/Kommunal Finanshåndbok

Finansielle markeder

Fra slutten av 1990-tallet har vi sett en sterkt økende trend med hensyn på utviklingen av nye finansinstrumenter. Parallelt med dette har kommuneforvaltningens finansformue økt primært som følge av realisasjon av andeler i kraftforetak. I tillegg har også kommunenes gjeld økt.


Publisert: 0606.0202.15151515

Fra en situasjon med en rimelig oversiktlig finansforvaltning og en tilsvarende oversiktlighet i tilgjengelige finansielle instrumenter, er dette nå endret til en situasjon som krever betydelig mer årvåkenhet både fra politikernes og administrasjonens side.

Dette er et av utgangspunktene for at Kommunal- og regionaldepartementet i juni 2009 vedtok en ny forskrift for finansforvaltningen i norske kommuner og fylkeskommuner, hvor de bærende prinsippene fra tidligere finansforskrift ytterligere understrekes og forsterkes.

Den løpende finansforvaltningen i norske kommuner praktiseres ulikt, med alt fra kompliserte forvaltningsstrategier og tilhørende finansporteføljer – til de mer enkle og oversiktlige. Med et slikt utgangspunkt kan det være greit å ta noen skritt tilbake til det helt grunnleggende; hvilke finansinstrumenter er det vi har – og hva er den tilhørende forventete avkastning og risiko?

Våre primære finansinstrumenter (også kalt aktivaklasser), i betydningen av at de tilbyr en avkastning er:

finansinstrumenter

Informasjonsbrosjyrer utgitt av banker og finansforetak vil ofte ha en mye mer omfattende inndeling av finansinstrumenter/aktivaklasser. Dette er fordi klassene som er vist over (primæraktivaklassene), suppleres med aktivaklasser (sekundæraktivaklasser)som reelt sett er avledet av eller er kombinasjoner av disse hovedaktivaklassene.

De grunnleggende aktivaklassene er unike ved at de tilbyr en reell avkastning eller en kompensasjon for enten risiko eller knapphet.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle