/Kommunal Finanshåndbok

Bakgrunn

En forutsetning for at kommunene skal ha en mest mulig god og stabil tjenesteproduksjon over tid er å drive kostnadseffektivt og forvalte kapital og gjeld slik at de økonomiske rammene for frembringelse av tjenestetilbudet blir best mulig.


0606.0202.15151515
Publisert: 0606.0202.15151515

Kommunenes tjenesteproduksjon er bevilgnings- og ikke resultatstyrt, og kommunene har i prinsippet et evighetsperspektiv. Selv om det er en målsetting å oppnå balanse i de årlige driftsbudsjetter, skal fokuset være mot den langsiktige utviklingen av tjenesteproduksjonen.

Et annet forhold som påvirker kommunenes finansaktivitet og skiller mange kommuner fra ”resultatorienterte” bedrifter, er omfanget av finansaktiviteten. Mens bedrifter flest har en stor finanspassiva (relativt sett), men sjelden både stor finanspassiva og stor finansaktiva (da vil aktiva normalt bli brukt til å regulere ned passiva), har mange kommuner både betydelig finanspassiva og finansaktiva. Det som ofte kjennetegner kommunens finansaktiva er at disse har kommet til ved konvertering av anleggsaksjer til omløpsmidler.

Når kommunene stort sett ikke bruker disse sistnevnte midlene til nedbetaling av gjeld (og låner opp på nytt ved fremtidige investeringer), har dette sammenheng med virkemåten av det kommunalpolitiske system og samspillet med statens behov for overordnet styring, og ikke så mye med det at kommunen ser på finansforvaltning som en prioritert kommunal oppgave.

I lys av ovennevnte kan kommunens ”finansproduksjon” i praksis sammenlignes med tilsvarende aktivitet hos enkelte virkelig store bedrifter. Dette er bedrifter som gjennom sin historie og eierskap har et tilnærmet evighetsperspektiv for driften, samtidig som de har finansinvesteringer som et eget prioritert satsingsområde.

For denne type bedrifter er det sentralt at gjeldsforvaltningen understøtter stabiliteten i og eventuelt utvidelsen av produksjonsapparatet. Selv om det er rammebetingelsene for bedriftenes (les kommunens) hovedaktivitet som er klart viktigst for det økonomiske resultat, vil lave og forutsigbare nettofinanskostnader være en sentral tilleggsfaktor.

Den opprinnelige finansforskriften (Forskrift og kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, 5. mars 2001, nr 299) kom som et resultat at stadig større finansaktivitet innenfor kommunesektoren, bl. a. med bakgrunn i endringer i eierforholdene innenfor norsk energisektor.

Samtidig så vi en utvikling som innebar et stadig mer internasjonalt finansmarked og fremveksten av nye finansielle instrumenter.

Den utviklingen ”kuliminerte” med finanskrisen 2008/2009, og 9. juni 2009 fastsatte Kommunal- og regionaldepartementet ny og strammere finansforskrift for kommuner og fylkeskommuner. Den nye forskriften trer ikke i kraft før 1. juli 2010. På samme tidspunkt oppheves den gamle finansforskriften.

Dette innbærer at kommunene får tid til å områ seg og gis frist til 1. juli 2010 for å fastsette nytt finansreglement i tråd med den nye finansforskriften. Kommunene kan imidlertid fastsette nytt finansreglement og innrette finansforvaltningen i tråd med den nye forskriften også før dette tidspunktet.


Tilbake

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle