Konsolidering av kommunekassens årsregnskap

Etter kommunelovens § 14-6 første ledd skal det utarbeides følgende årsregnskap:
a) regnskap for kommunekassen eller fylkeskommunekassen
b) regnskap for hvert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak
c) regnskap for annen virksomhet som er en del av kommunen eller
fylkeskommunen som rettssubjekt, og som skal ha eget regnskap i
medhold av lov eller forskrift
d) samlet regnskap for kommunen eller fylkeskommunen som juridisk
enhet.

Det har vært reist spørsmål om det er krav om å utarbeide regnskap etter bokstav d) dersom man ikke har regnskapsenheter etter bokstav b) og c). På dette spørsmålet svarer KMD følgende: «…kommuner med kun kommunekassen som regnskapsenhet, oppfyller regnskapsplikten etter § 14-6 første ledd ved å utarbeide kun ett årsregnskap.»

Men:

  • Det bør komme fram av regnskapsdokumentene og saksfremlegg til kommunestyret at dette årsregnskapet også tjener som kommunens konsoliderte årsregnskap
  • Krav om noteopplysning etter budsjett- og regnskapsforskriften § 10-4
  • Det må rapporteres til KOSTRA to ganger på hver sine "skjema". Dette for at SSB også skal kunne publisere konsoliderte regnskapstall, i tillegg til tall for kommunekassen. SSB svarer på eventuelle spørsmål om dette.

Svaret fra KMD:

Konsolidering av kommunekassens årsregnskap

Vi viser til epost 4.2.2021 om konsolidert årsregnskap for kommunene som ikke har andre regnskapsenheter enn kommunekassen.
Koml. § 14-6 første ledd bokstav d stiller krav om at kommunene skal utarbeide et konsolidert årsregnskap. Kravet om konsolidert årsregnskap bygger forutsetningsvis på at kommunen har organisert deler av kommunens virksomhet i kommunale foretak mv. I flere tilfeller er det ikke slik, og kommunens eneste regnskapsenhet er kommunekassen.

Lovens bokstav kan nok leses slik at kommuner som kun har kommunekassen som regnskapsenhet også skal utarbeide et eget konsolidert årsregnskap, selv om kommunen ikke har andre regnskapsenheter enn kommunekassen. Dette ville i praksis bety at det legges fram to like årsregnskap, eventuelt med noen ulike noteopplysninger utarbeidet ihht budsjett- og regnskapsforskriften § 10-4. Dette synes lite hensiktsmessig og heller ikke nødvendig for å fram den informasjonen til kommunestyret som er tiltenkt etter § 14-6 første ledd bokstav d.

Ut fra dette er vår vurdering at kommuner med kun kommunekassen som regnskapsenhet, oppfyller regnskapsplikten etter § 14-6 første ledd ved å utarbeide kun ett årsregnskap. Dette forutsetter imidlertid at det kommer klart fram at dette årsregnskapet også tjener som kommunens konsoliderte årsregnskap. Dette bør komme fram av regnskapsdokumentene og saksfremlegg til kommunestyret, i tillegg til at det gis noteopplysninger om dette. Når årsregnskapet også tjener som det konsoliderte årsregnskapet, blir det naturlig å legge til grunn at det må gis noteopplysninger etter budsjett- og regnskapsforskriften § 10-4. Eksempelvis vil dette ivareta informasjonshensynet for tilfeller der kommunen i foregående regnskapsår (eksempelvis 2020) hadde et kommunalt foretak som er tilbakeført til kommunekassen det aktuelle regnskapsåret (2021), jf. § 10-4 første ledd bokstav c. I tillegg kan det være aktuelt å gi ytterligere noteopplysninger etter § 5-15 første ledd.

Problemstillingen som er reist kan også være aktuell der regnskapet til interkommunalt politisk råd eller kommunalt oppgavefellesskap som utgangspunkt skal innarbeides i (kontor)kommunens konsoliderte regnskap, men der disse likevel utelates fra konsolideringen etter budsjett- og regnskapsforskriften § 10-3. Også i slike tilfeller vil kommunens konsoliderte årsregnskap kun bygge på kommunekassens regnskap. Våre vurderinger over gjelder på samme måte i slike tilfeller.

For øvrig gjør vi oppmerksom på at selv om innholdet i kommunekassens årsregnskap og konsolidert årsregnskap er det samme, må rapporteringen til KOSTRA skje to ganger på hver sine "skjema". Dette for at SSB også skal kunne publisere konsoliderte regnskapstall, i tillegg til tall for kommunekassen. SSB svarer på eventuelle spørsmål om dette.

Les brevet fra KMD

NKK informerer - Regnskapsinfo 4/20

27. april 2020

Regnskapsinfo

Regnskapsinfo sendes på e-post til medlemmer og tidligere kursdeltakere hos NKK.
Ønsker du å abonnere på e-post?


Klikk her

Innsyn og undersøkelser i selskaper o.l krever en avtalerettslig forpliktelse mellom kommunen og privat leverandør

Oslo kommunerevisjon har bedt KMD om uttalelse angående om det må foreligge en avtalerettslig forpliktelse mellom kommunen og privat leverandør for at innsynsrett skal kunne gjøres gjeldende.

Kommunelovens § 23-6 og § 24-10 sier følgende:

Kommuneloven § 23-6 regulerer hva kontrollutvalget kan kreve av opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre sine kontroller. Paragrafen har følgende ordlyd:

«§ 23-6. Innsyn og undersøkelser i selskaper o.l.

Kontrollutvalget kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å
gjennomføre sin kontroll, fra
a) interkommunale selskaper etter IKS-loven
b) interkommunale politiske råd
c) kommunale oppgavefellesskap
d) aksjeselskap der en kommune eller fylkeskommune alene eller
sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller
interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer.
Opplysningene etter første ledd kan kreves fra virksomhetens daglige
leder, styret og den valgte revisoren for selskapet.

Kontrollutvalget kan foreta undersøkelser i virksomheten hvis det er
nødvendig.

Kommunestyret og fylkestinget kan fastsette regler om
kontrollutvalgets kontroll med forvaltningen av kommunens eller
fylkeskommunens interesser i selskaper som er nevnt i første ledd, og om
hvilke dokumenter mv. som skal sendes til kontrollutvalget.

Kontrollutvalget skal varsles om møter i generalforsamling,
representantskap og tilsvarende organer og har rett til å være til stede i
disse møtene.

Kontrollutvalgets innsynsrett og rett til å foreta undersøkelser etter
første og andre ledd gjelder på tilsvarende måte overfor andre
virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen eller
fylkeskommunen. Innsynet og undersøkelsene skal imidlertid bare
omfatte det som er nødvendig for å undersøke om kontrakten blir oppfylt.

§ 24-10. Innsyn og undersøkelser i selskaper o.l.
Bestemmelsene om innsyn og undersøkelser i selskaper o.l. i § 23-6 gjelder på tilsvarende måte for kommunens eller fylkeskommunens revisor.»

Svaret fra KMD:
KMD har kommet med følgende tolkningsuttalelse til Oslo kommunerevisjon om forståelsen av kommuneloven § 23-6 femte ledd, jf. § 24-10 den 20.4.20 om det må foreligge en avtalerettslig forpliktelse mellom kommunen og privat leverandør for at innsynsrett skal kunne gjøres gjeldende:

«Kommunerevisjonen har lagt til grunn at kommuneloven § 23-6 femte ledd ikke gir kontrollutvalget og revisor grunnlag for innsyn og undersøkelser i private barnehager. Kommunerevisjonen peker i den forbindelse på at det ikke er foreligger en avtalerettslig forpliktelse mellom kommunen og barnehagen.

Kommunerevisjonen ber om en tilbakemelding fra departementet på om det er riktig forståelse at det må foreligge en avtalerettslig forpliktelse for å komme inn under bestemmelsen i kommuneloven § 23-6 femte ledd.

Kommuneloven § 23-6 femte ledd lyder:

Kontrollutvalgets innsynsrett og rett til å foreta undersøkelser etter første og andre ledd gjelder på tilsvarende måte overfor andre virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Innsynet og undersøkelsene skal imidlertid bare omfatte det som er nødvendig for å undersøke om kontrakten blir oppfylt.

Ifølge lovens ordlyd (første punktum) er det virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen, som er omfattet. Av andre punktum følger det forutsetningsvis at det må foreligge en kontrakt mellom kommunen og virksomheten. Lovens ordlyd taler dermed klart for at det må foreligge en avtale eller kontrakt mellom kommunen og virksomheten for at innsynsretten etter bestemmelsen kan gjøres gjeldende.


Forarbeidene trekker i samme retning. Gjennomgående bruker både NOU 2016: 4 Ny kommunelov og Prop. 46 L (2017–2018) uttrykk som "avtale" og "kontrakt" for å beskrive grunnlaget for innsynsretten.


Departementet legger etter dette til grunn at det må foreligge en avtale eller kontrakt mellom kommunen og den aktuelle virksomheten for at kommuneloven § 23-6 femte ledd skal kunne komme til anvendelse.»

NKK informerer - Regnskapsinfo 3/20

20. april 2020

Regnskapsinfo

Regnskapsinfo sendes på e-post til medlemmer og tidligere kursdeltakere hos NKK.
Ønsker du å abonnere på e-post?


Klikk her

Loven om midlertidige unntak fra bl.a. kommuneloven og IKS-loven er fastsatt

Midlertidig lov om unntak fra kommuneloven, IKS-loven og partiloven (tiltak for å avhjelpe konsekvensene av utbruddet av Covid-19) med ikrafttredelse fra 17.04.2020 er vedtatt, og oppheves 16.09.2020.
Den midlertidige loven omhandler blant annet:

  • utvider fristene for regnskapsrevisor og årsregnskapene og -beretningene 2019 - § 5
  • åpner for fjernmøter i IKS'er, - § 4
  • og lemper på valgbarheten til kontrollutvalget - § 2

Den midlertidige loven finner du her: https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2020-04-17-27
Det er også gjort en midlertidig endring i forskrift om budsjett og regnskap interkommunale selskaper. Representantskapet i interkommunale selskaper får utsatt frist før 15. september 2020 til å fastsette regnskapet for 2019. Den midlertidige forskriften finner du her: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-04-17-806

Utgifter og tapte inntekter knyttet til korona

Fagkomiteen i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk behandlet på sitt møte den 31.3.20 hvilke konsekvenser korona viruset får for kommuneregnskapet og årsberetningen.

Fagkomiteen sluttet seg til at det ikke er nødvendig å gjøre endringer i regnskapet for 2020 på bakgrunn av den oppståtte situasjonen. Det kan være grunn for å si noe i årsberetningen, spesielt under omtalen av kommunens stilling og resultat. Dette gjelder spesielt kommuner som er eksponert mot markedssvingninger. Fagkomiteen mente det likevel ikke er nødvendig at de som har avlagt årsberetning før situasjonen med koronaviruset oppsto, må trekke den tilbake og avlegge ny årsberetning. Informasjonsbehovet overfor kommunestyret og andre løses like bra på andre måter.

Når det gjelder eventuelle regnskapsmessige problemstillinger som vil være aktuelle for 2020, er det for tidlig å si noe om dette.
Når det gjelder føring av de merutgifter kommunene får som følge av korona viruset i 2020 kommenterte departementet dette i samme møte. Konklusjonen er at inntekter og utgifter som relateres til koronasituasjonen skal rapporteres i KOSTRA på vanlig måte.

NKKs forslag til føring:

For at kommunene skal få ut økonomisk informasjon om inntekter/utgifter knyttet til korona bør man opprette et prosjektnummer med eventuelle under prosjektnummer dersom man ønsker å få informasjon om på hvilke funksjoner/tjenester de ulike inntekter/utgifter berører. 

Tapte inntekter knyttet til korona bør også vises ved å inntektsføre den inntekten man skulle ha hatt på sin opprinnelig funksjon og art og så utgiftsføre samme inntekt på samme funksjon art men med tillegg av prosjektnummer.

NKK informerer - Regnskapsinfo 2/20

3. april 2020

Regnskapsinfo

Regnskapsinfo sendes på e-post til medlemmer og tidligere kursdeltakere hos NKK.
Ønsker du å abonnere på e-post?


Klikk her

Forespørsel om frister i forbindelse med merverdiavgiftskompensasjon for kommunene

Vi fått følgende signaler på vår felles henvendelse fra KS, NKRF og NKK vedrørende revisors attestasjon av kommunenes krav om mvakompensasjon:
Fristen 14. april blir ikke utvidet, men at foreldelsesfristen for mvakompensasjon mest sannsynlig blir utsatt. Når det eventuelt blir bestemt vet vi ennå ikke, men det er antydet at det vil komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Men det tas alle forbehold med hensyn til om det vil skje og når det vil skje.

NKK informerer - Regnskapsinfo 1/20

31. mars 2020

Regnskapsinfo

Regnskapsinfo sendes på e-post til medlemmer og tidligere kursdeltakere hos NKK.
Ønsker du å abonnere på e-post?


Klikk her

Sentralisering av skatteoppkreveren stoppes i påvente av risikovurdering

NKK sendte mandag 30. mars brev til finanskomiteen med gjenpart til kontroll og konstitusjonskomiteen en ny henstilling om at arbeidet med sentralisering av skatteoppkreveren stilles i bero inntil saken er ordentlig utredet.
Les brevet

Rigsrevisionens notat om beretning om revisionen af statens forvaltning i 2018

Rapport av februar 2020 - les rapporten.

Legg spesielt merke til dette i rapporten:
Det fremgår på side 2 at restansene fortsetter å øke, med DK 9,6 mia. (NOK 13,4 mia.) i 2018 (rapporten s 2). Total restanse DK 118,2 mia. (NOK 165,4 mia.).

Interessant at de sier:
"Statsrevisorerne fandt det bekymrende, at Skatteministeriet ikke længere forventer at kunne afslutte oprydningen i november 2021, hvor fordringerne begynder at forælde".

Forespørsel om frister i forbindelse med merverdiavgiftskompensasjon for kommunene

Norges kommunerevisorforbund har på vegne av NKRF, KS og NKK sendte en forespørsel til Finansdepartementet om friser i forbindelse med merverdiavgiftkomensasjon for kommunene.

Les forespørselen

Høring – lov om midlertidige unntak fra kommuneloven, lov om interkommunale selskaper og partiloven

Kommunal og moderniseringsdepartementet foreslår en midlertid lov som gjør unntak fra kommuneloven mv. De midlertidige lovendringene skal avhjelpe negative konsekvenser av Covid-19-utbruddet.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 30.03.2020

Lenke til høring

NKK har avgitt følgende høring:
Det foreslås at fristen for å vedta årsregnskapet og årsregnskapet for 2019 utsettes til 15. september 2020. Dette er begrunnet med at revisjonsberetningsfristen utsettes med to måneder. Av den grunn mener NKK at fristen for å ferdigstille årsberetningen fra administrasjonen i kommunene, fylkeskommunene, kommunale foretak mv. bør utsettes med 1 mnd. Argumentasjonen er at de tiltakene som er satt i verk som følge av spredningen av Covid-19 forsinker alt arbeid som ikke er samfunnskritisk.

NKK har ellers ingen innvendinger til de forslag som fremmes av endringer.

Kommunesammenslåing – dokumentasjonkravet for merverdiavgiftskompensasjon

Som ledd i regionreformen har 119 kommuner med virkning fra og med 1. januar 2020 blitt redusert til 47 nye kommuner. Endring ved sammenslåing og deling av kommuner til en ny kommune reiser flere spørsmål knyttet til krav om kompensasjon av merverdiavgift på innkjøp de involverte kommunene foretok ved årskiftet 2019-2020.

Les mer

MVA tiltak som følge av Covid19

Regjeringen har foreslått to tiltak som gjelder merverdiavgift på grunn av Covid19: 1) Utsatt innbetaling av merverdiavgift som forfaller i april 2020 til 10. juni 2020, og 2) midlertidig reduksjon av lav avgiftssats fra 12 % til 8 %. Den 21. mars 2020 ble det under behandlingen i Stortinget enighet om tiltak nr. 1, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til tiltak nr. 2. Nedenfor kan du lese mer om dette.

Les mer

Utjevning av sosiale forskjeller og behovet for å revidere inntektssystemet for kommunene.  Del 2. Barnehagedekningen og etterspørselskriteriene Innbyggere med høyere utdanning og Barn 1 år uten kontantstøtte

I Kommunal Økonomi for april kommer artikkel 2 angående ovennevnte tema. Artikkelen støtter seg vedlegg, som legges ved denne regnskapsinformasjonen, og som det henvises til i artikkelen.

Les hele artikkelen
Vedlegg

NKK informerer - Regnskapsinfo 1/19

8. november 2019

Regnskapsinfo

Regnskapsinfo sendes på e-post til medlemmer og tidligere kursdeltakere hos NKK.
Ønsker du å abonnere på e-post?


Klikk her

Bevilgningsoversikter/økonomisk oversikt til økonomiplan/budsjett og regnskap fra 1. januar 2020 og oppdatering av regnskapsstandarder

Obligatoriske oppstillinger
Obligatoriske oppstillinger og opplysninger i økonomiplanen, årsbudsjettet og årsregnskapet., samt frister for oversendelse til departementet fremgår av kapittel 5 i ny gjeldende Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. fra 1. januar 2020.
Vedlagt følger avklaringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet angående disse obligatoriske oppstillinger, samt brev om avklaring føring av sosiale utlån

Andre avklaringer om obligatoriske oppstillinger:
Når byggelånsrenter inngår i anskaffelseskost, så hører også aktuell art med (selv om den ikke står i oversikten). Husk at det er reglene i budsjett- og regnskapsforskriften (+ gkrs) som avgjør regnskapsføringen og hvor utgifter mv. skal plasseres i oppstillingene.
I bevilgningsoversikten drift etter § 5-4 først ledd skal avskrivninger tas med i regnskapsoversikten. I økonomiplanen/årsbudsjettet kan man som det står i § 5-4 la være å ta med post 2 for avskrivninger, eventuelt sette posten til null.
Avskrivninger skal fortsatt fordeles på KOSTRA-funksjonene.
Oversiktene som er sendt ut er en hjelp/veiledning, men ikke nødvendigvis uttømmende hvilke KOSTRA-arter som skal tilordnes hvor.
Endring i regnskapsstandarder
Ny kommunelov og tilhørende budsjett- og regnskapsforskrift trer i kraft fra budsjett- og regnskapsåret 2020. GKRS oppdaterer de kommunale regnskapsstandardene, slik at disse er tilpasset ny kommunelov med forskrifter. De fire første standardene er nå omarbeidet og trer i kraft fra og med regnskapsåret 2020.
Følgende standarder er oppdatert nå:

Oppdateringen som er foretatt er i hovedsak en «teknisk oppdatering» i form av oppdatering av lov- og forskriftshenvisninger, oppdatering av begrepsbruk og endring av regnskapsmessige løsninger som skyldes realitetsendringer i ny kommunelov med forskrift. De øvrige standardene er under arbeid og forventes fastsatt i løpet av året.
KRS nr. 8 er nå fastsatt som endelig kommunal regnskapsstandard. I den endelige standarden er indikatorene for finansielle leieavtaler basert på den statlige regnskapsstandarden SRS 13 Leieavtaler, mens den foreløpige standarden var basert på NRS 14 Leieavtaler som gjelder i privat sektor. GKRS legger til grunn at de reviderte indikatorene ikke innebærer endringer med hensyn til hvilke leieavtaler som klassifiseres som finansielle. Standarden er tilpasset ny kommunelov med forskrift, og trer i kraft samtidig som disse bestemmelsene, dvs. f.o.m. regnskapsåret 2020.
KRS nr. 11 er nå fastsatt som endelig kommunal regnskapsstandard. Sammenlignet med den foreløpige standarden, er det foretatt en omstrukturering av standarden ved at det er skilt bedre mellom enklere forhold og mer kompliserte forhold. Videre er reglene om sikringsbokføring klargjort. Det er også utarbeidet flere nye eksempler. Standarden er tilpasset ny kommunelov med forskrift, og trer i kraft samtidig som disse bestemmelsene, dvs. f.o.m. regnskapsåret 2020.

NKK informerer - Regnskapsinfo 1/18

16. mai 2018

Regnskapsinfo

Regnskapsinfo sendes på e-post til medlemmer og tidligere kursdeltakere hos NKK.
Ønsker du å abonnere på e-post?


Klikk her

Slipper å lage justeringsavtaler ved overdragelse av vann- og avløpsanlegg ved sammenslåing og deling av kommuner.
Kommunene slipper å lage justeringsavtaler ved overdragelse av kommunale vann- og avløpsanlegg ved sammenslåinger og delinger av kommuner. Dette fremgår av revidert statsbudsjett som ble lagt fram 15. mai. Utdrag fra revidert statsbudsjett angående dette punktet er vedlagt.
Departementet foreslår at endringene blir satt i kraft straks og med virkning fra 1. januar 2017.
Les teksten fra revidert nasjonalbudsjett

NKK informerer - Regnskapsinfo 4/16

15. desember 2016

Regnskapsinfo

Regnskapsinfo sendes på e-post til medlemmer og tidligere kursdeltakere hos NKK.
Ønsker du å abonnere på e-post?


Klikk her

1. Skatteetaten innfører tvangsmulkt ved for sen levering 
Fra 1. januar 2017 kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt dersom skattepliktige eller tredjeparter ikke leverer pliktige opplysninger i tide.  For næringsdrivende som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold er det viktig å overholde leveringsfristene.
Når kan virksomheten få tvangsmulkt?
Første innlevering for de fleste næringsdrivende er omsetningsoppgaven for 6. termin 2016, som har frist 10. februar 2017. Blir den levert for sent, kan det ilegges tvangsmulkt. Det kan også ilegges tvangsmulkt dersom tredjepartsopplysninger som aksjonæregisteroppgave mv. ikke leveres i tide. Fristene for disse er 20. og 31. januar 2017.
Tvangsmulkt kan ilegges hvis:

  • skattemeldingene leveres for sent (gjelder formues- og inntektsskatt (selvangivelse), merverdiavgift, særavgifter og melding om trekk)
  • tredjepartsopplysninger leveres for sent (for eksempel aksjonærregisteroppgave, informasjon fra boligsameier, informasjon om pass og stell av barn, data om verdipapirfond og innskudd, utlån og renter mv.)
  • det er åpenbare feil i opplysningene du har gitt
  • du har fått pålegg om bokføring, men ikke rettet deg etter dette

Hva er satsene for tvangsmulkt?
Tvangsmulkten følger rettsgebyret, som i 2017 er foreslått til kr 1 049,-.
Hvis du leverer skattemeldinger for sent, påløper det tvangsmulkt med 1/2 rettsgebyr (kr 524,50) per dag, maks 10 rettsgebyr (kr 54 250,-).
Hvis du leverer tredjepartsopplysninger for sent, påløper det tvangsmulkt med 2 rettsgebyr (kr 2 098,-) per dag, maks 10 rettsgebyr (kr 54 250,-).
For bokføringspålegg er tvangsgebyret 1 rettsgebyr per dag, maks kr 1 million. I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes høyere.
Hvordan får du beskjed om tvangsmulkten?
Skatteetaten sender ut et kombinert varsel og vedtak om at dersom opplysningsplikten ikke overholdes innen en ny frist, vil tvangsmulkten begynne å løpe.
Tvangsmulkt løper da til opplysningene gis, skattemyndighetene har fastsatt ved skjønn eller maksimal beløpsgrense er nådd. Du kan lese mer om tvangsmulkt i skatteforvaltningslovens §14-1 og på www.skatteetaten.no/tvangsmulkt.


2. Retting regnskapsinformasjon nr. 3/16
Når det gjelder innførsel fra Svalbard, Jan Mayen og norsk kontinentalsokkel:Se bort fra dette avsnittet. Informasjonen ble sendt ut noe prematurt, da det forsatt gjenstår noen avklaringer.
Det er gjort en presisering i vedlagte presentasjon, foil 10. Teksten på siste kulepunkt er endret til:Grunnlaget for utgående innførselsmerverdiavgift må registreres slik at det kan rapporteres i mva-meldingen. Grunnlaget kan for eksempel registreres på egen konto med motkonto. Det kan også føres til debet og kredit på en egnet resultatkonto med en særskilt mva-kode. 
Vi understreker at eksemplene i presentasjonen er nettopp det – eksempler.
Se presentasjon


3. SAF-T: senere ikrafttredelse
Standardformat for utveksling av regnskapsdata (SAF-T) vil ikke tre i kraft fra 1. januar 2017 som tidligere foreslått.
Les mer hos Skattetaten

NKK informerer - Regnskapsinfo 3/16

30. november 2016

Regnskapsinfo

Regnskapsinfo sendes på e-post til medlemmer og tidligere kursdeltakere hos NKK.
Ønsker du å abonnere på e-post?


Klikk her

1. Standard Audit File - Tax  - Begynnelsen på en ny tidsalder for regnskap, skatt, avgift og kontroll
Kommunale virksomheter må forberede seg på å foreta rapportering i henhold til bestemmelsene i SAF-T fra nyttår. Kommunene må også innrette seg etter rapporteringskravene i SAF-T på bakgrunn av følgende:

  • SAF-T er foreslått innført i bokføringslov- og forskrift ved ny § 7-8 i bokføringsforskriften. Med visse unntak vil ifølge forskriften enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven ha bokføringsplikt for den virksomhet som drives. I tillegg har alle som leverer kompensasjonsoppgave refusjonskrav etter kompensasjonslovens § 12 bokføringsplikt. Av dette kan vi utlede at både avgiftspliktig- og ikke-avgiftspliktig virksomhet i kommunene er omfattet av bokføringsreglene og således også av ny §7-8 i bokføringsforskriften
  • Dette blir også bekreftet gjennom at den nye standarden inneholder både standard momskoder så vel som standard kompensasjonskoder som er foreslått benyttet i SAF-T. MVA-kompensasjon er kun relevant for kommunene
  • Det presiseres for øvrig i Finansdepartementets høringsnotat at kommuner og fylkeskommuner også skal foreta bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger i tråd med bokføringsloven §3 til §14 og bokføringsforskriften kapittel 2 til 7, jf. Forsikrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) §2
  • Alle kommuner som leverer næringsoppgave, omsetningsoppgave eller kompensasjonsoppgave er omfattet av SAF-T.

2. Justeringsplikt og rett ved kommunesammenslåinger
av Ola Fredriksen, Deloitte Advokatfirma AS
Som en del av kommunereformen er det flere kommuner som har besluttet sammenslåing. I et tilfelle hvor det er besluttet sammenslåing har de berørte kommunene nylig tatt kontakt med Skattedirektoratet for å få avklart om kommunesammenslåingen er en såkalt justeringshendelse.
Bakgrunnen for henvendelsen er at det i mange kommuner foretas byggearbeider på kommunenes bygg til en kostnad på kr 500 000 eller mer inklusive merverdiavgift. Slike byggetiltak er etter merverdiavgiftsloven og kompensasjonsloven underlagt justeringsreglene.
Overdragelse av bygg hvor det er utført byggearbeider (påkostninger og ikke vedlikehold) til en anskaffelseskostnad på kr 500 000 eller mer, vil kunne utløse plikt til tilbakeføring av merverdiavgift. For å unngå tilbakeføringsplikt er det i lovverket åpnet for at overdrageren kan inngå justeringsavtale med mottakeren.
Skattedirektoratet har i den aktuelle saken kommet til at kommunesammenslåing er en overdragelse i merverdiavgiftslovens og kompensasjonslovens forstand slik at det må utarbeides justeringsavtaler og justeringsoppstillinger for å unngå at det må foretas justering.
Som følge av at spørsmålet er av stor betydning for kommunene har Skattedirektoratet fremlagt saken for Finansdepartementet til vurdering. Det må trolig påregnes noe tid før Finansdepartementet gir uttrykk for sin oppfatning av dette spørsmålet.
Temaet vil også bli omtalt i fremtidige utgaver av Kommunal økonomi.
Klikk her for å lese brevet fra SKD til Finansdepartementet.
3. Endringer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - kortsiktige lån
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte 2. november 2016 en endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften regulerer plassering av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen i kommuner og fylkeskommuner, kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunale samarbeid etter kommuneloven § 27.
Informasjonsbrev
Ny forskrift
4. Endringer i KOSTRA regnskapsrapportering fra 2017
Det er foretatt enkelte endringer i rapporteringsforskriften. Det er i tillegg gjort flere presiseringer i de enkelte funksjoner og arter i kontoplanveilederen for KOSTRA regnskapsrapportering. Vi viser til KOSTRA rapporteringsveilederen for 2017 for nærmere informasjon, se Regnskapsrapporteringen.
5. Innførselsmva og mva-melding:  Nyheter og avklaringer
Beregning og bokføring innførselsmva 
Vedlagt finner dere en utvidet veiledning til beregning og bokføring av innførselsmerverdiavgift, med flere eksempler.
Den inneholder også et utdrag av nye konti og mva-koder som utarbeides i forbindelse med SAF-T. Beskrivelsene av koder/konti i tidligere dokumentasjon har ikke vært presise nok, så de er nå forbedret.
Presentasjon – Innførselsmva og mva-melding – til eksternt nettverk
Denne presentasjonen gir en kort innføring i neste års nyheter på mva-området, og dere kan benytte den helt eller delvis overfor deres kunder og medlemmer.
Innførsel fra Svalbard, Jan Mayen og norsk del av kontinentalsokkel
Innførsel av varer fra Svalbard, Jan Mayen og norsk del av kontinentalsokkelen er fritatt for merverdiavgift. Denne innførselen skal føres i post 11 i skattemeldingen.
Når det gjelder varer fra Svalbard og Jan Mayen er fritaket begrenset til varer som er fanget, utvunnet eller tilvirket der. Er de ikke det, må post 9 eller 10 benyttes, og eventuelt fradragspostene 17 og 18.
Klager og refusjoner for uregistrerte virksomheter
Med uregistrerte virksomheter mener vi virksomheter som er uregistrert for merverdiavgift og/eller uregistrert for særavgift.
Dersom en uregistrert virksomhet skal klage på vedtak om merverdiavgift eller særavgift, må klagen sendes til Skatteetaten. Dersom klager ikke får medhold hos skattekontoret som behandler saken, går klagen videre til skatteklagenemnda (merverdiavgift) og Skattedirektoratet (særavgift).
Dersom virksomheten samtidig skal klage på vedtak om toll, må de sende en egen klage til Tolletaten.
Søknad om refusjon av mva eller særavgift sendes til Skatteetaten. Søknad om refusjon av toll sendes Tolletaten.
Når tollkreditten blir overflødig
Om tollkreditten benyttes bare til merverdiavgift, vil virksomheten få et brev om stenging av tollkreditten. De kan reservere seg mot stenging hvis de ønsker å beholde den for toll/særavgifter.
Vær oppmerksom på:

  • Tvangsmulkt ved forsinket levering
    Det kommer nye regler for ileggelse av tvangsmulkt ved forsinket levering av opplysninger til Skatteetaten. Disse reglene gjelder fra 1. januar, det vil si allerede ved levering av omsetningsoppgave for 6. termin 2016. Les mer på www.skatteetaten.no/tvangsmulkt
  • Deklarasjonsoversikt
    Tolletaten vil tilby en ny rapport i Altinn fra 2017. Deklarasjonsoversikten inneholder en oversikt over alle virksomhetens tolldeklarasjoner for en måned, og kommer første gang i februar 2017. Den vil ligge i "Skjema og tjenester", og kan hentes ut i formatene pdf eller xml. For å nå rapporten trenger man rollen "Regnskapsmedarbeider".

Vær klar over at rapporten ikke inneholder ferdig utregnet merverdiavgiftsgrunnlag eller merverdiavgift. Det står mer om rapporten i vedlagte presentasjon og på http://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/nytt-fra-direktoratet/tolldeklarasjonsoversikt-i-altinn/

NKK informerer - Regnskapsinfo 2/16

11. oktober 2016

Regnskapsinfo

Regnskapsinfo sendes på e-post til medlemmer og tidligere kursdeltakere hos NKK.
Ønsker du å abonnere på e-post?


Klikk her

1. Ny tolldeklarasjonsoversikt i Altinn

Nå har Toll oppdatert sine nettsider med informasjon om ny tolldeklarasjonsoversikt i Altinn.

Det er viktig å presisere at denne ikke gjør beregningen. Mva-grunnlag og mva fremkommer ikke, kun statistisk verdi, toll og særavgifter. Det som dere kan bruke denne deklarasjonsoversikten til er å få avstemt om dere har fått inn alle tolldeklarasjoner, for deretter å kontrollere at de er riktig: De kan brukes for å beregne mva-grunnlag og mva.

Se:

http://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/nytt-fra-direktoratet/tolldeklarasjonsoversikt-i-altinn/

Det understrekes at regler for beregning ikke har endret seg med ny ordning. Man må fremdeles forholde seg til tolldeklarasjon som viktig dokumentasjon samt forholde seg til regler knyttet til tollverdi (Beregningsgrunnlag er tollverdi + toll og andre avgifter).

Beskrivelser av hvordan deklarere, beregne, bokføre og innrapportere mva-grunnlag og mva finner du her:

http://www.skatteetaten.no/mva-melding
Presentasjoner fra den eksterne samling skatteetaten hadde tidligere i år ligger her: http://www.skatteetaten.no/mva-kursholder

2. Statsbudsjettet 2017 – endringer i kompensasjonsloven

av Ola Fredriksen, Deloitte Advokatfirma AS
Regjeringen Solberg har lagt frem forslag til statsbudsjett for 2017. I statsbudsjettet er det varslet endringer i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven). Følgende endringer er foreslått:

  • Departementet foreslår at borettslag og eierseksjonssameier som har et botilbud som fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenesteproduksjon omfattes av kompensasjonsloven.
  • Det vil bli gitt forskriftsbestemmelser som regulerer vilkårene for hva som skal til for at borettslag og eierseksjonssameier blir kompensasjonsberettigede.
  • Konkurransebegrensningsbestemmelsen i kompensasjonsloven videreføres uendret. Etter Finansdepartementets syn er det ikke behov for å endre konkurransebegrensningsbestemmelsen for eventuelt ytterligere å utnytte handlingsrommet etter EØS-avtalen. Det fremheves samtidig at brukerbetaling skal være et mer sentralt kriterium i vurderingen av hva som anses som økonomisk aktivitet.
  • Det foreslås en presisering i kompensasjonsloven om at fylkeskommunale skoler ikke gis kompensasjon dersom internatdelen leies ut til andre enn skolenes egne elever.

De nærmere detaljene om endringsforslagene i statsbudsjettet kan leses her: http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2017/Dokumenter1/Budsjettdokumenter/Skatte--avgifts/Prop-1-LS-/Del-2-Narmere-om-forslagene/9-Merverdiavgift-kap-5521-post-70-/

3. NKK har sendt i høringssvar til NOU 2016:14 Ny kommunelov

NKK har avgitt uttalelse til økonomibestemmelsene i NOU 2016:14 Ny kommunelov.

Les NKKs høringssvar

4. NKK har sendt høringssvar til KRS 4

Les NKKs høringssvar

NKK informerer - Regnskapsinfo 1/16

5. oktober 2016

Regnskapsinfo

Regnskapsinfo sendes på e-post til medlemmer og tidligere kursdeltakere hos NKK.
Ønsker du å abonnere på e-post?


Klikk her

Viktig informasjon til alle virksomheter i kommunal sektor
Fra 2017 erstattes omsetningsoppgaven for merverdiavgift av mva-meldingen. Dette brevet tar for seg endringer som berører kommunene, og hvilke forberedelser kommunene må gjøre.
Endringer i regnskapet
Fra 1. januar 2017 må regnskapet føres med konti, mva-koder og regnskapssystem som er tilpasset det nye skjemaet. Dette er nødvendig for å få ut tall spesifisert på mva-meldingens nye og endrede poster.
Nye regler for merverdiavgift ved import
Fra årsskiftet kommer også ny ordning for merverdiavgift ved innførsel av varer. Alle som leverer omsetningsoppgaven i dag, det vil si de som er mva-registrerte, skal føre innførselsmerverdiavgift i mva-meldingen.
Denne ordningen medfører også at kommunen/enheten selv må beregne, bokføre, dokumentere og rapportere innførselsmerverdiavgift ut fra tolldeklarasjonen mv. Dette krever ny kompetanse og nye rutiner.
Ingen endringer i regler for kompensasjon ved vareinnførsel
All vareinnførsel til en mva-registrert kommune skal innberettes i mva-meldingen – også anskaffelser til ikke-avgiftspliktig del av virksomheten. Kommunen kan etter vanlige regler kreve mva-kompensasjon for påløpt innførselsmerverdiavgift.
Når kommunen ikke er mva-registrert
I noen kommuner er hovedenheten ikke mva-registrert. Dette gjelder f eks Oslo kommune.
Noen av enhetene i Oslo kommune er likevel mva-registrert. Disse mva-registrerte enhetene med sine underenheter og organisasjonsledd leverer omsetningsoppgave i dag, og de skal levere den nye mva-meldingen fra 2017. Disse skal også beregne, bokføre og rapportere merverdiavgift på innførsel av varer etter nye regler.
Dersom hovedenheten i Oslo kommune importerer varer, skal innførselsmerverdiavgiften som før rapporteres i tolldeklarasjonen og betales ved grensepassering. Det er fordi hovedenheten ikke er registrert for merverdiavgift og omfattes dermed ikke av nye regler.
Når kommunen er mva-registrert
I de fleste kommuner er hovedenheten mva-registrert selv. Dette gjelder f eks Bergen kommune.
Alle underenheter og organisasjonsledd som er knyttet til Bergen kommune i Merverdiavgiftsregisteret og Enhetsregisteret er da omfattet av mva-registreringen. Dette gjelder også kommunale foretak. At en underenhet har særskilt regnskap spiller ingen rolle.
Bergen kommune med alle underenheter og organisasjonsledd skal dermed beregne, bokføre og rapportere merverdiavgift på innførsel av varer etter nye regler.
Viktige forberedelser høsten 2016

  • Sørg for at regnskapssystemet er oppdatert og satt opp med nye konti og mva-koder. Om systemleverandør ikke har gitt informasjon, ta kontakt med dem.
  • Informere berørte ansatte om endringer i bokføringsforskriften.
  • Informere berørte ansatte om ny ordning for innførselsmerverdiavgift.
  • Sikre tilstrekkelig kompetanse for å beregne, bokføre, dokumentere og rapportere innførselsmerverdiavgift, og utarbeide nye rutiner.

Mer informasjon hos Skatteetaten: www.skatteetaten.no/mva-melding
For konkrete spørsmål kan du kontakte odin@skatteetaten.no

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle