Figuren under viser forskjellige måter for å organisere kommunal økonomisk aktivitet
Finansforskriften gjelder ikke for interkommunale selskaper eller aksjeselskaper hvor kommuner kan være helt eller delvis eiere. Den gjelder heller ikke for stiftelser.
Gjennom de senere år har kommunene i økende grad gått inn i økonomisk aktivitet som i sitt virke er fritatt fra den vanlige styringsmodellen med utgangspunkt i politiske prosesser i folkevalgte organ. Isteden har en fått en selskapsmodell der ansvar og instruksjonsrett er lagt til selskapsorganer utenfor kommunens politiske og administrative organisasjon.
Slike organisasjonsmodeller svekker politisk ansvar og kontroll i det daglige. Et forhold er de tjenester som skal leveres som en del av kommunens helhetlige tjenestetilbud, et annet forhold er de økonomiske og finansielle utfordringer.
Dette er ofte selskaper/enheter med stor økonomisk omsetning og ofte også med en balanse med store finansielle verdier.
I og med at finansforskriften ikke gjelder for denne type selskaper/enheter er det viktig at kommunen som eier, overvåker at disse likevel driver en finansforvaltning som ligger innenfor kommunens økonomiske evne til å bære risiko.
En måte å overvåke dett på er å gjennomføre jevnlig forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige finansforvaltning (evt. av samlet risk management), inklusive helt eller delvis eide datterselskaper.
Av kommuneloven med forskrifter fremgår det at forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave i kommuner og fylkeskommuner. I henhold til § 9 i Forskrift om kontrollutvalg av 15.06.04, er det kontrollutvalget som skal påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon.