Betraktninger rundt sammensetningen av en langsiktig investeringsportefølje

Det kan være interessant å se litt nærmere på livsforsikringsselskapenes aktivasammensetning og avkastning over de seneste år. Dette fordi livselskapene har en betydelig utfordring i det å både drive langsiktig forvaltning av personforsikringsmidler samtidig som de hvert år må sørge for en minimumsavkastning i h. t. rentegarantien. Denne utfordringen kan langt på vei sammenlignes med den utfordringen kommunene står overfor når de skal forvalte langsiktige finansielle midler: finansformuen skal holdes inntakt i realtermer samtidig som en viss årlig minimumsavkastning skal komme kommunens drift til gode.


Les mer

Bruk av sikringsinstrumenter – derivater

Vi har tidligere diskutert valutasikring og endt opp med en anbefaling om å valutasikre internasjonale renteplasseringer. Dette kan gjøres ved bruk av valutaterminforretninger og valutabytteavtaler hvor det gjøres rene sikringsforretninger uten noe spekulativt innslag. Flere globale rentefond tilbys i dag i en egen valutasikret NOK klasse, dvs. at forvalter forestår valutasikringen.


Les mer

Etiske vurderinger

Som på andre områder innenfor finans, kan det også her være interessant å se hva ”toneangivende” aktører gjør eller legger opp til når det gjelder etiske vurderinger rundt finansielle investeringer.


Les mer

Finansforvaltningens (langsiktige) natur

Avkastningen på en langsiktig finansiell portefølje bestemmes i vesentlig grad av den strategi og de rammer som legges for forvaltningen. De viktigste strategiske beslutningene gjelder fordeling av investeringene på ulike aktivaklasser, som pengemarked, obligasjoner, eiendom og aksjer, og fordelingen på land. Studier viser at dette kan bestemme så mye som 90 - 95 prosent av resultatet. De resterende 5 -10 prosent av forskjellene i avkastning kommer fra valg av verdipapirer og instrumenter.


Les mer

Gruppering av risiko

For å styre risikoklassene kan en som et eksempel tenke seg at følgende begrensninger skal gjelde for plasseringene:


Les mer

Klassifisering av risiko

I ny finansforskrift defineres typer av finansiell risiko:


Les mer

Overordnete rammer

Kommunelovens § 52 og gammel og ny finansforskrift gir retningslinjer også for langsiktige finansielle aktiva:


Les mer

Referanseportefølje

En referanseportefølje som ”passer” den tenkte forvaltning må etableres. Skal det i referanseporteføljen være innslag av kortsiktige renteprodukter, bare lange renteprodukter, hvor lange, skal det være innslag av egenkapitalprodukter, bare norske, også internasjonale, skal eiendom være med, hva med hedge fond?


Les mer

Renterisiko

Oppdelingen i risikoklasser for rentepapirer setter rammer for utstederrisikoen (dvs. kredittrisikoen), men gir ingen føringer for renterisikoen eller løpetidsrisikoen. Ved lang vektet rentebindingstid (lang durasjon) i en (omløps)obligasjonsportefølje reduseres markedsverdien/ den bokførte verdien når rentenivået i markedet stiger. Eksempelvis vil en gjennomsnittlig modifisert durasjon i porteføljen på 5 år føre til et verdifall på 10 % dersom rentenivået stiger med 2 prosentpoeng.


Les mer

Risiko i aksjer/grunnfondsbevis (egenkapitalbevis)

Det er primært den systematiske risikoen de fleste langsiktige sparere søker i aksjemarkedet, og den oppnår de ved å investere i mange enkeltaksjer, evt. også i flere markeder. Dette kan bl.a. gjøres gjennom investeringer i ”brede” aksjefond som ordinært må ha en spredning på minst 16 forskjellige aksjer/utstedere og ofte vil ha mange flere aksjer i sin portefølje. Det kan også gjøres gjennom en portefølje av enkeltaksjer dersom spredningen er god nok.


Les mer

Risikoklasser

Det skal i kommunens finansforvaltningsreglement angis krav til risikospredning, og det skal bygges opp rutiner for å vurdere og håndtere finansiell risiko. En måte å bygge opp slike rutiner eller styringsverktøy på kan være å begynne med å klassifisere de forskjellige aktivaene i følgende risikoklasser;


Les mer

Utstederrisiko

For å begrense risikoen på en enkelt utsteder/debitor og samtidig oppnå en ønsket porteføljediversifisering er det nødvendig å sette maksimale rammer for motpartsrisiko innenfor hver risikoklasse. Ett eksempel på slike rammer er gjengitt i tabellen under.


Les mer
Tilbake til forside Kommunal Finanshåndbok

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle