For kommunene

KOSTRA-rapportering for regnskapsåret 2020, presisering angående konsolidert regnskap

SSB har fått noen spørsmål fra kommuner om levering av konsolidert regnskap som indikerer behov for presisering i tillegg til veiledningen som er gitt i oppslagsheftet til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap .

Vi ber dere derfor om å videreformidle følgende til de som jobber med innsending av KOSTRA kommuneregnskap:

  • Kommunene skal sende inn både kommunekasseregnskap på skjema 0A og 0B og konsolidert regnskap på skjema 0M og 0N. Jamfør KOSTRA-forskriften § 5 .
  • Kommuner som ikke har kommunale foretak (KF), lånefond eller interkommunale samarbeid som ikke er egne rettssubjekt, det vil si: kommuner som ikke har noe å konsolidere, må likevel sende inn konsolidert regnskap på skjema 0M og 0N. Kommuner som ikke har enheter å konsolidere vil da ligge med samme regnskapstall for konsolidert som for kommunekasse.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker at alle kommuner skal være med i våre statistikkbanktabeller for konsolidert regnskap. For rent praktisk å få til dette, må vi be kommunene om dette som nok oppleves som unødvendig dobbeltarbeid. SSB har ikke oversikt over hvilke kommuner som til enhver tid ikke har enheter å konsolidere, og vil dermed ikke kunne gjøre denne jobben selv.

For disse kommunene, vil man kunne benytte kommunekassefilene 0A og 0B som utgangspunkt for konsolidertfilene 0M og 0N. Ved søk/erstatt kan man så endre skjemanummer fra 0A til 0M og fra 0B til 0N samt endre kontoklassene fra 0 til 4 og fra 1 til 3 i bevilgningsfilen 0M og fra kontoklasse 2 til 5 i balansefilen 0N.

Nærmere informasjon om filoppbyggingen for konsolidert regnskap, finner man i kapitlene 1.3 og 2.1 i oppslagsheftet til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap .

Kommunene kan også sende eventuelle spørsmål om filoppbygging mv. til felles-postkassen for kommuneregnskap: kostra-kommuneregnskap@ssb.no .

For fylkeskommunene

SSB har fått noen spørsmål fra kommuner om levering av konsolidert regnskap som indikerer behov for presisering i tillegg til veiledningen som er gitt i oppslagsheftet til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap. Presiseringen vil også gjelde levering av fylkeskommuneregnskap.

Vi ber dere derfor om å videreformidle følgende til de som jobber med innsending av KOSTRA fylkeskommuneregnskap:

  • Fylkeskommunene skal sende inn både fylkeskommunekasseregnskap på skjema 0C og 0D og konsolidert regnskap på skjema 0P og 0Q. Jamfør KOSTRA-forskriften § 5 .
  • Fylkeskommuner som ikke har fylkeskommunale foretak (FKF), lånefond eller interfylkeskommunale samarbeid som ikke er egne rettssubjekt, det vil si: fylkeskommuner som ikke har noe å konsolidere, må likevel sende inn konsolidert regnskap på skjema 0P og 0Q. Fylkeskommuner som ikke har enheter å konsolidere vil da ligge med samme regnskapstall for konsolidert som for fylkeskommunekasse.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker at alle fylkeskommuner skal være med i våre statistikkbanktabeller for konsolidert regnskap. For rent praktisk å få til dette, må vi be fylkeskommunene om dette som nok oppleves som unødvendig dobbeltarbeid. SSB har ikke oversikt over hvilke fylkeskommuner som til enhver tid ikke har enheter å konsolidere, og vil dermed ikke kunne gjøre denne jobben selv.

For disse fylkeskommunene, vil man kunne benytte fylkeskommunekassefilene 0C og 0D som utgangspunkt for konsolidertfilene 0P og 0Q. Ved søk/erstatt kan man så endre skjemanummer fra 0C til 0P og fra 0D til 0Q samt endre kontoklassene fra 0 til 4 og fra 1 til 3 i bevilgningsfilen 0P og fra kontoklasse 2 til 5 i balansefilen 0Q.

Nærmere informasjon om filoppbyggingen for konsolidert regnskap, finner man i kapitlene 1.3 og 3.1 i oppslagsheftet til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap .

Fylkeskommunene kan også sende eventuelle spørsmål om filoppbygging mv. til felles-postkassen for fylkeskommuneregnskap i SSB: kostra-kommuneregnskap@ssb.no.

KOSTRA-tips

Kommuner og fylkeskommuner jobber i disse dager på spreng med KOSTRA-innrapportering,  blant annet på regnskap og spesielt det nye konsoliderte regnskapet som skal sendes inn.

Som en hjelp til å lage filene med konsolidert regnskap, ber vi dere videreformidle et «Søk/erstatt»-triks for å endre skjema-navn og kontoklasser fra kasse-filene til konsolidert-filer.

Nedenfor her er en forklaring, der det er vist eksempel (fiktivt regnskap) på bruk av Søk/erstatt for å endre fra skjemanavn fra 0A til 0M samt endre kontoklasse 1 til 3:

For å få opp Søk/erstatt-boksen, kan man klikke samtidig på tastene  Ctrl og H.

Marker hele feltet fram til og med kontoklassen (blå markering). Kopier feltet inn i både boksen for «Søke etter:» og boksen for «Erstatt med». Så endrer du bokstaven A til M og tallet for kontoklasse fra 1 til 3 i boksen for «Erstatt med:» Da kan du trygt klikke på knappen for «Erstatt alle», for de andre ett-tallene som for eksempel i beløpet 1328 vil ikke endres når det ikke samtidig har den samme formen som det som ligger markert med blått.

Samme operasjon gjøres for å endre fra kontoklasse 0 til 4.

Konsolidering av kommunekassens årsregnskap

Etter kommunelovens § 14-6 første ledd skal det utarbeides følgende årsregnskap:
a) regnskap for kommunekassen eller fylkeskommunekassen
b) regnskap for hvert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak
c) regnskap for annen virksomhet som er en del av kommunen eller
fylkeskommunen som rettssubjekt, og som skal ha eget regnskap i
medhold av lov eller forskrift
d) samlet regnskap for kommunen eller fylkeskommunen som juridisk
enhet.

Det har vært reist spørsmål om det er krav om å utarbeide regnskap etter bokstav d) dersom man ikke har regnskapsenheter etter bokstav b) og c). På dette spørsmålet svarer KMD følgende: «…kommuner med kun kommunekassen som regnskapsenhet, oppfyller regnskapsplikten etter § 14-6 første ledd ved å utarbeide kun ett årsregnskap.»

Men:

  • Det bør komme fram av regnskapsdokumentene og saksfremlegg til kommunestyret at dette årsregnskapet også tjener som kommunens konsoliderte årsregnskap
  • Krav om noteopplysning etter budsjett- og regnskapsforskriften § 10-4
  • Det må rapporteres til KOSTRA to ganger på hver sine "skjema". Dette for at SSB også skal kunne publisere konsoliderte regnskapstall, i tillegg til tall for kommunekassen. SSB svarer på eventuelle spørsmål om dette.

Svaret fra KMD:

Konsolidering av kommunekassens årsregnskap

Vi viser til epost 4.2.2021 om konsolidert årsregnskap for kommunene som ikke har andre regnskapsenheter enn kommunekassen.
Koml. § 14-6 første ledd bokstav d stiller krav om at kommunene skal utarbeide et konsolidert årsregnskap. Kravet om konsolidert årsregnskap bygger forutsetningsvis på at kommunen har organisert deler av kommunens virksomhet i kommunale foretak mv. I flere tilfeller er det ikke slik, og kommunens eneste regnskapsenhet er kommunekassen.

Lovens bokstav kan nok leses slik at kommuner som kun har kommunekassen som regnskapsenhet også skal utarbeide et eget konsolidert årsregnskap, selv om kommunen ikke har andre regnskapsenheter enn kommunekassen. Dette ville i praksis bety at det legges fram to like årsregnskap, eventuelt med noen ulike noteopplysninger utarbeidet ihht budsjett- og regnskapsforskriften § 10-4. Dette synes lite hensiktsmessig og heller ikke nødvendig for å fram den informasjonen til kommunestyret som er tiltenkt etter § 14-6 første ledd bokstav d.

Ut fra dette er vår vurdering at kommuner med kun kommunekassen som regnskapsenhet, oppfyller regnskapsplikten etter § 14-6 første ledd ved å utarbeide kun ett årsregnskap. Dette forutsetter imidlertid at det kommer klart fram at dette årsregnskapet også tjener som kommunens konsoliderte årsregnskap. Dette bør komme fram av regnskapsdokumentene og saksfremlegg til kommunestyret, i tillegg til at det gis noteopplysninger om dette. Når årsregnskapet også tjener som det konsoliderte årsregnskapet, blir det naturlig å legge til grunn at det må gis noteopplysninger etter budsjett- og regnskapsforskriften § 10-4. Eksempelvis vil dette ivareta informasjonshensynet for tilfeller der kommunen i foregående regnskapsår (eksempelvis 2020) hadde et kommunalt foretak som er tilbakeført til kommunekassen det aktuelle regnskapsåret (2021), jf. § 10-4 første ledd bokstav c. I tillegg kan det være aktuelt å gi ytterligere noteopplysninger etter § 5-15 første ledd.

Problemstillingen som er reist kan også være aktuell der regnskapet til interkommunalt politisk råd eller kommunalt oppgavefellesskap som utgangspunkt skal innarbeides i (kontor)kommunens konsoliderte regnskap, men der disse likevel utelates fra konsolideringen etter budsjett- og regnskapsforskriften § 10-3. Også i slike tilfeller vil kommunens konsoliderte årsregnskap kun bygge på kommunekassens regnskap. Våre vurderinger over gjelder på samme måte i slike tilfeller.

For øvrig gjør vi oppmerksom på at selv om innholdet i kommunekassens årsregnskap og konsolidert årsregnskap er det samme, må rapporteringen til KOSTRA skje to ganger på hver sine "skjema". Dette for at SSB også skal kunne publisere konsoliderte regnskapstall, i tillegg til tall for kommunekassen. SSB svarer på eventuelle spørsmål om dette.

Les brevet fra KMD

Veilederen til kontoplanen i KOSTRA for regnskapsåret 2021 ble publisert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider 05.11.2020,  og korrigert versjon ble publisert 15.12.2020.

Det gjøres oppmerksom på at det er foretatt ytterligere endringer i veilederen, og korrigert versjon per 29.01.2021 er publisert, se:

https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/kostra/regnskapsrapporteringen-i-kostra/id551573/

Endringsloggen på side 2 i veilederen gir oversikt over hva som er endret. Alle endringene er markert med rød tekst og dato for endring.

GKRS har sendt revidert rammeverk for kommuneregnskapet på høring.

Fra foreningens nettside:

I forbindelse med ny kommunelov er rammeverket for kommuneregnskapet nå revidert og sendes på høring. Det er også snart ti år siden rammeverket først ble fastsatt.

Ny kommunelov innebærer ingen vesentlige endringer i det kommunale regnskapssystemet. Kommuneregnskapet er et finansielt og bevilgningsorientert regnskap, med fokus på betalbare størrelser. Det meste av innholdet i de tidligere rammeverksnotatene er derfor videreført, og det er få materielle endringer. Det er imidlertid gjort en betydelig omredigering. Ved at de fire tidligere notatene er slått sammen til ett samlet dokument inndelt i tre deler.

  1. Rammeverk og grunnleggende prinsipper
  2. Den kommunale regnskapsmodellen
  3. Transaksjonstidspunktet

Rammeverket skal gi en overordnet beskrivelse av kommuneregnskapet og det faglige fundamentet for dette. Dette gir rammene for utvikling av løsninger på praktiske regnskapsspørsmål. Rammeverket er grunnlaget for standardsetting, og er retningsgivende for hvordan regnskapsstandarder skal forstås og anvendes.

Høringsfrist er 28. mai 2021

Av advokatene Cecilie Dyrnes og Ingrid B. Hatlo, EY

Finansdepartementet har i en tolkningsuttalelse av 18. desember 2020 kommet med avklaringer i forhold til kommunale svømmeanlegg og retten til kompensasjon. Tidligere har praksis vært svært streng i forhold til publikumssvømming mot vederlag, og Skatteetaten har nærmest automatisk lagt til grunn at dette er «økonomisk aktivitet». Finansdepartementet synes nå å åpne opp for en annen forståelse.

Økonomisk aktivitet til besvær
I 2008 fikk kompensasjonsloven en begrensing i samsvar med EØS-avtalens forbud mot ulovlig statsstøtte. EFTAs overvåkingsorgan ESA hadde før lovendringen konkludert med at utbetaling av kompensasjon kan utgjøre slik statsstøtte, og i årene som fulgte har det vært mye usikkerhet knyttet til både kulturbygg og svømmeanlegg.

Kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 fastsetter en begrensing for kommunenes rett til kompensasjon der det drives «økonomisk aktivitet» som kan være i konkurranse med andre aktører som ikke har rett til kompensasjon. Med «økonomisk aktivitet» menes virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. Virksomhet som etter sin art består i å levere varer og tjenester i et marked, vil i utgangspunktet anses som økonomisk aktivitet.

Etter at Skattedirektoratet i 2016 gav Kilden og Stavanger Konserthus i det alt vesentlige medhold i sine klager på etterberegning av betydelige millionbeløp, var det svømmeanleggene som skapte mest hodebry. Det vil si svømmeanlegg som ikke kvalifiserte som opplevelsessenter etter merverdiavgiftsloven.

Skatteetaten la nærmest automatisk til grunn at publikumssvømming mot betaling var å anse som økonomisk aktivitet. Dette medførte at mange kommuner fikk delvis kompensasjon, og dermed ikke fikk avlastet merverdiavgiften fullt ut på disse anleggene.

Skatteetatens praksis har vært for streng
Våre erfaringer er at Skatteetaten har lagt til grunn at publikumssvømming mot betaling er å anse som økonomisk aktivitet uansett hvor lave inntekter dette gir. Oppføring av et svømmeanlegg kan fort komme opp i 200-300 millioner kroner (netto), og i mange tilfeller mer. I tillegg påløper det løpende driftskostnader. Det sier seg selv at inntekter fra publikumssvømming blir ubetydelige i denne sammenheng.

Vi erfarer også at Skatteetaten i svært liten grad har lagt vekt på folkehelseperspektivet og kommunenes ansvar for fysisk aktivitet og fritidstilbud. Det forhold at svømmeanleggene har vært delvis finansiert av spillemidler er heller ikke vektlagt.

Skatteetaten har også i flere saker sammenlignet svømmeanlegg med f.eks. treningsstudioer og andre lokale treningstilbud.

Etter vår mening har praksis vært for streng, noe som har ført til at mange kommuner har fått for lite kompensasjon.

Nye takter fra Finansdepartementet
Finansdepartementet sier nå tydelig i sin nye tolkningsuttalelse at kommunenes oppkreving av betaling for en tjeneste ikke automatisk leder til at denne virksomheten utgjør økonomisk aktivitet. Departementet presiserer at man må vektlegge både formålet med og finansieringen av svømmetilbudet, men at finansiering ved publikumsbetaling vil være et tungtveiende moment for at det foreligger økonomisk aktivitet. Samtidig vises det til at de fleste svømmeanlegg er delvis spillemiddelfinansierte. Spillemiddelfinansieringen forutsetter at anleggene har som formål å tilby allmennheten svømming. Departementet skriver videre at kommunale svømmeanlegg i hovedsak benyttes til å utføre lovpålagte oppgaver innenfor svømme-, stupe- og livredningsoppgaver, og at publikumsbading normalt tilbys for å utnytte anleggets restkapasitet.

Departementet konkluderer med at et folkehelsetilbud som i det vesentligste finansieres av kommunene selv og ved spillemidler (og bare for en begrenset del av publikumsbetaling) vanskelig kan anses for å utgjøre økonomisk aktivitet. Dette presiseres ytterligere ved at departementet sier at det det har formodningen mot seg at det drives økonomisk aktivitet i de tilfellene der inntektene fra publikumsbading verken dekker investeringen eller driften og svømmeanlegget er delvis finansiert med spillemidler.

Men her tar departementet et forbehold om det vil være relevant å se hen til hvor mye tid og ressurser som brukes til publikumsbading sammenholdt med definerte offentlige oppgaver som f.eks. skolesvømming. Departementet uttaler at det ikke vil foreligge økonomisk aktivitet der svømmeanleggets restkapasitet utnyttes ved å tilby publikumssvømming mot begrenset vederlag. I dette ligger det en begrensing ved at man må se på hvor omfattende publikumssvømmingen er.

Departementer uttaler seg også om konkurransekriteriet, det vil si hvilke andre tilbud man skal sammenligne med. Det uttales at kommunale svømmeanlegg vil kunne være i konkurranse med private svømmeanlegg, f.eks. på hoteller. Slik vi ser det, utelukker departementet sammenligning med treningsstudioer o.l. da dette ikke er nevnt som en potensiell sammenligning.

Ikke helt fritt frem
Selv om Finansdepartementet nå åpner opp for en langt mindre streng fortolkning enn det som Skatteetaten har foretatt frem til nå, må det foretas en vurdering av det enkelte svømmeanlegg. Begrepet «restkapasitet» er ikke nærmere avgrenset, og dette åpner for et skjønn. Å utøve skjønn kan være vanskelig uten retningslinjer, og vi må regne med at det etter hvert vil komme signaler gjennom praksis.

Departementet viser til EU-kommisjonens nylige utkast til retningslinjer for offentlig støtte til idrettsanlegg. I dette utkastet er det signalisert en grense på 20 % for aktiviteter med brukerbetaling sett i forhold til anleggets kapasitet. Vi vet ikke om departementet vil legge seg på en slik linje, men det kan muligens være en pekepinn.

Uansett er det positivt at departementet nå har ryddet opp i den overordnede tilnærmingen.

Kan jeg korrigere?
Mange kommuner vil nå være i den situasjonen at de har fått for lite kompensasjon fordi man har innrettet seg etter Skatteetatens praksis. Som kjent, gir ikke kompensasjonsloven adgang til å korrigere til gunst med tilbakevirkende kraft. Men i skatteforvaltningsloven åpnes det for at Skatteetaten kan endre enhver skattefastsetting dersom det anmodes om det. Utfordringen er at krav på kompensasjon foreldes løpende. Men Finansdepartementet har myndighet til å frafalle foreldelsesinnsigelse.

I tolkningsuttalelsen sier departementet at de gir uttrykk for sitt generelle syn på gjeldende rett – og dette betyr for alle praktiske formål at Skatteetaten i flere saker har tolket reglene for strengt. Det vil da kunne være verd et forsøk på å ta saken opp igjen.

Veilederen til kontoplanen i KOSTRA for regnskapsåret 2021 ble publisert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider 05.11.2020.

I etterkant av publiseringen er det foretatt mindre endringer i veilederen, og korrigert versjon av veilederen er publisert, se https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/kostra/regnskapsrapporteringen-i-kostra/id551573/.

Oversikt over hvilke endringer som er gjort, finnes i endringsloggen på side 2 i veilederen. Alle endringene er markert med rød tekst og dato for endring. Det er blant annet presisert at utgifter til karantenehotell og til isolasjonsavdeling skal føres på henholdsvis funksjon 233 Annet forebyggende arbeid og 256 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud.

Departementet gjør oppmerksom på at det kan bli publisert flere endringer i veilederen til kontoplanen i KOSTRA for regnskapsåret 2021, som ikke blir omtalt i brev. Evt. endringer vil fremkomme av endringsloggen. Vi anbefaler derfor alltid å benytte den publiserte oppdaterte veilederen som oppslagsverk.

Med hilsen
Grete Lilleschulstad (e.f.)
fung.avdelingsdirektør

Charlotte Herje
seniorrådgiver

- Les den oppdaterte veilederen

Departementet har fastsatt ny økonomiforskrift for sokn i Den norske kirke. Forskrift 8. desember 2020 nr. 2646 om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke er hjemlet i lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn § 14. Forskriften erstatter forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke fra 2003 hjemlet i kirkeloven. For regnskapsåret 2020 gjelder bare fristene i den nye forskriften, dvs. at regnskap og årsrapport skal følge tidligere forskrift, mens rapporteringen mv. skal skje innen de noe romsligere fristene i den nye forskriften.

Ny forskrift er i hovedsak en teknisk og redaksjonell oppdatering. Etter høringen er det bl.a. gjort følgende endringer:

  • plikt til å rapportere til SSB, jf. §§ 2 og 4 i KOSTRA-forskriften
  • revisjonsberetningen skal bare sendes til organet Kirkemøtet bestermmer når revisor gir negativ beretning eller ikke har grunnlag for å konkludere
  • rapporteringen på likestilling osv. er utvidet
  • avskrivningsperiodene er gjort veiledende.

Vi takker for bistand og synspunkter i arbeidet med å utarbeide den nye forskriften.
Med hilsen

Ellen Ur (e.f.)
avdelingsdirektør

Martin Hill Oppegaard
utredningsleder

- Les forskriften

KMD har svart Krødsherad kommune ang. renteinntekter og avsetning til investeringsfond.

Se svarbrev fra KMD

Veilederen innholder departementets forklaringer til de enkelte bestemmelsene i forskriften.

Veilederen erstatter de tidligere retningslinjene for beregning av selvkost (H-3/14).

Du finner veilederen er under. Den er også tilgjengelig på Kommunal- og moderniseringsdepartmentets nettsider www.regjeringen.no/kmd under temaet kommuneøkonomi.

KMD gjør spesielt oppmerksom på følgende bestemmelser i selvkostforskriften. Her skiller løsningene seg fra løsningene i de tidligere retningslinjene og/eller fra løsningene i forslaget (høringsutkastet) til den nye selvkostforskriften.

1. Investeringskostnadene skal som hovedregel fordeles over den tiden investeringene forventes å være i bruk, men kan fortsatt også fordeles over den regnskapsmessige avskrivningstiden, jf. forskriften § 5 tredje ledd.
De maksimale avskrivningstidene i kommuneregnskapet er for øvrig endret fra og med regnskapsåret 2020, jf. forskrift 7.6.2019 nr. 714 om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.

2. Kostnader til administrativ ledelse, folkevalgte organer etter kommuneloven § 5-1 eller eierorganer skal ikke inngå i selvkost, jf. forskriften § 4 tredje ledd.
Eierorganer vil være generalforsamlingen i et aksjeselskap (AS), representantskapet i et interkommunalt selskap (IKS), representantskapet i et kommunalt oppgavefellesskap etter kommuneloven kapittel 2019 og andre organer hvor kommunen utøver sin myndighet som eier eller deltaker i selskapet eller samarbeidet.

3. Hvis det gjort en feil i beregningen som medfører at samlet selvkost har blitt for lavt, skal feilen ikke tas inn som en kostnad i selvkost, jf. forskriften § 7 andre ledd.
Gebyrgrunnlaget kan altså ikke økes i etterkant. Dette gjelder imidlertid ikke for avfallsgebyrer etter forurensningsloven § 34 første ledd, der det er krav om full kostnadsdekning.
Hvis feilen derimot har medført at samlet selvkost i foregående år har blitt beregnet for høyt, skal feilen rettes opp i etterkant.

4. Underskudd for gebyrer etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven eller matrikkellova kan ikke framføres til senere år, jf. forskriften § 8 fjerde ledd.

Følgebrev

Veileder til selvkostforskriften

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har publisert forklaringer til standard kontoplan for regnskapsrapporteringen i KOSTRA for regnskapsåret 2021

Styret i GKRS har fastsatt KRS nr. 14 Konsolidert årsregnskap som foreløpig standard. Standarden omhandler utarbeidelse av konsolidert årsregnskap i kommuner og fylkeskommuner, og var på høring våren 2020. Innkomne høringsuttalelser er gjennomgått av GKRS.

Det konsoliderte årsregnskapet skal vise kommunen eller fylkeskommunen som én økonomisk enhet. For å ivareta dette er det i standarden lagt stor vekt på at resultatene i det konsoliderte årsregnskapet, spesielt netto driftsresultat, skal være uavhengig av kommunens organisering.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig fastsatt endringer i budsjett- og regnskapsforskriften § 10‑1 andre ledd, slik at plikten til å eliminere interne transaksjoner skal fravikes når det følger av god kommunal regnskapsskikk. Denne endringen i forskriften åpner for elimineringsunntak som innebærer at KRS nr. 14 er harmonisert med KOSTRA-rapporteringen.

Standarden trer i kraft fra og med regnskapsåret 2020.

Les standarden her

Les oversendelsesbrevet her

ANONNSØRER

chevron-downmenu-circlecross-circle