ikke utsetter seg for vesentlig finansiell risiko.
c. kommunen vil gjennom en jevnlig finansiell rapportering som forholder seg til noen målekriterier (benchmarks), sikre at avkastningen er tilfredsstillende i forhold til den finansielle risiko som tas.

Finansiell rapportering skal gi oss svaret på om den finansforvaltning som vi forestår, har vært tilfredsstillende i forhold til de mål vi har satt oss.

Det må være en klar målsetting at det skapes en ”rød tråd” mellom kommunelovens § 52 – finansforskriften – finansreglementet – finansrapporteringen:

finansrapportering

Rapporteringen til kommunestyret bør gi et helhetlig bilde av ”godheten” i kommunens finansforvaltning, inkludert eksponering innenfor markeds-, likviditets- og kredittrisiko.

I vurderingen av rapporteringens omfang kan det imidlertid ses hen til kompleksiteten og omfanget av kommunens finansaktivitet.

§ 7 i finansforskriften angir krav til hva rapporteringen til kommunestyret skal inneholde. Kravene er de samme uavhengig av hvordan kommunen har innrettet sin finansforvaltning. For kommuner med en lite kompleks finansforvaltning er det lagt til grunn at rapporteringen til kommunestyret under ett eller flere av underpunktene vil kunne gjøres meget enkel innenfor rammene av forskriftens krav. En mer kompleks finansforvaltning vil sette krav til mer utførlig rapportering på de enkelte underpunktene.

Når det gjelder rapportering av forvaltningen av aktiva og passiva skal rapporten vise hvordan plasseringene er satt sammen på ulike aktiva, og hvordan gjelden er satt sammen, samt forfallstidspunkt for gjelden.

Det skal også rapporteres verdi på aktiva og passiva. For aktiva skal markedsverdi legges til grunn. For gjelden regulerer ikke forskriften om verdivurderingen skal være kostnadsbasert (pålydende verdi) eller markedsverdibasert (hvilken innløsningsverdi gjelden har på det aktuelle tidspunkt), eller om den ene tilnærmingen skal supplere den andre. Den enkelte kommune må ut fra egne behov selv avgjøre hva som er mest hensiktsmessig for rapporteringen.

I rapporteringen til kommunestyret skal de målvariable som er definert i finansreglementet inngå, slik som:

  • Faktisk risikoeksponering i forhold til etablerte rammenivåer. Det er også ønskelig at det rapporteres maksimal rammeutnyttelse mellom rapporteringstidspunkter
  • Faktisk resultater i forhold til måltall

Forholdene over peker på viktigheten av at finansrapporteringen ses på som en integrert del av finansreglementets oppfølging og etterlevelse. Kommunestyret bør kunne kjenne igjen finansreglementet når de får seg forelagt finansrapporteringen.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle