/Kommunal Finanshåndbok

Aksjeanalyse

I og med at en aksje representer en eierandel i et selskap er det selskapets ”verdi” som i de fleste former for analyse danner grunnlaget for aksjens verdi. Nå er ikke et selskaps verdi uten videre et entydig begrep, og det er mange syn på hvorledes man beregner en aksjes verdi.


Publisert: 2727.1111.20202020

Imidlertid er det ofte slik at en del av aksjehandlerne er mindre opptatt av aksjens nåværende verdi enn de er av aksjens kursstigningspotensiale. Når man kjøper en aksje er det som regel fordi man forventer å få mer igjen enn det man betalte for den, og jo ”fortere” man får ”mest” igjen jo bedre vil investeringen være. I tillegg vil enkelte investorer også kunne ivareta strategiske hensyn gjennom sitt eierskap, som f. eks. det å sikre tilgang på innsatsfaktorer til egen virksomhet, markedstilgang, mv.

For å analysere aksjeverdier har det utviklet seg to klare hovedretninger; teknisk analyse og fundamental analyse.

Teknisk analyse bruker diagrammer (charts) for å analysere retning og styrke i en aksjes kursutvikling. Denne form for analyse baserer seg på tre (teoretisk usikre) grunnpilarer:
• Kursen avspeiler til enhver tid all informasjon som kan påvirke aksjen
• Historien gjentar seg
• Bransjer og kurser beveger seg i trender

Ved å selv ”lukke seg ute” fra all løpende markedsinformasjon både på makro og mikro nivå og bare konsentrere seg om dagens kurs og den historiske utvikling, vil en teknisk analytiker avgjøre om han mener at aksjen er lavt eller høyt priset og hvilket kurspotensial den har videre.

De viktigste formål med teknisk analyse er å avgjøre bransjetrender og kjøps- og salgstids-punkter for enkeltaksjer. Teknisk analyse brukes mer ved kortsiktig trading enn langsiktige plasseringer, og er best egnet til å angi kjøps- eller salgssignaler.

Fundamentalanalyse tar et mye bredere utgangspunkt enn den tekniske analysen. Man antar ikke noe perfekt (effesient) marked, men analyserer de fundamentale forhold som har påvirket og vil påvirke aksjekursen. Gjennom å danne seg et helhetlig bilde av den tilgjengelige informasjon (både på makro- og mikronivå) vil man gjøre seg opp en mening om aksjen er lavt eller høyt priset i forhold til det som bør være potensialet.

Fundamentalanalyse i forhold til aksjemarkedet og enkeltaksjer blir i seg selv en lite ”eksakt vitenskap”, men man benytter seg av forskjellige typer verktøy eller indikatorer for å underbygge de vurderinger som gjøres.

Mest kjent er forskjellige typer multiplikatormodeller hvor man ser på en brøk hvor telleren inneholder et verdibegrep slik som pris (børskurs), verdi eller cash flow og hvor nevneren er en skaleringsfaktor og ”fellesnevner” (årsresultat, bokført egenkapital, oljereserver, etc.). Modellen skal gjøre det mulig å sammenligne slike brøker (multiplikatorer) innad i bransjer og mellom selskaper.

De vanligste multiplikatoren er:
• P/E =    pris pr. aksje dividert med resultat pr. aksje
• P/B = pris pr. aksje dividert med bokført verdi av egenkapitalen pr. aksje
• P/S = pris pr. aksje dividert med salgsinntekter pr. aksje
•  EV/EBIT = Enteprise Value (markedsverdi av egenkapitalen pluss markedsverdien av netto rentebærende gjeld) dividert med Earnings Before Interest and Tax (driftsresultatet)

I og med at dette er brøker som uttrykker noe relativt (pris eller verdi i forhold en målbar skaleringsfaktor) vil isolert sett lave verdier på brøkene indikere at det er billig (og at man bør kjøpe), mens høye verdier isolert sett vil indikere det motsatte. Her er det imidlertid nesten like mange synspunkter som det er analytikere på hvilke brøkverdier som er ”normale” og hvilke brøkverdier som tilsier underprising (i forhold til det normale) og overprising.

All verdsettelse av bedrifter og aksjer er forbundet med stor usikkerhet fordi en slik verdsetting skal reflektere bedriftens inntjening i en usikker fremtid. I så måte blir multiplikatorvurderinger en av flere innfallsvinkler fordi de er enkle og raske å bruke og intuitivt lette å forstå. En skal likevel være noe kritisk i bruken av slike metoder i forhold til alle bransjer og selskaper, og man bør ha tilleggsinformasjon/-kunnskap for å gjøre en helhetlig vurdering.

Innenfor godt etablerte bransjer og bedrifter har man mange holdepunkter for å anslå fremtidig inntjening siden de inntektsbringende aktivitetene i hovedsak er innenfor kjente områder og markeder (verdiselskaper). Vanskeligere er det med nye bransjer og/eller nye bedrifter hvor man har tro på fremtidig markedsvekst, men kanskje ikke har positive resultater eller ferdigutviklete produkter å vise til (vekstselskaper). Her har vi IT- boblen på slutten av 90-tallet som et godt eksempel.

I tillegg kommer at enkelte stabile bransjer slik som f. eks. dagligvarer og helsetjenester har betydelig mindre svingninger i sine resultater enn sykliske bransjer som shipping, råvare- og metallindustri. De sykliske aksjene vil være de mest spennende aksjene å trade i og skal også ut i fra sin risiko- og avkastningshistorie gi den høyeste forventete avkastning. Bedrifter, bransjer og omverden er imidlertid i kontinuerlig forandring, slik at i det lange løp kan likevel en investering i dagligvarebransjen gi en bedre risikovektet avkastning enn en investering i shippingbransjen.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle