/Kommunal Finanshåndbok

Betraktninger rundt sammensetningen av en langsiktig investeringsportefølje

Det kan være interessant å se litt nærmere på livsforsikringsselskapenes aktivasammensetning og avkastning over de seneste år. Dette fordi livselskapene har en betydelig utfordring i det å både drive langsiktig forvaltning av personforsikringsmidler samtidig som de hvert år må sørge for en minimumsavkastning i h. t. rentegarantien. Denne utfordringen kan langt på vei sammenlignes med den utfordringen kommunene står overfor når de skal forvalte langsiktige finansielle midler: finansformuen skal holdes inntakt i realtermer samtidig som en viss årlig minimumsavkastning skal komme kommunens drift til gode.


Publisert: 6. februar 2015

Utvikling i livsforsikringsselskapenes balanse (kilde: Kredittilsynet)
utvikling_livsforsikringsselskapende_balanse

Figuren viser utviklingen i andelen for utvalget aktivaklasser; aksjer og obligasjoner/sertifikater (omløpsmidler), samt obligasjoner klassifisert som ”hold til forfall” i perioden 1993 - 2008.

På grunn av redusert evne til å bære risiko (risikoen for ikke å kunne møte rentegarantien) ble selskapene tvunget til å redusere sine aksjeandeler i 2001 og 2002 og i 2008. Samtidig var det i 2002 og 2003 en sterk økning i investeringene i obligasjoner som skal holdes til forfall. Ved siden av disse aktivaklassene har livselskapene en eiendomsportefølje som over mange år har utgjort rundt 10 % av balansen.

Med en aktivasammensetning hvor anleggsobligasjoner og fast eiendom med langsiktige leieavtaler utgjør 30 til 40 % av forvaltningskapitalen, har selskapene sikret seg en avkastning på nesten halve balansen som (inntil videre) er høyere enn den garanterte renten. Det gir mulighet for å kunne ”tillate” at den resterende del av aktivamassen gir lav avkastning (renter i årene fremover?) eller varierende avkastning (aksjer?).

Utvikling i bufferkapital 2000 – 2008 (kilde: Kredittilsynet)

utvikling_i_bufferkapital

Hvilken erfaring kan vi trekke ut av dette som kan være nyttig for kommunene i deres forvaltning av langsiktige finansielle midler?

  • Anleggsobligasjoner vil stabilisere en porteføljes avkastning. Men det er selvfølgelig bare interessant med anleggsobligasjoner dersom det ”stabiliserte” nivået er høyt nok, med andre ord at obligasjonene er kjøpt med en ”løpende” avkastning som det er interessant å holde til forfall.
  • Eiendomsinvesteringer vil stabilisere en porteføljes avkastning. Kommunene bør derfor inkludere finansiell eiendom som en aktivaklasse i sin langsiktige portefølje.
  • Utenlandske aksje- og renteinvesteringer (dersom man ser bort ifra valutakursrisikoen) vil stabilisere en porteføljes avkastning. Det er imidlertid viktig at man i tillegg har en strategi for valutasikring.
  • Det som er en riktig strategi i det lange løp bør ikke alltid være like vellykket på kort sikt. Det vil likevel være riktig å legge opp en langsiktig strategi for forvaltning av langsiktige midler og ha med så få kortsiktige ”beskrankninger” som mulig.

Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle