Beregning av pensjonsutgifter ved tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager – Svarbrev fra KMD

Publisert: 22. april 2014
Kategori:
22. april 2014

Les brevet NKK sendte til Kommunal- og moderniseringsdepartementet her:

Det har i den senere tid vært diskusjon om hvilke pensjonsutgifter som skal legges til grunn ved beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det vises til sak i Sarpsborg kommune der kommunen har lagt til grunn særskilte pensjonsberegninger for ansatte i kommunale barnehager. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) påklaget vedtaket, og Fylkesmannen i Østfold ga kommunen medhold i saken. Videre har Utdanningsdirektoratet (Udir) i brev av 17.03.14 opphevet Fylkesmannens vedtak, og sier at det er kommunens regnskapsførte utgifter som skal legges til grunn i tilskuddsberegningen. Det er tydeligvis ulike meninger om hvordan kommunens pensjonsutgifter til barnehagene skal defineres. Vi vil derfor be om at det kommer klare og tydelige retningslinjer fra departementet når det gjelder dette. I den forbindelse mener vi at det må legges vekt på formålet med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, som i følge § 1 er:

Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd.

Hele hensikten med forskriften er altså at ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med de kommunale barnehager. Årsaken til at kommuner får egen pensjonsberegning for de kommunale barnehager er nettopp for å kunne behandle de ikke-kommunale barnehager likeverdig de kommunale. I den anledning vil vi vise til Telemarksforskings rapport til Udir. av februar 2014, «Finansiering av ikke-kommunale barnehager» der pensjon er omtalt spesielt. Her er utdrag fra rapportens kap. 4.1:

«Når reglene for hvordan pensjonskostnader skal regnskapsføres er såpass uklare, er det naturlig at det også blir stor variasjon i regnskapsføringen. Når vi da skal beregne det gjennomsnittlige nivået på pensjonskostnader i private barnehager, vil det uansett herske usikkerhet om det tallet som framkommer grunnet uklarhetene og variasjonen i hvordan pensjonskostnaden er ført.(….) (…..) Med forbehold om en viss usikkerhet om tallenes nøyaktige størrelse, er vår hovedkonklusjon omkring behandling av pensjonsutgifter at pensjonsordningene for kommunene og de private barnehagene er så forskjellige at de i realiteten er lite sammenlignbare. Mens kommunenes utgifter til pensjon ser ut til å være i størrelsesordenen 16-17-18 % av ordinær brutto lønn (drøyt 18 % i 2012), indikerer våre tall at pensjonskostnad for private barnehager i gjennomsnitt ligger på i underkant av 6 % av brutto lønn (i 2012). Det synes da lite rimelig å tildele driftstilskudd til private barnehager basert på en svært mye dyrere pensjonsordning enn den som benyttes i private barnehager. Dersom man lar kommunenes pensjonsutgifter inngå i beregningen av tilskudd per plass, vil tilskuddet innebære en systematisk overfinansiering i betydningen at det ikke finnes noen tilhørende ordinære driftsutgifter. En slik overfinansiering kan da enten gå til å dekke høyere driftsutgifter på andre områder – gi høyere kvalitet, bedre standard på lokaler eller inventar, bedre vilkår for ansatte (utenom pensjon) osv. Eller overfinansieringen vil gi økt lønnsomhet til eier i form av større overskudd (eller høyere lønn til aktiv eier, høyere betaling for tjenester i annet selskap kontrollert av eier osv.). Vi vil ikke tro at det er dette som er lovgivers intensjon med prinsippet om likebehandling av private og kommunale barnehager. Likebehandlingsprinsippet har trolig hatt som utgangspunkt at en privat barnehage bør få en finansiering som gjør det mulig å oppnå:

  • Lik bemanningstetthet per barn
  • Like brutto lønnsvilkår per årsverk (justert for ansiennitet)
  • Lokaler og uteområder av sammenlignbar størrelse og kvalitet
  • Lik mengde og kvalitet av annen type driftsmateriell, inventar, leker osv.

Kort sagt ønsker man at en eksakt lik barnehage som de kommunale barnehagene kan drives av en privat eier. Men en eksakt lik barnehage kan drives av en privat eier til en noe lavere kostand per barn, siden pensjonskostnaden er systematisk lavere i en privat barnehage enn i en kommunal. Dermed bør finansieringen og tolkingen av «lik» etter vårt syn ta hensyn til denne systematiske nivåforskjellen.

Det er ikke bare en systematisk overfinansiering av de private barnehagene som er problematisk med dagens modell. En annen uheldig side er at de de kommunale pensjonsutgiftene varierer betydelig fra kommune til kommune. For 2012 har vi beregnet at disse varierer så mye som fra 6,21 % til 33,79 %, jf. Figur 4 i avsnitt 3.1. Det virker lite rimelig å la en så stor forskjell forplante seg rett inn i tilskuddsberegningen til den enkelte private barnehage rundt om i landet.» Vi ser her at Telemarkforsking vurderer at de private barnehagene blir overkompensert dersom Udir sin konklusjon blir opprettholdt. Dette vil da sannsynligvis være i strid med formålet til forskriften.

NKK har tidligere påpekt at regelverket for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager er komplisert og ressurskrevende. Denne saken er med på å underbygge dette, og vi vil igjen be om at departementet tar interdepartementalt initiativ til en ny gjennomgang av regelverket med mål om forenkling. Dersom kommunens pensjonsutgifter fortsatt skal danne grunnlag for tilskuddet til ikke-kommunale barnehager foreslår vi at det stilles krav om at barnehageansatte har en egen ordning i pensjonskassen. Vi har allerede egne ordninger på andre kommunalt ansatte, eks. sykepleiere og lærere, og derfor bør det la seg gjøre også for de ansatte i barnehagene.

Les også:

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle